Gå til innhold
Hundesonen.no

Når stor hund biter liten hund


marim
 Share

Recommended Posts

Off.. hadde en kjip hendelse her i sta. Har en husky som i kveld beit min lille papillon. Papillonen spiste mat, vanligvis får de mat samtidig og det har aldri vært noe problem. 

Dette blir et langt innlegg, men håper noen orker å lese da jeg sårt trenger andres synspunkter...

I dag fikk huskyen mat først (skal nevnes at han er tidenes matvrak og i hans øyne blir det aldri nok mat, hadde nok spist til han spydde eller sprakk om han ikke ble begrensa). Papillonen fikk mat etterpå, da han var ute på tur i det huskyen fikk mat. Huskyen så da sitt snitt for å få noen gram ekstra mat, og løp bort til skåla hvor papillonen sto å spiste. Papillonen er jo en liten tøffing som tror han er stor, så han prøvde å protestere mot huskyen, og da tok huskyen å beit papillonen over kroppen flere ganger for å få de siste knuppene med tørrfôr. 

Jeg heiv meg over huskyen og reiv han unna. Alt var over på det jeg vil tippe var tre sekunder som føltes ut som en evighet. 

Papillonen slapp unna med et lite sår i nakken, smertestillende og en antibiotikakur. Kunne gått så mye verre mtp størrelsesforskjellen. Jeg er selvfølgelig fortvilt, og litt rysta.. trodde aldri huskyen hadde så ressursforsvar.. hadde hatt mer forståelse om det handla om kjøtt eller liknende, kanskje.. 

Samboer er helt bastant, han mener vi må omplassere huskyen pga at vi venter barn. 

Ja.. jeg ble skremt selv, og overraska over huskyen.. samtidig tenker jeg jo at ressursforsvar mellom hunder ikke er så uvanlig og kan skje med alle hunder. 

Huskyen er jo verdens snilleste kosebamse, aldri vist noe som helst tendenser til aggressivitet ovenfor verken voksne eller barn, selv når det er mat i bildet.

Jeg tenker at det er litt i overkant å tenke omplassering pga én hendelse med en annen hund? Vi har jo noen mnd på oss for den tobeinte lille ankommer, så tenker vi kan få kartlagt mye før den tid... 

Sånn per nå er jeg ikke redd for at han skal vise aggressive tendenser ovenfor mennekser.. Selvfølgelig må man jo aldri stole blindt på en hund, jeg er jo ikke naiv.. tror jeg. Hva er deres tanker? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med samboer, jeg hadde omplassert, og jeg hadde gjort det umiddelbart. Ikke nødvendigvis pga. baby, men fordi den andre hunden skal slippe å måtte forholde seg til en som angriper. Det kan godt være at ressursforsvar mellom hunder vanlig, men da kan de jo ikke bo sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har bitt en annen hund, og kan og vil gjøre det igjen gitt satt i en ressurssituasjon. Og med en liten i huset er det flere ressurser å passe på.

Jeg ville ikke et sekund være redd for at hunden skulle bite et menneske med vilje, stort eller lite, men personlig ville jeg heller ikke orket å måtte passe på to hunder og potensiell ressurskonflikt med barn i huset. Selv om den ikke vil bite barn med vilje kan det fort skje at barnet kommer mellom, der de vaser rundt med en bolle i handa eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generelt sett skiller hunder mellom andre hunder og mennesker med mindre de ikke er helt gode i hodet, så når det gjelder den delen så er jeg enig med Wilhelmina: her handler det ikke om baby, det handler om å beskytte den lille hunden.

Når det gjelder ressursforsvar generelt sett, så blir det litt som med angst: det er forskjell på redsel/engstelse og på diagnosen. Det ene er normalt, og det andre er en overdreven, irrasjonel adferd som påvirker funksjonsnivået. At en hund forsvarer en ressurs den eier fra en hund som stjeler er ikke "ressursforsvar," selv om det høres sånn ut. Den lille gjorde nettopp det, og det er normal adferd som man ser allerede fra valpestadiet.

Når vi snakker om ressursforsvar, så er det en problemadferd utover hva som er vanlig. Jeg vet egentlig ikke om jeg vil beskrive det den store gjorde som ressursforsvar heller. Det høres ut som at den ville stjele, og når den lille sa nei, så ble den store forbannet.

Tyveriet i seg selv er bekymringsverdig med tanke på baby, for de vifter jo gjerne med mat. Da må hundene ha respekt for at andre kan ha eierskap over ting, og selvkontroll er nødvendig. 

Når det gjelder den lille hunden, så er det bekymringsverdig at den store ikke har respekt for eierskap, og at det ble en så kraftig reaksjon fra den store. At hunder krangler en gang i blandt er ikke verdens undergang, men når de har forskjellig størrelse så er man avhengig av at den store er litt konfliktsky og dempende. Har hatt noen krangler opp i gjennom årene, og ingen har fått skade utover kloremerker. Mye lyd, bryting og vising av tenner, men ikke bitt.

Hvor gammel er hunden, forresten? Har de røket i hverandre før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...