Gå til innhold
Hundesonen.no

Kneet til Isak - oppdatering


Havana

Recommended Posts

Skrevet

Se siste oppdatering på slutten av tråden.

------------

Den ene hunden min har sannsynligvis et delvis avrevet korsbånd i kneet. Dyrlegen mente at siden han var en liten hund i god form var det en mulighet for at skaden kunne lege seg selv med ro og smertestillende. (Hadde han vært en stor hund ville de vært nødt til å operere.) Hvis han ikke slutter å halte i løpet av et par måneder blir vi nødt til å operere uansett.

Er det noen her som har hatt hund med korsbåndsskade som har gått over av seg selv?

Hva med dere som har operert korsbåndet? Tar det lang tid å få hunden i normal gjenge etter operasjonen, og har hunden blitt helt fin igjen?

Det er sikkert store forskjeller fra hund til hund, men det hadde vært interessant å høre om deres erfaringer.

Skrevet

Okey, dette blir kanskje litt tullete, jeg vet ikke om noen hunder som har skadet korsbåndet, men jeg har spilt håndball og på laget mitt var det tre stykker som røk det..Alle sammen fikk først beskjed av legen om at det kunne bli bra av seg selv, og de var kjempeforsiktige og holdt seg i ro lenge ( nærmere 1 år). Samtlige endte med at når de begynte å trene igjen, skapte det så mye problemer, at de endte med å operere det..Og da var det nesten ett år rekovalenstid igjen..

Skrevet

Jeg har hatt om det på skolen i helgen og det bør opereres for å bli bedre, ellers vil det gå opp igjen.

Jeg trodde det var sånn at alle korsbåndskader måtte opereres,fordi det ikke gror av seg selv, men det skal jeg ikke si 100% sikkert altså.

Skrevet

Jeg har hatt om det på skolen i helgen og det bør opereres for å bli bedre, ellers vil det gå opp igjen.

Jeg trodde det var sånn at alle korsbåndskader måtte opereres,fordi det ikke gror av seg selv, men det skal jeg ikke si 100% sikkert altså.

Hvis korsbåndet rives helt av må man operere, men siden det bare delvis er revet av og han er en liten, slank hund kan det visst lege seg. Men han har ikke blitt noe bedre i løpet av de siste ukene, og det er tydelig at han har vondt i beinet på tross av at han går på smertestillende. Håper virkelig at han slipper å operere, men ser ikke bort i fra at operasjon blir nødvendig. :unsure:

Okey, dette blir kanskje litt tullete, jeg vet ikke om noen hunder som har skadet korsbåndet, men jeg har spilt håndball og på laget mitt var det tre stykker som røk det..

Neida. Glad for all respons jeg. Det er visst en typisk håndballskade, har jeg hørt. Hunden min spiller ikke akkurat håndball, men han er en aktiv hund som liker å herje litt. Er nok en "idrettsskade" han har pådratt seg også.

Skrevet

Hvis korsbåndet rives helt av må man operere, men siden det bare delvis er revet av og han er en liten, slank hund kan det visst lege seg. Men han har ikke blitt noe bedre i løpet av de siste ukene, og det er tydelig at han har vondt i beinet på tross av at han går på smertestillende. Håper virkelig at han slipper å operere, men ser ikke bort i fra at operasjon blir nødvendig. :unsure:

Neida. Glad for all respons jeg. Det er visst en typisk håndballskade, har jeg hørt. Hunden min spiller ikke akkurat håndball, ;) men han er en aktiv hund som liker å herje litt. Er nok en "idrettsskade" han har pådratt seg også.

Men dersom han har vondt selvom han går på smertestillende så er det vel best med en operasjon??

Har vetten sagt noe om hvor lang tid det kan ta før det leges?

Skrevet

Vi skulle vente og se et par måneder hvor han får smertestillende og vi bare går korte turer (nå har det vel gått halvannen uke, men vi tok det rolig noen uker før det også). Hvis han ikke blir bedre innen april blir det vel operasjon. Blir muligens en ny tur til vetten om en ukes tid.

