Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddelfrøken som ikke tygger tørrfôr


MayaThePodle
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Har en frøken av type puddel som ikke forstår konseptet av å tygge tørrfôr. Hun har alltid bare svelget det helt. Fra hun var valp var hun gal etter mat, og på grunn av dette fikk hun aldri alt på en gang, men en blanding av trening og litt om gangen. 

Nå prøver jeg med fôr som er litt større enn hva hun har hatt, men resultatet er at hun gir opp å tygge, eller hvis jeg tar oppi litt vann så svelger hun bare. Har prøvd semi-moist, og dette kan hun tygge. Hun tygger også bein, selv om hun ofte har bein en stund, men blir til slutt borte.

Har tatt det opp hos veterinær, uten å ha fått noe særlig innspill eller blitt noe klokere.

Hun får dagsposjonen sin i to omganger om dagen, slik at det sjelden blir problem ved at hun kaster opp pga måten hun spiser på, og ser ut til alt blir fordøyd. 
 

Men selv om det ser ut som det går greit, skulle jeg gjerne sett at hun kunne tygget maten sin av og til ?

Noen som har noen innspill?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med at tenner er grundig sjekket og problemer utelukket?

Har du prøvd å bløte opp fôret en stund før fôring, sånn utover å bare ha opp i litt vann? Da blir det forsåvidt semi-moist.

Råfôr/våtfôr?

Har du prøvd "aktiviseringsskåler" med knotter eller labyrinter i, som er laget for at hunden skal spise saktere?

Hva gjør hun når hun får godbiter på trening og tur, tygger hun dem?

Puddel er jo ofte småspist, så jeg tenker du skal være glad for at du har en som faktisk er interessert i maten. Mindre porsjoner, kanskje blandet med våtfôr eller råfôr hadde nok vært mitt første forsøk, eventuelt i aktiviseringsskål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så viktig at de små tørrfôr- bitene tygges? Min tygger de sjeldent. Kan hende han tygger på de hvis jeg gir en og en bit (noe som skjer sjeldent, f.eks vel belønningsforing. Eller at jeg vil han skal spise saktere) Har aldri tenkt at det skal være et problem at for-bitene ikke tygges. 

Jeg svelger jo mat-biter jeg også (i varierende størrelser). Min mat må heller ikke være most, eller være mikrobiter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de ikke tygger kulene som allerede er bite-sized tenker jeg at ikke burde være et problem? Mine første 4 slukte maten sin, og jeg trodde det var "normalen" i lang tid. Veldig praktisk i trening at godbitene forsvinner umiddelbart.

Bare vær obs på tyggebein. En del hunder som sluker mat og godbiter vil prøve å svelge større tyggeting. F.eks. syntes mine at en hel gulrot måtte tygges, men etter å ha spiste første halvdelen så synes de det var greit å sluke andre halvdelen. Det kan fort bli farlig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund "inhalerte" også maten til hvert måltid. Det opplevdes ikke som noe problem utenom at han fikk en kule i vrangstrupen i ny og ne, men det hostet han fort opp igjen. Vi gikk etterhvert over til råfôr (av andre grunner) og serverte det ofte frossent i KONG eller lignende. Det fungerte også fint. 

Han jeg har nå tygger hver eneste kule i skåla og det er nesten et større problem i mine øyne ? Kan f.eks ikke bare mate han kjapt før vi skal dra noe sted, for han bruker gode 15 min på å bli ferdig med maten. 

Så lenge det ikke virker å være noe problem for hunden din å spise på denne måten (og den ikke gjør det fordi den har vondt i munnen) ville jeg sluttet å bekymre meg ?

Endret av bie
  • Like 1
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...