Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Vi har en vorstervalp - tispe, og en fire år gammel tispe lhasa apso. Vorsteren er veldig snill og lydig, ingen problemer på noen områder - bortsett fra når det gjelder forholdet til hunden vi hadde fra før. Hun bykser på henne, blokkerer og dulter inn i henne med vilje, "angriper"/herjer med henne når energien er høy både ute og inne. Hun har også et veldig ressursforsvar, og bjeffer om gamlehunden kommer for nære tyggebein/matskål/leker. I går feks, hadde jeg med et stort tyggebein til vorsteren og et lite til den andre, det endte med at vorsteren skulle eie begge tyggebein og bjeffet hvis den andre kom for nære SITT tyggebein.

Gamlehunden sier ifra, men hun klarer ikke å matche energien/kraften/den fysiske tyngden som kommer fra vorsteren.

Vi er selvfølgelig veldig oppmerksomme på dette, og stanser ethvert tilløp til dårlig oppførsel fra vorsteren. Vi skjermer gamlehunden så godt vi kan. Men - det blir ikke bedre heller, så jeg lurer på om noen har noen tips til hva vi kan gjøre? 

Endret av Sjøfugl
  • Sjøfugl changed the title to Vorster 8 mnd med uønsket oppførsel ovenfor vår voksne hund
Skrevet

Dette er vel ganske typisk vorsteh - eller - fuglehundoppførsel. Med unntak av ressursforsvaret. De er energiske og voldsomme i lek.

Både her og når det gjelder ressurser blir det opp til dere som eiere å skjerme gamlehunden. Hundene må være fysisk adskilt eller under kontroll når de får tyggeting eller godbiter. Den lille må få lov å føle seg skjermet og trygg for bølling fra den yngre. Matservering bør skje på god avstand fra hverandre.

Det samme når dere er på tur, eller ute sammen. Jeg regner med at vorstehen får en del mer og annen tur og aktivisering enn lhasaen. Når dere er sammen må dere sørge for at lhasaen kan bevege seg fritt uten å bli overfalt. Det kan bety at vorstehen må gå i bånd under kontroll når de er på tur sammen.

Det viktigste dere kan gjøre er å forebygge, og skjerme lhasaen. Forhåpentligvis vil det gå seg til når vorstehen vokser til og kanskje roer seg litt.

  • Like 2
Skrevet

Takk for innspill! Ja, mye av det kan skyldes typisk fuglehundoppførsel men mye er ikke det. Det med at hun bevisst (ikke på den klumsete valpemåten) blokkerer den andre hunden f.eks. Vi skjermer den lille hunden hele tiden, så hun har det fint. Men det er ingen tegn enn så lenge til at det gir seg, snarere tvert om. Så jeg lurer egentlig på om det er noe mer vi aktivt må gjøre, i tillegg til å skjerme lillehunden. 

Skrevet

Jeg håper jo litt at det er noe som gir seg etter hvert, at det bare er en litt cocky tenåring vi har med å gjøre. Jeg har hatt flere hunderaser opp gjennom, også fuglehunder, men ingen har vært på denne måten. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre (er mest redd for å gjøre noe som forsterker atferden..)

Skrevet

Det er vanskelig å si uten å se hunden og situasjonene, men i hovedsak er det meste dere kan gjøre å unngå og forhindre situasjonene. Hvis det er mulig, lære inn en annen adferd. Hvis vorstehen f.eks. brøyter seg fram og blokkerer når det er måltider - lær henne å bli sittende ved døra til lhasaen har funnet sin skål/plass. Lær henne å la lhasaen gå først. Øv på den adferden dere vil ha - unngå og forebygg det dere ikke vil ha.

  • Like 2
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...