Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Har en frøken av type puddel som ikke forstår konseptet av å tygge tørrfôr. Hun har alltid bare svelget det helt. Fra hun var valp var hun gal etter mat, og på grunn av dette fikk hun aldri alt på en gang, men en blanding av trening og litt om gangen. 

Nå prøver jeg med fôr som er litt større enn hva hun har hatt, men resultatet er at hun gir opp å tygge, eller hvis jeg tar oppi litt vann så svelger hun bare. Har prøvd semi-moist, og dette kan hun tygge. Hun tygger også bein, selv om hun ofte har bein en stund, men blir til slutt borte.

Har tatt det opp hos veterinær, uten å ha fått noe særlig innspill eller blitt noe klokere.

Hun får dagsposjonen sin i to omganger om dagen, slik at det sjelden blir problem ved at hun kaster opp pga måten hun spiser på, og ser ut til alt blir fordøyd. 
 

Men selv om det ser ut som det går greit, skulle jeg gjerne sett at hun kunne tygget maten sin av og til ?

Noen som har noen innspill?
 

Skrevet

Jeg regner med at tenner er grundig sjekket og problemer utelukket?

Har du prøvd å bløte opp fôret en stund før fôring, sånn utover å bare ha opp i litt vann? Da blir det forsåvidt semi-moist.

Råfôr/våtfôr?

Har du prøvd "aktiviseringsskåler" med knotter eller labyrinter i, som er laget for at hunden skal spise saktere?

Hva gjør hun når hun får godbiter på trening og tur, tygger hun dem?

Puddel er jo ofte småspist, så jeg tenker du skal være glad for at du har en som faktisk er interessert i maten. Mindre porsjoner, kanskje blandet med våtfôr eller råfôr hadde nok vært mitt første forsøk, eventuelt i aktiviseringsskål.

Skrevet

Hvorfor er det så viktig at de små tørrfôr- bitene tygges? Min tygger de sjeldent. Kan hende han tygger på de hvis jeg gir en og en bit (noe som skjer sjeldent, f.eks vel belønningsforing. Eller at jeg vil han skal spise saktere) Har aldri tenkt at det skal være et problem at for-bitene ikke tygges. 

Jeg svelger jo mat-biter jeg også (i varierende størrelser). Min mat må heller ikke være most, eller være mikrobiter.

  • Like 1
Skrevet

At de ikke tygger kulene som allerede er bite-sized tenker jeg at ikke burde være et problem? Mine første 4 slukte maten sin, og jeg trodde det var "normalen" i lang tid. Veldig praktisk i trening at godbitene forsvinner umiddelbart.

Bare vær obs på tyggebein. En del hunder som sluker mat og godbiter vil prøve å svelge større tyggeting. F.eks. syntes mine at en hel gulrot måtte tygges, men etter å ha spiste første halvdelen så synes de det var greit å sluke andre halvdelen. Det kan fort bli farlig.

 

Skrevet (endret)

Min forrige hund "inhalerte" også maten til hvert måltid. Det opplevdes ikke som noe problem utenom at han fikk en kule i vrangstrupen i ny og ne, men det hostet han fort opp igjen. Vi gikk etterhvert over til råfôr (av andre grunner) og serverte det ofte frossent i KONG eller lignende. Det fungerte også fint. 

Han jeg har nå tygger hver eneste kule i skåla og det er nesten et større problem i mine øyne ? Kan f.eks ikke bare mate han kjapt før vi skal dra noe sted, for han bruker gode 15 min på å bli ferdig med maten. 

Så lenge det ikke virker å være noe problem for hunden din å spise på denne måten (og den ikke gjør det fordi den har vondt i munnen) ville jeg sluttet å bekymre meg ?

Endret av bie
  • Like 1
  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...