Gå til innhold
Hundesonen.no

Solskinnshistorier epilepsi


Recommended Posts

Hei

jeg har et behov for å høre fra de som har gode historier med hund som har epilepsi.
 

Min hund (husky 5 år) har hatt noen anfall i livet sitt, men de har nå skjedd mer enn 1 gang i mnd så vet anbefalte å starte medisin. Så langt er hunden svært døsig, søvnig, ukoordinert og sjanglete, og jeg kjenner han ikke igjen. Han har kun stått på fenobarbital i 6 dager, og vet’n sier det kan være forbigående symptomer. 
 

Likevel er jeg svært nervøs og redd, hunden min er alt for meg. Jeg har slitt så mye med mye i livet mitt, og hunden min er min største støtte og beste venn. Vi tilbringer hver dag sammen, og han er alltid ved min side. 
Jeg prøver ikke å være hysterisk, men jeg er så redd han skal lide, ikke bli seg selv igjen eller bare dø, at jeg holder på å miste det helt. 
 

Så hvis det er noen her som har _gode_ historier omkring sin epileptiske hund, hadde det vært godt å lese nå. Takk ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Hei, 

Ser tråden er over et år, men svarer likevel! Jeg har en hund på tre og et halvt år. Hun ble diagnostisert med epilepsi tidlig våren 2023. Etter grundig loggføring og undersøkelser av stimuli og omstendigheter før og rundt anfall, har jeg avdekket hva som kan fremprovosere epileptiske episoder. Hun går på en lav dose phenoleptil 25 mg morgen og kveld, og er anfallsfri så lenge jeg holder henne unna det jeg vet kan føre til anfall. Hun ble dårlig de første to ukene på phenoleptil (som ventet), men når det gikk over stabiliserte det seg. Hun er akkurat som før, om enn med noen gram mer på kroppen pga. økt apetitt. Hunden kan leve et godt og normalt liv med epilepsi! Håper alt ordnet seg for dere. 
 

Endret av SiljeB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...