Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som viser dominansaggresjon


Nina8989
 Share

Recommended Posts

Trenger noe råd til min 4 år gamle pomeranian tispe. Hun viser tegn til dominansaggresjon og kan også bite når dette skjer.

Noen ganger utagerer hun av den minste ting, som at hun ikke har lyst til å gå tur og jeg skal ta på henne båndet. Hun kan også reagere på en negativ måte når hun blir skyvet ned fra sofa eller man skal «sjefe» over henne.

 

Hvordan skal man ta tak i dette? Noen gode råd?

usikker hvordan det skal håndteres når vi kommer oppi situasjonen hvor hun faktisk biter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke dominansaggresjon, dette er hunden som sier fra at den er ukomfortabel og usikker i situasjonen og forsvarer seg. For hver gang dette skjer får hun større behov for å forsvare seg.

Ta kontakt med en hundetrener som kan med språk og adferd (sjekk Norsk Adferdsgruppe for å finne noen nær deg). Du må lære deg å lese hunden og jobbe med tilliten mellom dere. Om dere ikke har gått kurs kan det også være en god start for å jobbe med tillit og samarbeid, bare pass på at kurset bruker belønningsbaserte metoder og ikke straff, det vil gjøre problemet enda verre.

Ta også gjerne turen til veterinær for å sjekke at hun ikke har vondt noe sted.

I første omgang bør du så langt som mulig unngå situasjoner der hun utagerer og biter. Lokk henne ned fra sofaen med godbiter eller en leke i stedet for å bruke fysisk makt.

Når dere skal på tur, bruker du halsbånd eller sele? Bruk gjerne en sele slik at hun ikke får stramming rundt halsen, og pass på at den sitter godt og komfortabelt på kroppen hennes. En dyrebutikk kan hjelpe med det om du er usikker. Om problemet er når du skal feste selve båndet ville jeg avledet med godbiter når du gjør akkurat et, dere må jo på tur.

Men søk hjelp så dere kan jobbe med selvtilliten til hunden og samarbeidet mellom dere og hundeholdet vil bli veldig mye bedre!

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd.

Jeg bruker sele når vi går på tur og det er ikke lenge siden hun var for full sjekk hos vetrinær.

Siste hendelse med utagering ble det brukt godbiter. Vi skulle på tur og jeg ropte på henne fra gangen for å ta på henne båndet. Hun viste tydelig at hun ikke ville, ved blant annet å legge seg på ryggen i stua.

Jeg ropte på henne igjen og hun kom. Ga henne så godbit, og da jeg skulle ta på henne båndet kom glefsingen. Veldig usikker hva jeg kunne gjort annerledes i denne situasjonen og det endte med at det ikle ble noe tur.

Det skal sies at dette ikke skjer hver dag, og er en god stund siden sist. Men jeg greier ikke å se hvorfor hun plutselig utagerer slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er hun i forhold til løpetid?

Det er nettopp dette en adferdsekspert kan hjelpe deg med, å se sammenhengen i adferden og hva som kan hjelpe for å løse problemet. På forumet kan du få hjelp med generelle råd som det over, men du får mer hjelp fra noen som kan se og vurdere hunden.

Spørsmålet er om et er tur, selen eller noe annet hun ikke vil. Og hvorfor. Og hva som skal til for å snu forventningene. Det vil nok kreve en del arbeid og tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller meg 100% bak Simira. Det er ikke dominans, og en adferdsspesialist som bruker belønningsbaserte metoder vil være til stor hjelp. 

Når det gjelder selen, så ville jeg kjøpt en ny, helt annerledes sele siden hun har fått negative assosiasjoner til den hun har. Noen hunder HATER å få en sele tredd over hodet, spesielt hvis den er trang. Der kan en brystsele med stor åpning eller step-in sele være løsningen. Det finnes også Y-seler som har har klips på hals og bryst, så man slipper å trekke den over hodet.

Når du skal trene inn bruken, så må du finne en supergod godbit. Leverpostei eller noe kjempegodt hun vanligvis ikke får. Da får hun godbit for å komme, godbit for å bli, godbit for hvert trinn i å ta på. Masse rolig skryt hele veien. 

Når det gjelder å få henne til å gå ned eller å sjefe med henne: ikke gjør det. Du må opparbeide tillitt og gi henne lyst til å arbeide med deg/dere. Jobb med deg selv om å aldri være streng eller sur, for akkurat nå vil det være veldig ødeleggende.

Å opparbeide tillit og samarbeidsvilje kan du gjøre ved å gjøre en øvelse på tilfeldige tidspunkt gjennom dagen, og i forskjellige situasjoner. Rop "kom" når du er et annet sted i huset, skryt, og si "vil du ha godbit?", også går dere sammen inn på kjøkkenet (hvor du har godbiter). Bare husk å del opp godbitene i veldig små størrelser, for hun må få mange ganger gjennom dagen.

Poenget med dette er at det ALLTID skal være koselig å være sammen med deg, og at hun opplever skryt og belønning selv for enkle ting. Det skal heller ikke være nødvendig å bruke fysisk makt (altså skyve henne ned eller plukke henne opp) for å få viljen din. Veldig mange små hunder opplever å bli sjefet med på den måten fordi det er enklere enn å trene, og fordi de er så søte at man gjerne vil plukke dem opp selv når hunden ikke vil.

Når det gjelder soving, så er den gode gamle regelen: "aldri forstyrr en hund som sover." Hvis du tillater hunden å være i hele sofaen, så må den få ligge i fred. Dersom det er et problem, så må du trene inn at hun ikke får være i sofaen, eller har eget hjørne i sofaen, og resten er off limits. Og som Simira sier: ved behov, bruk godbit til å lokke henne ned. Dette vil fungere mye bedre etter du har trent med godbiter en stund, og fått henne mer ivrig på å glede deg (på grunn av belønning). 

Dersom hun ikke er glad i godbitene, prøv masse forskjellig til du finner noe som fungerer. Eneste min spiser utendørs er leverpostei og makrell i tomat (på tube). Godbiten må alltid ha høyere verdi enn det hunden er opptatt av, enten det er selen eller sofaen.

Dette ble langt, men det er ting du kan gjøre uansett hva som ligger bak adferden. Det kan hende det tar tid, men du er viktig å jobbe konsekvent med dette. Lykke til, og hold oss gjerne oppdatert! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...