Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Off.. hadde en kjip hendelse her i sta. Har en husky som i kveld beit min lille papillon. Papillonen spiste mat, vanligvis får de mat samtidig og det har aldri vært noe problem. 

Dette blir et langt innlegg, men håper noen orker å lese da jeg sårt trenger andres synspunkter...

I dag fikk huskyen mat først (skal nevnes at han er tidenes matvrak og i hans øyne blir det aldri nok mat, hadde nok spist til han spydde eller sprakk om han ikke ble begrensa). Papillonen fikk mat etterpå, da han var ute på tur i det huskyen fikk mat. Huskyen så da sitt snitt for å få noen gram ekstra mat, og løp bort til skåla hvor papillonen sto å spiste. Papillonen er jo en liten tøffing som tror han er stor, så han prøvde å protestere mot huskyen, og da tok huskyen å beit papillonen over kroppen flere ganger for å få de siste knuppene med tørrfôr. 

Jeg heiv meg over huskyen og reiv han unna. Alt var over på det jeg vil tippe var tre sekunder som føltes ut som en evighet. 

Papillonen slapp unna med et lite sår i nakken, smertestillende og en antibiotikakur. Kunne gått så mye verre mtp størrelsesforskjellen. Jeg er selvfølgelig fortvilt, og litt rysta.. trodde aldri huskyen hadde så ressursforsvar.. hadde hatt mer forståelse om det handla om kjøtt eller liknende, kanskje.. 

Samboer er helt bastant, han mener vi må omplassere huskyen pga at vi venter barn. 

Ja.. jeg ble skremt selv, og overraska over huskyen.. samtidig tenker jeg jo at ressursforsvar mellom hunder ikke er så uvanlig og kan skje med alle hunder. 

Huskyen er jo verdens snilleste kosebamse, aldri vist noe som helst tendenser til aggressivitet ovenfor verken voksne eller barn, selv når det er mat i bildet.

Jeg tenker at det er litt i overkant å tenke omplassering pga én hendelse med en annen hund? Vi har jo noen mnd på oss for den tobeinte lille ankommer, så tenker vi kan få kartlagt mye før den tid... 

Sånn per nå er jeg ikke redd for at han skal vise aggressive tendenser ovenfor mennekser.. Selvfølgelig må man jo aldri stole blindt på en hund, jeg er jo ikke naiv.. tror jeg. Hva er deres tanker? 

 

 

Skrevet

Enig med samboer, jeg hadde omplassert, og jeg hadde gjort det umiddelbart. Ikke nødvendigvis pga. baby, men fordi den andre hunden skal slippe å måtte forholde seg til en som angriper. Det kan godt være at ressursforsvar mellom hunder vanlig, men da kan de jo ikke bo sammen.

Skrevet

Han har bitt en annen hund, og kan og vil gjøre det igjen gitt satt i en ressurssituasjon. Og med en liten i huset er det flere ressurser å passe på.

Jeg ville ikke et sekund være redd for at hunden skulle bite et menneske med vilje, stort eller lite, men personlig ville jeg heller ikke orket å måtte passe på to hunder og potensiell ressurskonflikt med barn i huset. Selv om den ikke vil bite barn med vilje kan det fort skje at barnet kommer mellom, der de vaser rundt med en bolle i handa eller noe sånt.

Skrevet

Sånn generelt sett skiller hunder mellom andre hunder og mennesker med mindre de ikke er helt gode i hodet, så når det gjelder den delen så er jeg enig med Wilhelmina: her handler det ikke om baby, det handler om å beskytte den lille hunden.

Når det gjelder ressursforsvar generelt sett, så blir det litt som med angst: det er forskjell på redsel/engstelse og på diagnosen. Det ene er normalt, og det andre er en overdreven, irrasjonel adferd som påvirker funksjonsnivået. At en hund forsvarer en ressurs den eier fra en hund som stjeler er ikke "ressursforsvar," selv om det høres sånn ut. Den lille gjorde nettopp det, og det er normal adferd som man ser allerede fra valpestadiet.

Når vi snakker om ressursforsvar, så er det en problemadferd utover hva som er vanlig. Jeg vet egentlig ikke om jeg vil beskrive det den store gjorde som ressursforsvar heller. Det høres ut som at den ville stjele, og når den lille sa nei, så ble den store forbannet.

Tyveriet i seg selv er bekymringsverdig med tanke på baby, for de vifter jo gjerne med mat. Da må hundene ha respekt for at andre kan ha eierskap over ting, og selvkontroll er nødvendig. 

Når det gjelder den lille hunden, så er det bekymringsverdig at den store ikke har respekt for eierskap, og at det ble en så kraftig reaksjon fra den store. At hunder krangler en gang i blandt er ikke verdens undergang, men når de har forskjellig størrelse så er man avhengig av at den store er litt konfliktsky og dempende. Har hatt noen krangler opp i gjennom årene, og ingen har fått skade utover kloremerker. Mye lyd, bryting og vising av tenner, men ikke bitt.

Hvor gammel er hunden, forresten? Har de røket i hverandre før?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...