Skrevet

Vi skulle vente og se et par måneder hvor han får smertestillende og vi bare går korte turer (nå har det vel gått halvannen uke, men vi tok det rolig noen uker før det også). Hvis han ikke blir bedre innen april blir det vel operasjon. Blir muligens en ny tur til vetten om en ukes tid.

Høres fornuftig ut. Håper det går bra og at dere slipper å operere. :P

  • 4 months later...
Skrevet

Nå er det bestemt at Isak må opereres. Det så ut til å gå bra en stund, men nå har det blitt værre igjen.

Jeg gjentar spørsmålet fra startinnlegget: Er det noen som har vært igjennom en slik operasjon med hunden sin? Hvordan var tiden like etter operasjonen, og hvordan gikk det senere?

(Trenger litt oppmuntring nå... :) )

Skrevet

Uff stakkars Isak...god bedring til han. :)

Tusen takk, Renate :D

Var nesten sikker på at det skulle gå bra nå, men så fikk han plutselig tilbakefall. Vi var på morgenturen for et par dager siden og han løp litt og svømte en del (ja, han har begynt å svømme igjen!). På hjemveien fikk han så vondt at jeg måtte bære han den siste biten.

Blir nok en som trenger massasje utover høsten, ja...

Skrevet

Ånei!

Stakkars Isak!

Vi som hadde tenkt å komme mer på besøk.. Ja, ja.. Vi får komme på sykebesøk da :)

Når skal han operere?

Og hva sier veterinæren om hvor lang tid det tar før han blir bra igjen?

Skrevet
Ånei!

Stakkars Isak!

Vi som hadde tenkt å komme mer på besøk.. Ja, ja.. Vi får komme på sykebesøk da

Når skal han operere?

Og hva sier veterinæren om hvor lang tid det tar før han blir bra igjen?

Det er vanskelig å si hvor lang tid det tar før han blir bra igjen. Det blir nok noen måneder med opptrening. Heldigvis er han en slank og muskuløs hund, så han har et godt utgangspunkt. Hvor godt resultatet av operasjonen blir er det ingen som vet, men forhåpentligvis blir det bedre enn det er nå. Gruer meg for operasjonen, men når det likevel ikke blir bra av seg selv er det like greit å få det overstått.

Det er ikke satt noen dato for operasjonen ennå, men det blir nok om et par uker. Kommer til å være i Fredrikstad den første tiden etter operasjonen, men du og Rocky er selvfølgelig velkomne på besøk når vi er tilbake i Oslo. (Jeg og Theo kommer nok til å dra litt frem og tilbake, og Theo blir nok kjempeglad for å treffe Rocky enten Isak er med eller ikke.) :D

Guest Belgerpia
Skrevet

Hei

Vi har en rottweiler som akkurat er operert for avrevet korsbånd........

Innledningsvis så vil jeg si at det er helt umulig å se om ett korsbånd er revet helt av eller bare delvis av med mindre man åpner kneet å ser, jeg går ut ifra at dette ikke er gjort på din hund.

Nå vet jo ikke jeg hvordan din veterinær har undersøkt hunden - har han vært dopet ned under undersøkelse, eller har man bare undersøkt uten dop?

Vår rottweiler hadde ikke den typiske skuffebevegelsen i kneet før hun ble dopet ned - da fikk de frem den - før dette ble det antatt at det bare var skadet og vi fikk 14 dager på rimadyl og MINIMALT med bevegelse, kunn få korte turer i bånd. Etter 14 dager uten bedring ble hun dopet og da kom skuffebevegelsen - da var det rett til Jeløya dyreklinikk (som er FANTASTISKE på dette området - kanskje det beste i landet faktisk) for operasjon.

