Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en husky på fem år. Hun er verdens snilleste og roligste hund, og oppfører seg eksemplarisk på de aller fleste områder. 

Da vi hentet henne som valp viste hun tydelig tegn til stress og usikkerhet. Vi kjøpte henne fra en "oppdretter" som jeg ser nå i ettertid ikke var den mest seriøse. Hun har to søsken som jeg utifra sosiale medier opplever som trygge hunder, og mistenker at det kan ha skjedd noe med vår hund før vi fikk henne. Hun var minst i flokken. 

Uansett... Det har vært krevende å få henne trygg, men vi har i dag en relativt trygg hund vil jeg si - bortsett fra i noen situasjoner. 

Bilturer for eksempel pleide å være en drøm, men etter at kalipperen(?) røk, og det kom et høyt smell mens vi var ute å kjørte, har hun også blitt usikker der. Vi har prøvd alt, men har egentlig bare slått oss til ro med at hun er sånn. 

Hun er også utrygg hos veterinæren da hun hadde en dårlig opplevelse som valp. Kort fortalt så ringte jeg inn å fortalte dyrlegen at vi hadde en usikker hund, og at hun måtte ta det rolig. Når vi kom til timen ga hun blanke f i det vi hadde fortalt, og tok ikke hensyn til hunden i det hele tatt. 

Jeg hadde sikkert ikke trengt å fortalt alt dette, men jeg tenker også det er greit med en litt bakgrunnsinformasjon. 

I stressede situasjoner er det ingenting som får hun til å høre etter. Jeg kunne servert den diggeste maten i hele verden, og hun hadde fortsatt ikke brydd seg. 

Og det er der litt av problemet kommer inn. Fordi hun i noen situasjoner ikke bryr seg om godbiter i det hele tatt, så er hun vanskelig å trene. 

Jeg brukte mye tid med henne når hun var liten til bla. å gå pent i bånd. Min samboer derimot, som var helt ny med hunder tenkte ikke på dette, og lot hunden trekke og gå som hun ville. Jeg lot henne heller ikke hilse på andre hunder mens hun var i bånd, mens min samboer er en sosial mann og tok en prat med alle han møtte på, og lot henne hilse på alle. 

Vi har henne på en gård fra tid til annen (siden hun var valp) hvor hun løper fritt hele dagen med 20 andre hunder (forskjellige hunder hver gang - med noen faste). Vi har hatt veldig god nytte av å ha henne der, da det har gjort at hun går sammen med absolutt alle hunder hun har hilst på. De har også hester, katter mm. og dette har også gjort at hun er flink med alle dyr. 

Men på tur opplever jeg henne litt umulius. Til vanlig er ikke dette et problem, men nå som vi også skal ha med oss en til hund, så skulle jeg gjerne ønske at hun fungerte litt bedre. 

Det siste året har jeg jobbet mye med turgåing. Hun går nå pent i bånd, fot når jeg ber henne, og bak når jeg går ned bakker f.eks. Hun er ganske lærevillig, så fremt vi er alene. 

Jeg bruker både sele og halsbånd på tur, slik at jeg kan bytte over etter behov. Hun er jo tross alt en husky, og å trekke er en naturlig ting for henne, selvom hun stort sett bare trekker på gåtur frem til hun har gått nummer to :teehe:

Når vi møter andre hunder på tur har hun litt varierende oppførsel. Noen ganger går hun rett forbi uten å bry seg i det hele tatt, andre ganger legger hun seg ned og blir liggende til hunden har passert, og noen ganger ligger hun nede til hunden går rett ved siden av før hun hopper mot hunden. Hun glefser ikke, eller virker truende på noen måte, men hun tar sats og skal fram. 

I går var jeg ute med begge hundene. Vi møtte en dame med to store huskyer. Min husky la seg ned, og det samme gjorde den ene av hennes huskyer. Valpen vår satt på rompa og gjorde ikke stort ut av seg, men hun er nysgjerrig og har et stort ønske om å hilse på alle, og rykker seg derfor ikke av flekken når det kommer andre. Når jeg har henne alene kan jeg lett avlede med godteri, men det er vanskelig når jeg også har en hund som har låst seg i liggende stilling. 

