Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som viser dominansaggresjon


Nina8989
 Share

Recommended Posts

Trenger noe råd til min 4 år gamle pomeranian tispe. Hun viser tegn til dominansaggresjon og kan også bite når dette skjer.

Noen ganger utagerer hun av den minste ting, som at hun ikke har lyst til å gå tur og jeg skal ta på henne båndet. Hun kan også reagere på en negativ måte når hun blir skyvet ned fra sofa eller man skal «sjefe» over henne.

 

Hvordan skal man ta tak i dette? Noen gode råd?

usikker hvordan det skal håndteres når vi kommer oppi situasjonen hvor hun faktisk biter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke dominansaggresjon, dette er hunden som sier fra at den er ukomfortabel og usikker i situasjonen og forsvarer seg. For hver gang dette skjer får hun større behov for å forsvare seg.

Ta kontakt med en hundetrener som kan med språk og adferd (sjekk Norsk Adferdsgruppe for å finne noen nær deg). Du må lære deg å lese hunden og jobbe med tilliten mellom dere. Om dere ikke har gått kurs kan det også være en god start for å jobbe med tillit og samarbeid, bare pass på at kurset bruker belønningsbaserte metoder og ikke straff, det vil gjøre problemet enda verre.

Ta også gjerne turen til veterinær for å sjekke at hun ikke har vondt noe sted.

I første omgang bør du så langt som mulig unngå situasjoner der hun utagerer og biter. Lokk henne ned fra sofaen med godbiter eller en leke i stedet for å bruke fysisk makt.

Når dere skal på tur, bruker du halsbånd eller sele? Bruk gjerne en sele slik at hun ikke får stramming rundt halsen, og pass på at den sitter godt og komfortabelt på kroppen hennes. En dyrebutikk kan hjelpe med det om du er usikker. Om problemet er når du skal feste selve båndet ville jeg avledet med godbiter når du gjør akkurat et, dere må jo på tur.

Men søk hjelp så dere kan jobbe med selvtilliten til hunden og samarbeidet mellom dere og hundeholdet vil bli veldig mye bedre!

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd.

Jeg bruker sele når vi går på tur og det er ikke lenge siden hun var for full sjekk hos vetrinær.

Siste hendelse med utagering ble det brukt godbiter. Vi skulle på tur og jeg ropte på henne fra gangen for å ta på henne båndet. Hun viste tydelig at hun ikke ville, ved blant annet å legge seg på ryggen i stua.

Jeg ropte på henne igjen og hun kom. Ga henne så godbit, og da jeg skulle ta på henne båndet kom glefsingen. Veldig usikker hva jeg kunne gjort annerledes i denne situasjonen og det endte med at det ikle ble noe tur.

Det skal sies at dette ikke skjer hver dag, og er en god stund siden sist. Men jeg greier ikke å se hvorfor hun plutselig utagerer slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er hun i forhold til løpetid?

Det er nettopp dette en adferdsekspert kan hjelpe deg med, å se sammenhengen i adferden og hva som kan hjelpe for å løse problemet. På forumet kan du få hjelp med generelle råd som det over, men du får mer hjelp fra noen som kan se og vurdere hunden.

Spørsmålet er om et er tur, selen eller noe annet hun ikke vil. Og hvorfor. Og hva som skal til for å snu forventningene. Det vil nok kreve en del arbeid og tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller meg 100% bak Simira. Det er ikke dominans, og en adferdsspesialist som bruker belønningsbaserte metoder vil være til stor hjelp. 

Når det gjelder selen, så ville jeg kjøpt en ny, helt annerledes sele siden hun har fått negative assosiasjoner til den hun har. Noen hunder HATER å få en sele tredd over hodet, spesielt hvis den er trang. Der kan en brystsele med stor åpning eller step-in sele være løsningen. Det finnes også Y-seler som har har klips på hals og bryst, så man slipper å trekke den over hodet.

Når du skal trene inn bruken, så må du finne en supergod godbit. Leverpostei eller noe kjempegodt hun vanligvis ikke får. Da får hun godbit for å komme, godbit for å bli, godbit for hvert trinn i å ta på. Masse rolig skryt hele veien. 

Når det gjelder å få henne til å gå ned eller å sjefe med henne: ikke gjør det. Du må opparbeide tillitt og gi henne lyst til å arbeide med deg/dere. Jobb med deg selv om å aldri være streng eller sur, for akkurat nå vil det være veldig ødeleggende.

Å opparbeide tillit og samarbeidsvilje kan du gjøre ved å gjøre en øvelse på tilfeldige tidspunkt gjennom dagen, og i forskjellige situasjoner. Rop "kom" når du er et annet sted i huset, skryt, og si "vil du ha godbit?", også går dere sammen inn på kjøkkenet (hvor du har godbiter). Bare husk å del opp godbitene i veldig små størrelser, for hun må få mange ganger gjennom dagen.

Poenget med dette er at det ALLTID skal være koselig å være sammen med deg, og at hun opplever skryt og belønning selv for enkle ting. Det skal heller ikke være nødvendig å bruke fysisk makt (altså skyve henne ned eller plukke henne opp) for å få viljen din. Veldig mange små hunder opplever å bli sjefet med på den måten fordi det er enklere enn å trene, og fordi de er så søte at man gjerne vil plukke dem opp selv når hunden ikke vil.

Når det gjelder soving, så er den gode gamle regelen: "aldri forstyrr en hund som sover." Hvis du tillater hunden å være i hele sofaen, så må den få ligge i fred. Dersom det er et problem, så må du trene inn at hun ikke får være i sofaen, eller har eget hjørne i sofaen, og resten er off limits. Og som Simira sier: ved behov, bruk godbit til å lokke henne ned. Dette vil fungere mye bedre etter du har trent med godbiter en stund, og fått henne mer ivrig på å glede deg (på grunn av belønning). 

Dersom hun ikke er glad i godbitene, prøv masse forskjellig til du finner noe som fungerer. Eneste min spiser utendørs er leverpostei og makrell i tomat (på tube). Godbiten må alltid ha høyere verdi enn det hunden er opptatt av, enten det er selen eller sofaen.

Dette ble langt, men det er ting du kan gjøre uansett hva som ligger bak adferden. Det kan hende det tar tid, men du er viktig å jobbe konsekvent med dette. Lykke til, og hold oss gjerne oppdatert! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...