Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som har endret atferd


Kristinen
 Share

Recommended Posts

Hei,

Vi har en fuglehund på snart tre år som har endret seg siste tiden. Han er leken, ivrig, glad i både hunder og mennesker, kanskje litt for oppspilt til tider. Vi har jobbet med å være konsekvente i hilsninga, vi hilser på besøket først osv. Vi trener apport, innkalling og har vært ca 10 turer på jakt. 
For ca. 4 mnd siden reagerte hunden med å knurre og bite min far forsiktig når han skulle inn i hundeburdet på tur hjem. Det har aldri skjedd før. I dag har han igjen knurret og bitt forsiktig i min samboers hånd når han skulle flytte hunden til hundesenga. Min samboer forsøkte å kalle inn hunden, før han tok han forsiktig i halsbåndet. Han biter altså ikke, men han åpner munnen og viser tydelig at han ikke synes det er greit å bli tatt i halsbåndet. Jeg kjenner jeg blir veldig usikker på hva som er riktig håndtering. Vi bruker godbiter og ikke straff når vi trener, når vi korrigerer har det vært nok med tydelig nei! Hvordan ville dere håndtert dette videre? Han kan jo ikke bestemme hvor han skal ligge på natta/dagen. Han er forøvrig aldri på soverom eller i sofaen, men vi legger teppet hans på stua når vi er hjemme. 
 

Må innrømme at jeg har hatt lite tid til han i høst grunnet innspurt på studier, kan det være mangel på mentalt stimuli/relasjonstrening som skal til?  Har aldri opplevd dette med hundene vi har hatt før. Erfaringer og tips mottas med takk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Kristinen said:

Hei,

Vi har en fuglehund på snart tre år som har endret seg siste tiden. Han er leken, ivrig, glad i både hunder og mennesker, kanskje litt for oppspilt til tider. Vi har jobbet med å være konsekvente i hilsninga, vi hilser på besøket først osv. Vi trener apport, innkalling og har vært ca 10 turer på jakt. 
For ca. 4 mnd siden reagerte hunden med å knurre og bite min far forsiktig når han skulle inn i hundeburdet på tur hjem. Det har aldri skjedd før. I dag har han igjen knurret og bitt forsiktig i min samboers hånd når han skulle flytte hunden til hundesenga. Min samboer forsøkte å kalle inn hunden, før han tok han forsiktig i halsbåndet. Han biter altså ikke, men han åpner munnen og viser tydelig at han ikke synes det er greit å bli tatt i halsbåndet. Jeg kjenner jeg blir veldig usikker på hva som er riktig håndtering. Vi bruker godbiter og ikke straff når vi trener, når vi korrigerer har det vært nok med tydelig nei! Hvordan ville dere håndtert dette videre? Han kan jo ikke bestemme hvor han skal ligge på natta/dagen. Han er forøvrig aldri på soverom eller i sofaen, men vi legger teppet hans på stua når vi er hjemme. 
 

Må innrømme at jeg har hatt lite tid til han i høst grunnet innspurt på studier, kan det være mangel på mentalt stimuli/relasjonstrening som skal til?  Har aldri opplevd dette med hundene vi har hatt før. Erfaringer og tips mottas med takk. 


Dette kan være forskjellige ting.

1. En skadd eller syk hund vil ofte skjule smerten sin, men i situasjoner som krever håndtering vil den ofte gi tegn ved å trekke seg unna, dempe eller knurre/glefse. Det første jeg ville gjort var å ta han med til dyrlegen for en ordentlig sjekk. 

2. Halsband er ikke anbefalt til hunder fordi selv vanlige halsbånd kan forårsake ubehag og nakkeskader. Hvis hunden tidvis går i stramt bånd, at dere ofte drar i båndet for å få han til å gå dit dere vil, eller at en situasjon har oppstått hvor det har blitt et kraftig rykk (fall på isen, f.eks.) så kan dette gjøre vondt for hunden. Med det i minnet kan all berøring av halsbåndet kunne forårsake en reaksjon.

3. Men det trenger ikke være grunnet smerte! Mange hannhunder blir ikke "ordentlig" voksen før 2-3 års alder, og hvis han føler at han blir hersjet med så kan det hende at han først nå har blitt stor nok til å si i fra. Jeg anbefaler å trene veldig på at han skal klare det selv. Hvis det viser seg å være fysiske plager han har, så anbefaler jeg likevel trening på bil og natt etter han blir frisk.


Når hunden skal legge seg for natta, gi han enten godbit i senga eller kast en neve godbiter på gulvet, avhengig av hvor vanskelig han har det for å roe seg. Når han går inn i bilen, gi alltid godbit. Husk at belønningen må ha høyere verdi enn det han gir opp, så hvis han er gira etter tur så kan det hende han trenger noe ekstra godt i bilen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det meste over her. Og så synes jeg dere burde lære inn at hunden går til både seng og bilbur selv, uten at dere må inn fysisk og lede den.

Men alle tegn tilsier at her skjedde det noe som tråkket over grensene til hunden, ganske kraftig. Enten er håndteringen ubehagelig, eller det å oppholde seg dit dere vil ha hunden. Jeg ville brukt godbiter heller som over. Men få uansett hunden sjekket, gjerne av en fysioterapeut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere, ikke tenkt på at rykk på en tur kan assosieres! Hadde fall på isen med kraftig rykk i bånd, mulig han ble redd da. Vi bør kanskje ta halsbåndet av mer av enn det vi gjør. Han liker å ligge på plassen sin, går dit uoppfordret hver dag til vanlig ☺️ også siste dagene. Men tydelig at fysisk håndtering ikke går nå. Skal kontakte dyrlegen for sjekk! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...