Nå skriver du at hunden din slo opp skaden igjen fordi han løp - og det jeg ikke skjønner er hvordan du kan la en hund med korsbåndskade løpe noe som helst. For å få helet ett delvis ødelagt korsbånd så må hunden holdes i ro i mange måneder, dvs. ingen herjing leking osv. Vi ble forespeilet (om det ikke hadde vært av) - opp til fire måneder i bånd UTEN noen form for fysisk utskeielse overhodet (burvile og båndturer) dersom det hadde vært snakk om heling av delvis avrevet korsbånd.

Operasjonen som ble utført på Dilla var en forholdsvis ny teknikk som går på at de åpner kneet, og på en måte skjærer over beinet - roterer litt og setter sammen med stålplater - dette gir det beste resultatet, fordi vinkelen i kneleddet blir endret og man får ett mer stabilt kne.

Dilla ble operert en fredag, og fordi vi har flere hunder hjemme beholdt de henne på Jeløy i 6 dager. Hun var oppe å gikk dagen etter operasjonen, og har siden gått på beinet. Hun måtte ha skjerm på frem til stingene ble tatt, men var aldri bandasjert eller noe sånt.

Rehabiliteringstiden er lang - og lufting foregår KUN i bånd, den første uken 4-8 turer av 5 minutter daglig - i bånd, utover det skal hunden være dønn i ro, og da mener jeg dønn i ro - så resten av døgnet ligger hunden i bånd. Uke to økes tiden til 7-8 minutter med samme antall turer - fortsatt med resten av tiden i bur, hunden skal IKKE gå rundt mellom turene men ligge rolig. Turene er imidlert viktig .....

Uke tre og fire - samme antall turer - fortsatt i bånd osv. - Etterhvert økes turlengden til ett kvarter og samme antall turer. Man kan også la de svømme fra uke 4 - gå på tredemølle osv. Har du en god forsikring dekkes også fysioterapi. Massasje er også bra..........

Vi er forespeilet ett liv i bånd i MINST 3 måneder, deretter kan hun begynne å fungere som en vanlig familiehund igjen, dvs. med vanlige turer men i kontrollerte former - først etter 4-6 måneder kan vi begynne å mosjonere litt mer systematisk i form av litt lett sykling osv. - men fortsatt skal hun ikke rase tulling i skogen løs med andre hunder. Etter 6 måneder kan vi begynne å leve som før - dvs. med full fart og moro med de andre hundene - nå kommer nok vil til å ta det med ro lenger vi da, for det var i lek med de andre at hun fikk skaden - men det er godt å vite at vi kommer igang etterhvert.

Vi er nå på femte uken etter operasjonen. Hun vår mer tur omtrent enn det hun noen gang har fått, selv om det er i bånd - 8 turer av 15 minutter - er to timer pr. dag - så vi får trimmet oss vi også *flir*

Utover turene ligger hunden i bur etter anvisning fra veterinær.

Operasjonen kosta skjorta - vi er glad vi har forsikring for å si det sånn, selv med den ble det dyrt nok.

Vi merker daglig forbedring av Dilla's bein, nå - etter fire uke kan hun nesten jogge lett på beinet uten å halte - hun går haltefritt, og begynner å få tilbake musklaturen i beinet. Det går veldig veldig veldig bra med henne.

For ett vellykket resultat bør man følge veterinærenes anbefalinger etter boka og ikke ordne og fikse ting på egen hånd - cluet er å skynde seg langsomt.

For ordens skyld - vår rottis er ikke av den store fleskete typen, hun er liten og lettbygd hvilket gjør at rehabiliteringen blir enklere. Men hun kjeder seg - vi har nå begynt å la henne ligge litt utenfor buret - vi hiver ut de andre og så får hun ligge på gulvet å kose seg litt, men hun er så desperat full av virketrang at det er vanskelig å holde henne i ro - hun kjeder seg omtrent ihjel....... men vi er flinke til å gå ut med henne regelmessig og da finner vi ting hun kan lete etter osv. sånn at hun får stimulert hjernen litt mens vi går.

Lykke til med operasjonen.

