Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Har en frøken av type puddel som ikke forstår konseptet av å tygge tørrfôr. Hun har alltid bare svelget det helt. Fra hun var valp var hun gal etter mat, og på grunn av dette fikk hun aldri alt på en gang, men en blanding av trening og litt om gangen. 

Nå prøver jeg med fôr som er litt større enn hva hun har hatt, men resultatet er at hun gir opp å tygge, eller hvis jeg tar oppi litt vann så svelger hun bare. Har prøvd semi-moist, og dette kan hun tygge. Hun tygger også bein, selv om hun ofte har bein en stund, men blir til slutt borte.

Har tatt det opp hos veterinær, uten å ha fått noe særlig innspill eller blitt noe klokere.

Hun får dagsposjonen sin i to omganger om dagen, slik at det sjelden blir problem ved at hun kaster opp pga måten hun spiser på, og ser ut til alt blir fordøyd. 
 

Men selv om det ser ut som det går greit, skulle jeg gjerne sett at hun kunne tygget maten sin av og til ?

Noen som har noen innspill?
 

Skrevet

Jeg regner med at tenner er grundig sjekket og problemer utelukket?

Har du prøvd å bløte opp fôret en stund før fôring, sånn utover å bare ha opp i litt vann? Da blir det forsåvidt semi-moist.

Råfôr/våtfôr?

Har du prøvd "aktiviseringsskåler" med knotter eller labyrinter i, som er laget for at hunden skal spise saktere?

Hva gjør hun når hun får godbiter på trening og tur, tygger hun dem?

Puddel er jo ofte småspist, så jeg tenker du skal være glad for at du har en som faktisk er interessert i maten. Mindre porsjoner, kanskje blandet med våtfôr eller råfôr hadde nok vært mitt første forsøk, eventuelt i aktiviseringsskål.

Skrevet

Hvorfor er det så viktig at de små tørrfôr- bitene tygges? Min tygger de sjeldent. Kan hende han tygger på de hvis jeg gir en og en bit (noe som skjer sjeldent, f.eks vel belønningsforing. Eller at jeg vil han skal spise saktere) Har aldri tenkt at det skal være et problem at for-bitene ikke tygges. 

Jeg svelger jo mat-biter jeg også (i varierende størrelser). Min mat må heller ikke være most, eller være mikrobiter.

  • Like 1
Skrevet

At de ikke tygger kulene som allerede er bite-sized tenker jeg at ikke burde være et problem? Mine første 4 slukte maten sin, og jeg trodde det var "normalen" i lang tid. Veldig praktisk i trening at godbitene forsvinner umiddelbart.

Bare vær obs på tyggebein. En del hunder som sluker mat og godbiter vil prøve å svelge større tyggeting. F.eks. syntes mine at en hel gulrot måtte tygges, men etter å ha spiste første halvdelen så synes de det var greit å sluke andre halvdelen. Det kan fort bli farlig.

 

Skrevet (endret)

Min forrige hund "inhalerte" også maten til hvert måltid. Det opplevdes ikke som noe problem utenom at han fikk en kule i vrangstrupen i ny og ne, men det hostet han fort opp igjen. Vi gikk etterhvert over til råfôr (av andre grunner) og serverte det ofte frossent i KONG eller lignende. Det fungerte også fint. 

Han jeg har nå tygger hver eneste kule i skåla og det er nesten et større problem i mine øyne ? Kan f.eks ikke bare mate han kjapt før vi skal dra noe sted, for han bruker gode 15 min på å bli ferdig med maten. 

Så lenge det ikke virker å være noe problem for hunden din å spise på denne måten (og den ikke gjør det fordi den har vondt i munnen) ville jeg sluttet å bekymre meg ?

Endret av bie
  • Like 1
  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...