Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Vi har en fuglehund på snart tre år som har endret seg siste tiden. Han er leken, ivrig, glad i både hunder og mennesker, kanskje litt for oppspilt til tider. Vi har jobbet med å være konsekvente i hilsninga, vi hilser på besøket først osv. Vi trener apport, innkalling og har vært ca 10 turer på jakt. 
For ca. 4 mnd siden reagerte hunden med å knurre og bite min far forsiktig når han skulle inn i hundeburdet på tur hjem. Det har aldri skjedd før. I dag har han igjen knurret og bitt forsiktig i min samboers hånd når han skulle flytte hunden til hundesenga. Min samboer forsøkte å kalle inn hunden, før han tok han forsiktig i halsbåndet. Han biter altså ikke, men han åpner munnen og viser tydelig at han ikke synes det er greit å bli tatt i halsbåndet. Jeg kjenner jeg blir veldig usikker på hva som er riktig håndtering. Vi bruker godbiter og ikke straff når vi trener, når vi korrigerer har det vært nok med tydelig nei! Hvordan ville dere håndtert dette videre? Han kan jo ikke bestemme hvor han skal ligge på natta/dagen. Han er forøvrig aldri på soverom eller i sofaen, men vi legger teppet hans på stua når vi er hjemme. 
 

Må innrømme at jeg har hatt lite tid til han i høst grunnet innspurt på studier, kan det være mangel på mentalt stimuli/relasjonstrening som skal til?  Har aldri opplevd dette med hundene vi har hatt før. Erfaringer og tips mottas med takk. 

Skrevet
5 hours ago, Kristinen said:

Hei,

Vi har en fuglehund på snart tre år som har endret seg siste tiden. Han er leken, ivrig, glad i både hunder og mennesker, kanskje litt for oppspilt til tider. Vi har jobbet med å være konsekvente i hilsninga, vi hilser på besøket først osv. Vi trener apport, innkalling og har vært ca 10 turer på jakt. 
For ca. 4 mnd siden reagerte hunden med å knurre og bite min far forsiktig når han skulle inn i hundeburdet på tur hjem. Det har aldri skjedd før. I dag har han igjen knurret og bitt forsiktig i min samboers hånd når han skulle flytte hunden til hundesenga. Min samboer forsøkte å kalle inn hunden, før han tok han forsiktig i halsbåndet. Han biter altså ikke, men han åpner munnen og viser tydelig at han ikke synes det er greit å bli tatt i halsbåndet. Jeg kjenner jeg blir veldig usikker på hva som er riktig håndtering. Vi bruker godbiter og ikke straff når vi trener, når vi korrigerer har det vært nok med tydelig nei! Hvordan ville dere håndtert dette videre? Han kan jo ikke bestemme hvor han skal ligge på natta/dagen. Han er forøvrig aldri på soverom eller i sofaen, men vi legger teppet hans på stua når vi er hjemme. 
 

Må innrømme at jeg har hatt lite tid til han i høst grunnet innspurt på studier, kan det være mangel på mentalt stimuli/relasjonstrening som skal til?  Har aldri opplevd dette med hundene vi har hatt før. Erfaringer og tips mottas med takk. 


Dette kan være forskjellige ting.

1. En skadd eller syk hund vil ofte skjule smerten sin, men i situasjoner som krever håndtering vil den ofte gi tegn ved å trekke seg unna, dempe eller knurre/glefse. Det første jeg ville gjort var å ta han med til dyrlegen for en ordentlig sjekk. 

2. Halsband er ikke anbefalt til hunder fordi selv vanlige halsbånd kan forårsake ubehag og nakkeskader. Hvis hunden tidvis går i stramt bånd, at dere ofte drar i båndet for å få han til å gå dit dere vil, eller at en situasjon har oppstått hvor det har blitt et kraftig rykk (fall på isen, f.eks.) så kan dette gjøre vondt for hunden. Med det i minnet kan all berøring av halsbåndet kunne forårsake en reaksjon.

3. Men det trenger ikke være grunnet smerte! Mange hannhunder blir ikke "ordentlig" voksen før 2-3 års alder, og hvis han føler at han blir hersjet med så kan det hende at han først nå har blitt stor nok til å si i fra. Jeg anbefaler å trene veldig på at han skal klare det selv. Hvis det viser seg å være fysiske plager han har, så anbefaler jeg likevel trening på bil og natt etter han blir frisk.


Når hunden skal legge seg for natta, gi han enten godbit i senga eller kast en neve godbiter på gulvet, avhengig av hvor vanskelig han har det for å roe seg. Når han går inn i bilen, gi alltid godbit. Husk at belønningen må ha høyere verdi enn det han gir opp, så hvis han er gira etter tur så kan det hende han trenger noe ekstra godt i bilen. 

Skrevet

Enig i det meste over her. Og så synes jeg dere burde lære inn at hunden går til både seng og bilbur selv, uten at dere må inn fysisk og lede den.

Men alle tegn tilsier at her skjedde det noe som tråkket over grensene til hunden, ganske kraftig. Enten er håndteringen ubehagelig, eller det å oppholde seg dit dere vil ha hunden. Jeg ville brukt godbiter heller som over. Men få uansett hunden sjekket, gjerne av en fysioterapeut.

Skrevet

Takk for svar dere, ikke tenkt på at rykk på en tur kan assosieres! Hadde fall på isen med kraftig rykk i bånd, mulig han ble redd da. Vi bør kanskje ta halsbåndet av mer av enn det vi gjør. Han liker å ligge på plassen sin, går dit uoppfordret hver dag til vanlig ☺️ også siste dagene. Men tydelig at fysisk håndtering ikke går nå. Skal kontakte dyrlegen for sjekk! 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...