Skrevet

Først vil jeg takke for godt og utfyllende svar :lol:

Nå skriver du at hunden din slo opp skaden igjen fordi han løp - og det jeg ikke skjønner er hvordan du kan la en hund med korsbåndskade løpe noe som helst. For å få helet ett delvis ødelagt korsbånd så må hunden holdes i ro i mange måneder, dvs. ingen herjing leking osv. Vi ble forespeilet (om det ikke hadde vært av) - opp til fire måneder i bånd UTEN noen form for fysisk utskeielse overhodet (burvile og båndturer) dersom det hadde vært snakk om heling av delvis avrevet korsbånd.

Første gang vi var hos dyrlegen pga av hinkingen var i januar. Dyrlegen mente det var hoftene, Isak fikk smertestillende, og vi fikk beskjed om å bare gå korte turer. Så skulle vi komme tilbake etter et par-tre uker. Hinkingen ble ikke så mye bedre, og det ble bestemt at vi skulle ta røntgen. Dyrlegen vi brukte hadde ikke utstyr til dette selv, og i stedet for å få han røntget på veterinærhøyskolen, bestemte jeg meg for å få det gjort i Fredrikstad. (Hvis det senere skulle bli nødvendig med operasjon, var det greiest å få det gjort der hvor jeg har familie med hus, hage, bil og ikke minst hundepass.)

Fredrikstad Dyrehospital sa dyrlegen at det ikke var hoftene, men kneet som var problemet. Han ble dopet ned og undersøkt og røntgen ble tatt av både hofter og knær. Hoftene var helt fine, men dyrlegen konkluderte med sannsynligvis delvis avrevet korsbånd.

Siden Isak er en liten hund (8-9kg) i veldig god form, mente dyrlegen at skaden hadde en mulighet for å hele seg selv. Vi skulle fortsette med smertestillende/betennelsesdempende og bare gå korte turer en stund til. I april hadde han blitt veldig mye bedre. Hevelsen ved kneet var gått ned og han hinket lite/ingenting. Avtalen var at vi skulle slutte med smertestillende og øke turmengden gradvis. Etter det har vi gått mer og mer tur. Hvis jeg har sett at han har blitt litt stiv har vi kuttet ned på aktiviteten igjen. I det siste begynte jeg å bli mer optimistisk og han fikk lov til å løpe litt (men bare litt) igjen. Men så ble det som sagt plutselig verre igjen...

Så, nå blir det operasjon neste mandag. Er forberedt på at dette blir langvarig og at vi må være ekstremt nøye på alle punkter. Han er forsikret, men jeg vet ikke hvor mye av rehabiliteringen som dekkes av forsikringen (venter på svar fra forsikringsselskapet). Han fyller også syv i september. Da er han "gammel" iflg Gjensidige, og da går egenandelen opp (Isak's tippoldefar fylte nettopp 18, blir litt absurd å kalle Isak gammel når han bare er 7...). Vi får heldigvis operasjonen før han runder syv, men noe av rehabiliteringen fortsetter vel utover høsten. Uansett blir ikke økonomien noe stort problem. Den virkelige utfordringen blir å sørge for at "turbotrollet" ikke kjeder vettet av seg. Han er vant til å være mye i aktivitet og trenger litt fart og spenning for å trives. Men han liker heldigvis også å bruke hodet. Vi får satse på mental fremfor fysisk aktivitet. Har fulgt med på tråden om aktiviseringstips (Agurktid på sonen).

Guest Belgerpia
Skrevet

Så, nå blir det operasjon neste mandag. Er forberedt på at dette blir langvarig og at vi må være ekstremt nøye på alle punkter. Han er forsikret, men jeg vet ikke hvor mye av rehabiliteringen som dekkes av forsikringen (venter på svar fra forsikringsselskapet). Han fyller også syv i september. Da er han "gammel" iflg Gjensidige, og da går egenandelen opp (Isak's tippoldefar fylte nettopp 18, blir litt absurd å kalle Isak gammel når han bare er 7...). Vi får heldigvis operasjonen før han runder syv, men noe av rehabiliteringen fortsetter vel utover høsten. Uansett blir ikke økonomien noe stort problem. Den virkelige utfordringen blir å sørge for at "turbotrollet" ikke kjeder vettet av seg. Han er vant til å være mye i aktivitet og trenger litt fart og spenning for å trives. Men han liker heldigvis også å bruke hodet. Vi får satse på mental fremfor fysisk aktivitet. Har fulgt med på tråden om aktiviseringstips (Agurktid på sonen).

