Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Har en frøken av type puddel som ikke forstår konseptet av å tygge tørrfôr. Hun har alltid bare svelget det helt. Fra hun var valp var hun gal etter mat, og på grunn av dette fikk hun aldri alt på en gang, men en blanding av trening og litt om gangen. 

Nå prøver jeg med fôr som er litt større enn hva hun har hatt, men resultatet er at hun gir opp å tygge, eller hvis jeg tar oppi litt vann så svelger hun bare. Har prøvd semi-moist, og dette kan hun tygge. Hun tygger også bein, selv om hun ofte har bein en stund, men blir til slutt borte.

Har tatt det opp hos veterinær, uten å ha fått noe særlig innspill eller blitt noe klokere.

Hun får dagsposjonen sin i to omganger om dagen, slik at det sjelden blir problem ved at hun kaster opp pga måten hun spiser på, og ser ut til alt blir fordøyd. 
 

Men selv om det ser ut som det går greit, skulle jeg gjerne sett at hun kunne tygget maten sin av og til ?

Noen som har noen innspill?
 

Skrevet

Jeg regner med at tenner er grundig sjekket og problemer utelukket?

Har du prøvd å bløte opp fôret en stund før fôring, sånn utover å bare ha opp i litt vann? Da blir det forsåvidt semi-moist.

Råfôr/våtfôr?

Har du prøvd "aktiviseringsskåler" med knotter eller labyrinter i, som er laget for at hunden skal spise saktere?

Hva gjør hun når hun får godbiter på trening og tur, tygger hun dem?

Puddel er jo ofte småspist, så jeg tenker du skal være glad for at du har en som faktisk er interessert i maten. Mindre porsjoner, kanskje blandet med våtfôr eller råfôr hadde nok vært mitt første forsøk, eventuelt i aktiviseringsskål.

Skrevet

Hvorfor er det så viktig at de små tørrfôr- bitene tygges? Min tygger de sjeldent. Kan hende han tygger på de hvis jeg gir en og en bit (noe som skjer sjeldent, f.eks vel belønningsforing. Eller at jeg vil han skal spise saktere) Har aldri tenkt at det skal være et problem at for-bitene ikke tygges. 

Jeg svelger jo mat-biter jeg også (i varierende størrelser). Min mat må heller ikke være most, eller være mikrobiter.

  • Like 1
Skrevet

At de ikke tygger kulene som allerede er bite-sized tenker jeg at ikke burde være et problem? Mine første 4 slukte maten sin, og jeg trodde det var "normalen" i lang tid. Veldig praktisk i trening at godbitene forsvinner umiddelbart.

Bare vær obs på tyggebein. En del hunder som sluker mat og godbiter vil prøve å svelge større tyggeting. F.eks. syntes mine at en hel gulrot måtte tygges, men etter å ha spiste første halvdelen så synes de det var greit å sluke andre halvdelen. Det kan fort bli farlig.

 

Skrevet (endret)

Min forrige hund "inhalerte" også maten til hvert måltid. Det opplevdes ikke som noe problem utenom at han fikk en kule i vrangstrupen i ny og ne, men det hostet han fort opp igjen. Vi gikk etterhvert over til råfôr (av andre grunner) og serverte det ofte frossent i KONG eller lignende. Det fungerte også fint. 

Han jeg har nå tygger hver eneste kule i skåla og det er nesten et større problem i mine øyne ? Kan f.eks ikke bare mate han kjapt før vi skal dra noe sted, for han bruker gode 15 min på å bli ferdig med maten. 

Så lenge det ikke virker å være noe problem for hunden din å spise på denne måten (og den ikke gjør det fordi den har vondt i munnen) ville jeg sluttet å bekymre meg ?

Endret av bie
  • Like 1
  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...