Jeg tror vi begge fort skjønte at det var hun som måtte passere. Det var en ganske smal sti, men med stor nok avstand til at hundene ikke kom nære hverandre. 

Når hun passerer oss hopper begge hundene hennes mot oss på samme måte som min hund noen ganger gjør, og hun sliter med å holde de igjen. De knurrer og er helt gale. Min husky tar også sats mot de, og begynner å knurrer etter at de begynner å knurrer. Når de har passert så er det som at ingenting har hendt, og min hund tar sats den andre veien. Hun blir også litt boffete på valpen, som bare vil leke. 

Hvordan skal jeg klare å gjøre noe med dette når min hund ikke bryr seg om godbiter av noe slag? Dette er jo i det store og det hele ikke et problem for meg, men jeg ønsker jo en hund som kan passere andre hunder uten å bli helt kokko. Også med tanke på valpen, som jeg ikke ønsker at skal lære seg at det er riktig oppførsel i møte med andre hunder. 

Jeg opplever også at den eldste hunden har blitt litt beskyttende mot valpen - at hun hele tiden skal passe på, og at denne oppførselen har forverret seg. Ikke mye, men litt. 

Er det noe jeg kan gjøre? Eller er det evt. verdt å ta kontakt med en hundetrener av noe slag? 

Skrevet

Jeg hadde begynt å trene sammen med en hundeskole eller hundeklubb, og jeg hadde ikke tatt med valpen på tur med den voksne hunden. Valpen tar fort etter den voksne. Det blir litt jobb å gå med to hunder hver for seg, men jeg tror det er verdt det. 

  • Like 2
Skrevet

Det går an å lære inn godbiter og leker som belønning, og det går an å øke verdien på belønningen. Jeg har selv en det har vært "umulig" å belønne (spytter ut nystekte kjøttkaker på stuegulvet) og én som var interessert i mat, men ikke lek. Begge er i dag veldig belønnbare, selv om den yngste ikke er veldig på lek.

Uansett er dette såppas mye jobb at jeg ville fått hjelp av en trener til et opplegg. Du finner gode trenere på Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr, adferdskonsulenter.no

 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det går an å lære inn godbiter og leker som belønning, og det går an å øke verdien på belønningen. Jeg har selv en det har vært "umulig" å belønne (spytter ut nystekte kjøttkaker på stuegulvet) og én som var interessert i mat, men ikke lek. Begge er i dag veldig belønnbare, selv om den yngste ikke er veldig på lek.

Uansett er dette såppas mye jobb at jeg ville fått hjelp av en trener til et opplegg. Du finner gode trenere på Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr, adferdskonsulenter.no

 

Tusen takk for tips! 

Belønning i seg selv er ikke et problem. Alt av godbiter går ned på høykant. Jeg pleier å bruke pølsebiter når jeg skal fokusere på trening når vi går tur, og det er det beste hun vet. 

Men i stressede situasjoner, eller situasjoner hvor hun har noe annet som fanger hennes oppmerksomhet, så vil hun ikke ha noen ting - heller ikke pølse. 

Hun har alltid vært en stresset hund - fra vi hentet henne. Vi har trent mye, og vi har kommet utrolig langt - men nå føler jeg ikke at vi kommer noe lenger.. I hvert fall ikke uten hjelp. Alt det andre er ikke noe problem sånn egentlig, men den passeringen hadde jeg blitt glad for om vi fikk til. 

Men igjen, takk for tips. Jeg skal få kontaktet en trener som kan hjelpe oss. 

Skrevet
2 timer siden, Megmedhusky skrev:

Jeg hadde begynt å trene sammen med en hundeskole eller hundeklubb, og jeg hadde ikke tatt med valpen på tur med den voksne hunden. Valpen tar fort etter den voksne. Det blir litt jobb å gå med to hunder hver for seg, men jeg tror det er verdt det. 

Frem til nå har vi prøvd å gå med begge fordi jeg ser at begge har stor glede av det. Valpen går også mye lenger når eldstehunden er med. Men jeg ser jo nå at det kan ha en negativ påvirkning på valpen, så i dag har vi tatt hundene på tur hver for seg. De får leke i hagen når de ikke er på tur, så det går sånn sett greit. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...