Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt nervøs Omplasseringshund som bjeffer på mannen og datteren i huset


Recommended Posts

Skrevet

Vi har overtatt en tispe på 6 år.
Hun har blitt veldig trygg på meg på bare noen dager. Hun oppsøker kos, hun følger meg overalt og lyder meg ganske bra.

Men ellers er hun ganske usikker og nervøs for det meste. Hun bjeffer for de fleste lyder og situasjoner.

Men det største problemet er at så fort samboer eller datter (13år) rører seg utenfor sofaen så bryter ******* løs...
Hun bjeffer helt hysterisk, og roer seg ikke føre de sitter i sofaen.
Da kan hun ligge på fanget deres og kose masse.
Men det virker som at så fort de reiser seg,kommer hjem eller entrer rommet så har hun "glemt"at hun kjenner de.

Hun er en veldig god hund, og jeg tror og håper at vi kan klare å bli trygg. Men, da må hun jo bli trygg på samboer og datteren først..
Vi har prøvd å ignorere utbruddene og belønne når hun er stille(selv om det har skjedd svært sjeldent)Vi har prøvd å irettesette henne, vi har prøvd å snakke med henne mens de reiser seg og gir godis, vi har prøvd at det er samboer som gir mat og går tur slik at hun skulle bli trygg på han..men ingenting virker som hjelper.
Så fort vi tror det er bittelitt fremgang, så er det akkurat som at hun har glemt både personen og det hun har lært så fort personen har satt seg igjen eller forlatt rommet og kommer tilbake igjen.

Jeg ønsker virkelig at vi skal klare dette og ikke måtte levere henne tilbake.
Men vi trenger noen tips til hvordan vi kan klare å komme oss litt videre.
 

Skrevet

Jeg har ikke så mange tips, men ville tatt kontakt med en trener fra adferdskonsulenter.no og fått hjelp med situasjonen hjemme hos dere, av en person som kan se og lese hunden der og da.

Du sier ingenting om hvor lenge dere har hatt henne, men hun trenger ihvertfall tid. Jeg ville for all del unngått å irettesette en utrygg hund i nytt hjem, men som du sier, variere på hvem som gir mat og går tur. Dere kan også gjerne trene litt enkle triks eller søk.

Er det forskjell på om du er til stede eller ikke? Hvordan var hunden i forrige hjem?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...