Hvor skal han opereres, og hvilken metode bruker de?

Det finnes som sagt to måter......

Når vi skulle operere Dilla snakket jeg med flere som hadde hatt samme operasjon, og de anbefalte kun tre steder i Norge - Gjøvik, Jeløya og Veterinærhøyskolen.

Hos min lokale veterinær var de helt på å sende oss til Jeløya fordi de har ortoped der og har mulighet til å tilby fysioterapi osv. i tillegg etter operasjonen. Nå bruker vi Jeløya konsekvent vi da til skader osv. av alvorlig art - og vi er veldig imponert over både fasilitetene, veterinærene og dyrepleierne der.

Uansett, lykke til...... i dag har vi ett tre inne i buret og koser oss med - det er snart bare pinner igjen av det *flir*

Skrevet

Hvor skal han opereres, og hvilken metode bruker de?

Det finnes som sagt to måter......

Når vi skulle operere Dilla snakket jeg med flere som hadde hatt samme operasjon, og de anbefalte kun tre steder i Norge - Gjøvik, Jeløya og Veterinærhøyskolen.

Hos min lokale veterinær var de helt på å sende oss til Jeløya fordi de har ortoped der og har mulighet til å tilby fysioterapi osv. i tillegg etter operasjonen. Nå bruker vi Jeløya konsekvent vi da til skader osv. av alvorlig art - og vi er veldig imponert over både fasilitetene, veterinærene og dyrepleierne der.

Uansett, lykke til...... i dag har vi ett tre inne i buret og koser oss med - det er snart bare pinner igjen av det *flir*

Han skal opereres på Fredrikstad Dyrehospital (www.f-d.no). Der kommer vi også til å få fysioterapi og opptrening med vanntredemølle. Har ikke snakket så mye (men litt) med dyrlegen om metoder ennå, men han ser ut til å være rimelig oppegående og oppdatert. Jeg har lest alt jeg har kommet over om de ulike alternativene, og kommer til å ta en nærmere prat med dyrlegen om det på forhånd. (Så vidt jeg har forstått behersker han begge metodene.)

Har hørt mye positivt om Jeløya, men Fr.stad Dyrehospital er ikke helt ubrukelige de heller :P . Har så langt hatt veldig positive erfaringer med dem. Regner med at Isak er i gode hender der. (Hvis noen har noe å utsette på dem, må de rope ut NÅ!)

Tre i buret er herved notert på listen over aktiviseringsmuligheter :P (Dog ikke som førstevalg, da Isak svelger flisene og kaster dem opp igjen etterpå...)

God bedring til rottisen din :lol:

  • 1 month later...
Skrevet

Nå har altså kneet til Isak blitt åpnet for en måneds tid siden. Slik har det gått (så langt):

Da han ble undersøkt igjen, fant dyrlegen ikke noen tydelige tegn på korsbåndsskade, men Isak hadde jo åpenbart vondt og det ble bestemt at kneet skulle åpnes for å se hvordan det sto til der inne. Men de fant ingenting galt der. Så nå vet vi ikke hva som er galt :o .

Selve inngrepet gikk greit og han har kommet seg raskt. Kneskåla står i en litt annen vinkel etter operasjonen, men vi vet ikke om det vil hjelpe noe (tviler egentlig på det...). Han har vært nødt til å være mye i ro, men ikke fullt så mye som ved en korsbåndsoperasjon. Vi har nå begynt å gå kortere turer og han går til opptrening i vanntredemølle en gang i uka.

Ellers må vi bare vente og se hvordan det går med gjenopptreningen før vi avgjør hva neste skritt i utredningen blir.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...