Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Vi har en vorstervalp - tispe, og en fire år gammel tispe lhasa apso. Vorsteren er veldig snill og lydig, ingen problemer på noen områder - bortsett fra når det gjelder forholdet til hunden vi hadde fra før. Hun bykser på henne, blokkerer og dulter inn i henne med vilje, "angriper"/herjer med henne når energien er høy både ute og inne. Hun har også et veldig ressursforsvar, og bjeffer om gamlehunden kommer for nære tyggebein/matskål/leker. I går feks, hadde jeg med et stort tyggebein til vorsteren og et lite til den andre, det endte med at vorsteren skulle eie begge tyggebein og bjeffet hvis den andre kom for nære SITT tyggebein.

Gamlehunden sier ifra, men hun klarer ikke å matche energien/kraften/den fysiske tyngden som kommer fra vorsteren.

Vi er selvfølgelig veldig oppmerksomme på dette, og stanser ethvert tilløp til dårlig oppførsel fra vorsteren. Vi skjermer gamlehunden så godt vi kan. Men - det blir ikke bedre heller, så jeg lurer på om noen har noen tips til hva vi kan gjøre? 

Endret av Sjøfugl
  • Sjøfugl changed the title to Vorster 8 mnd med uønsket oppførsel ovenfor vår voksne hund
Skrevet

Dette er vel ganske typisk vorsteh - eller - fuglehundoppførsel. Med unntak av ressursforsvaret. De er energiske og voldsomme i lek.

Både her og når det gjelder ressurser blir det opp til dere som eiere å skjerme gamlehunden. Hundene må være fysisk adskilt eller under kontroll når de får tyggeting eller godbiter. Den lille må få lov å føle seg skjermet og trygg for bølling fra den yngre. Matservering bør skje på god avstand fra hverandre.

Det samme når dere er på tur, eller ute sammen. Jeg regner med at vorstehen får en del mer og annen tur og aktivisering enn lhasaen. Når dere er sammen må dere sørge for at lhasaen kan bevege seg fritt uten å bli overfalt. Det kan bety at vorstehen må gå i bånd under kontroll når de er på tur sammen.

Det viktigste dere kan gjøre er å forebygge, og skjerme lhasaen. Forhåpentligvis vil det gå seg til når vorstehen vokser til og kanskje roer seg litt.

  • Like 2
Skrevet

Takk for innspill! Ja, mye av det kan skyldes typisk fuglehundoppførsel men mye er ikke det. Det med at hun bevisst (ikke på den klumsete valpemåten) blokkerer den andre hunden f.eks. Vi skjermer den lille hunden hele tiden, så hun har det fint. Men det er ingen tegn enn så lenge til at det gir seg, snarere tvert om. Så jeg lurer egentlig på om det er noe mer vi aktivt må gjøre, i tillegg til å skjerme lillehunden. 

Skrevet

Jeg håper jo litt at det er noe som gir seg etter hvert, at det bare er en litt cocky tenåring vi har med å gjøre. Jeg har hatt flere hunderaser opp gjennom, også fuglehunder, men ingen har vært på denne måten. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre (er mest redd for å gjøre noe som forsterker atferden..)

Skrevet

Det er vanskelig å si uten å se hunden og situasjonene, men i hovedsak er det meste dere kan gjøre å unngå og forhindre situasjonene. Hvis det er mulig, lære inn en annen adferd. Hvis vorstehen f.eks. brøyter seg fram og blokkerer når det er måltider - lær henne å bli sittende ved døra til lhasaen har funnet sin skål/plass. Lær henne å la lhasaen gå først. Øv på den adferden dere vil ha - unngå og forebygg det dere ikke vil ha.

  • Like 2
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...