Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Har en frøken av type puddel som ikke forstår konseptet av å tygge tørrfôr. Hun har alltid bare svelget det helt. Fra hun var valp var hun gal etter mat, og på grunn av dette fikk hun aldri alt på en gang, men en blanding av trening og litt om gangen. 

Nå prøver jeg med fôr som er litt større enn hva hun har hatt, men resultatet er at hun gir opp å tygge, eller hvis jeg tar oppi litt vann så svelger hun bare. Har prøvd semi-moist, og dette kan hun tygge. Hun tygger også bein, selv om hun ofte har bein en stund, men blir til slutt borte.

Har tatt det opp hos veterinær, uten å ha fått noe særlig innspill eller blitt noe klokere.

Hun får dagsposjonen sin i to omganger om dagen, slik at det sjelden blir problem ved at hun kaster opp pga måten hun spiser på, og ser ut til alt blir fordøyd. 
 

Men selv om det ser ut som det går greit, skulle jeg gjerne sett at hun kunne tygget maten sin av og til ?

Noen som har noen innspill?
 

Skrevet

Jeg regner med at tenner er grundig sjekket og problemer utelukket?

Har du prøvd å bløte opp fôret en stund før fôring, sånn utover å bare ha opp i litt vann? Da blir det forsåvidt semi-moist.

Råfôr/våtfôr?

Har du prøvd "aktiviseringsskåler" med knotter eller labyrinter i, som er laget for at hunden skal spise saktere?

Hva gjør hun når hun får godbiter på trening og tur, tygger hun dem?

Puddel er jo ofte småspist, så jeg tenker du skal være glad for at du har en som faktisk er interessert i maten. Mindre porsjoner, kanskje blandet med våtfôr eller råfôr hadde nok vært mitt første forsøk, eventuelt i aktiviseringsskål.

Skrevet

Hvorfor er det så viktig at de små tørrfôr- bitene tygges? Min tygger de sjeldent. Kan hende han tygger på de hvis jeg gir en og en bit (noe som skjer sjeldent, f.eks vel belønningsforing. Eller at jeg vil han skal spise saktere) Har aldri tenkt at det skal være et problem at for-bitene ikke tygges. 

Jeg svelger jo mat-biter jeg også (i varierende størrelser). Min mat må heller ikke være most, eller være mikrobiter.

  • Like 1
Skrevet

At de ikke tygger kulene som allerede er bite-sized tenker jeg at ikke burde være et problem? Mine første 4 slukte maten sin, og jeg trodde det var "normalen" i lang tid. Veldig praktisk i trening at godbitene forsvinner umiddelbart.

Bare vær obs på tyggebein. En del hunder som sluker mat og godbiter vil prøve å svelge større tyggeting. F.eks. syntes mine at en hel gulrot måtte tygges, men etter å ha spiste første halvdelen så synes de det var greit å sluke andre halvdelen. Det kan fort bli farlig.

 

Skrevet (endret)

Min forrige hund "inhalerte" også maten til hvert måltid. Det opplevdes ikke som noe problem utenom at han fikk en kule i vrangstrupen i ny og ne, men det hostet han fort opp igjen. Vi gikk etterhvert over til råfôr (av andre grunner) og serverte det ofte frossent i KONG eller lignende. Det fungerte også fint. 

Han jeg har nå tygger hver eneste kule i skåla og det er nesten et større problem i mine øyne ? Kan f.eks ikke bare mate han kjapt før vi skal dra noe sted, for han bruker gode 15 min på å bli ferdig med maten. 

Så lenge det ikke virker å være noe problem for hunden din å spise på denne måten (og den ikke gjør det fordi den har vondt i munnen) ville jeg sluttet å bekymre meg ?

Endret av bie
  • Like 1
  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...