Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trenger noe råd til min 4 år gamle pomeranian tispe. Hun viser tegn til dominansaggresjon og kan også bite når dette skjer.

Noen ganger utagerer hun av den minste ting, som at hun ikke har lyst til å gå tur og jeg skal ta på henne båndet. Hun kan også reagere på en negativ måte når hun blir skyvet ned fra sofa eller man skal «sjefe» over henne.

 

Hvordan skal man ta tak i dette? Noen gode råd?

usikker hvordan det skal håndteres når vi kommer oppi situasjonen hvor hun faktisk biter. 

Skrevet

Dette er ikke dominansaggresjon, dette er hunden som sier fra at den er ukomfortabel og usikker i situasjonen og forsvarer seg. For hver gang dette skjer får hun større behov for å forsvare seg.

Ta kontakt med en hundetrener som kan med språk og adferd (sjekk Norsk Adferdsgruppe for å finne noen nær deg). Du må lære deg å lese hunden og jobbe med tilliten mellom dere. Om dere ikke har gått kurs kan det også være en god start for å jobbe med tillit og samarbeid, bare pass på at kurset bruker belønningsbaserte metoder og ikke straff, det vil gjøre problemet enda verre.

Ta også gjerne turen til veterinær for å sjekke at hun ikke har vondt noe sted.

I første omgang bør du så langt som mulig unngå situasjoner der hun utagerer og biter. Lokk henne ned fra sofaen med godbiter eller en leke i stedet for å bruke fysisk makt.

Når dere skal på tur, bruker du halsbånd eller sele? Bruk gjerne en sele slik at hun ikke får stramming rundt halsen, og pass på at den sitter godt og komfortabelt på kroppen hennes. En dyrebutikk kan hjelpe med det om du er usikker. Om problemet er når du skal feste selve båndet ville jeg avledet med godbiter når du gjør akkurat et, dere må jo på tur.

Men søk hjelp så dere kan jobbe med selvtilliten til hunden og samarbeidet mellom dere og hundeholdet vil bli veldig mye bedre!

  • Thanks 1
Skrevet

Takk for gode råd.

Jeg bruker sele når vi går på tur og det er ikke lenge siden hun var for full sjekk hos vetrinær.

Siste hendelse med utagering ble det brukt godbiter. Vi skulle på tur og jeg ropte på henne fra gangen for å ta på henne båndet. Hun viste tydelig at hun ikke ville, ved blant annet å legge seg på ryggen i stua.

Jeg ropte på henne igjen og hun kom. Ga henne så godbit, og da jeg skulle ta på henne båndet kom glefsingen. Veldig usikker hva jeg kunne gjort annerledes i denne situasjonen og det endte med at det ikle ble noe tur.

Det skal sies at dette ikke skjer hver dag, og er en god stund siden sist. Men jeg greier ikke å se hvorfor hun plutselig utagerer slik.

Skrevet

Hvor er hun i forhold til løpetid?

Det er nettopp dette en adferdsekspert kan hjelpe deg med, å se sammenhengen i adferden og hva som kan hjelpe for å løse problemet. På forumet kan du få hjelp med generelle råd som det over, men du får mer hjelp fra noen som kan se og vurdere hunden.

Spørsmålet er om et er tur, selen eller noe annet hun ikke vil. Og hvorfor. Og hva som skal til for å snu forventningene. Det vil nok kreve en del arbeid og tid.

Skrevet

Stiller meg 100% bak Simira. Det er ikke dominans, og en adferdsspesialist som bruker belønningsbaserte metoder vil være til stor hjelp. 

Når det gjelder selen, så ville jeg kjøpt en ny, helt annerledes sele siden hun har fått negative assosiasjoner til den hun har. Noen hunder HATER å få en sele tredd over hodet, spesielt hvis den er trang. Der kan en brystsele med stor åpning eller step-in sele være løsningen. Det finnes også Y-seler som har har klips på hals og bryst, så man slipper å trekke den over hodet.

Når du skal trene inn bruken, så må du finne en supergod godbit. Leverpostei eller noe kjempegodt hun vanligvis ikke får. Da får hun godbit for å komme, godbit for å bli, godbit for hvert trinn i å ta på. Masse rolig skryt hele veien. 

Når det gjelder å få henne til å gå ned eller å sjefe med henne: ikke gjør det. Du må opparbeide tillitt og gi henne lyst til å arbeide med deg/dere. Jobb med deg selv om å aldri være streng eller sur, for akkurat nå vil det være veldig ødeleggende.

Å opparbeide tillit og samarbeidsvilje kan du gjøre ved å gjøre en øvelse på tilfeldige tidspunkt gjennom dagen, og i forskjellige situasjoner. Rop "kom" når du er et annet sted i huset, skryt, og si "vil du ha godbit?", også går dere sammen inn på kjøkkenet (hvor du har godbiter). Bare husk å del opp godbitene i veldig små størrelser, for hun må få mange ganger gjennom dagen.

Poenget med dette er at det ALLTID skal være koselig å være sammen med deg, og at hun opplever skryt og belønning selv for enkle ting. Det skal heller ikke være nødvendig å bruke fysisk makt (altså skyve henne ned eller plukke henne opp) for å få viljen din. Veldig mange små hunder opplever å bli sjefet med på den måten fordi det er enklere enn å trene, og fordi de er så søte at man gjerne vil plukke dem opp selv når hunden ikke vil.

Når det gjelder soving, så er den gode gamle regelen: "aldri forstyrr en hund som sover." Hvis du tillater hunden å være i hele sofaen, så må den få ligge i fred. Dersom det er et problem, så må du trene inn at hun ikke får være i sofaen, eller har eget hjørne i sofaen, og resten er off limits. Og som Simira sier: ved behov, bruk godbit til å lokke henne ned. Dette vil fungere mye bedre etter du har trent med godbiter en stund, og fått henne mer ivrig på å glede deg (på grunn av belønning). 

Dersom hun ikke er glad i godbitene, prøv masse forskjellig til du finner noe som fungerer. Eneste min spiser utendørs er leverpostei og makrell i tomat (på tube). Godbiten må alltid ha høyere verdi enn det hunden er opptatt av, enten det er selen eller sofaen.

Dette ble langt, men det er ting du kan gjøre uansett hva som ligger bak adferden. Det kan hende det tar tid, men du er viktig å jobbe konsekvent med dette. Lykke til, og hold oss gjerne oppdatert! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...