Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Alle dekken jeg har kjøpt har strikk til bakbena, men en ting har jeg alltid lurt på: bruker folk disse strikkene på tisper? Føles som at jeg tar på dem en G-string med dårlig passform, og strikken spretter rett opp i tissestellet. Det er nesten så jeg begynner å lure på om jeg gjør det feil...eller om mine tisper er misdannede, alle som en! 😂 

Brukere der andre strikk? Hvordan forhindrer dere at de klatrer opp mellom bena på hunden når den beveger seg? Er dette en hannhund-only greie? Min lillefrøken var i allefall ikke veldig imponert over designen. 😂

Link to post
Share on other sites

Jeg har brukt strikkene på både hannhund og tispe. Men det kommer veldig ann på passformen! Blir det tanga så bruker jeg ikke strikkene uansett kjønn. :lol: 

  • Haha 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Med agility hund så hadde jeg vært enda mer bekymret for helse enn størrelse. Man kan kjøpe den minste valpen i et kull fra små foreldre og få en gigant, det kan man liksom bare ikke garantere som oppdretter. Ganske sikker på det var noen her inne en gang i verden som håpte å få hund under en viss høyde, men på tross av innsatsen ifht valg av linjer etc så ble hunden for høy for den klassen h*n ønsket å gå.  Sjekk ut landslaget er mitt tips, mener det er og har vært noen sheltier der, eller andre som konkurrerer med rasen. Finn ut hvor de er fra f.eks Det Norske Agilitylandslaget 
    • Nå kjenner jeg bare 1 whippet veldig godt, men han er lik frøkna di i situasjoner/med hunder han er usikker på. Han har også hatt et veldig uheldig møte med en doodle som jagde ham omtrent halvt i hel. (Eier av doodlen hadde ikke kontroll, for å si det mildt) Men han er derimot veldig fin å trygg sammen med collien min, han har dog kjent henne siden hun var valp. De kan bli ganske voldsomme sammen også, uten at det på noen måte er ufint. Det er også et par andre hunder han kjenner godt og er trygg på. Poenget mitt er, gjerne din hund også vil tø opp etter hvert om du finner en eller noen få hunder hun finner ut at er trygge. Som er fine i språket og respekterer signalene hennes. Gjerne også bare gå noen turer med hundene i bånd de første gangene, og alltid gå lenge nok til at de er rolige og fine når de slippes når man begynner å slippe dem sammen. (Sånn at møtet i seg selv ikke blir stressfylt for dem, selv om det er gledes stress)  Min erfaring er også at det kan være fint at det er 3 hunder om det er en som er litt usikker, så lenge dynamikken er slik at de 2 som ikke er usikre da lar den tredje få bli med når den vil, men ikke tvinger seg på når den trekker seg unna. Da slipper den usikre at ALT fokuset er på den, slik det ofte blir om bare 2 hunder møtes. 
    • Takk for godt svar, @simira! Setter pris på at du tar deg tiden.  Problemet er at hun oppfører seg slik rundt likesinnede også, og det er i hovedsak andre whippeter jeg har hatt henne løs sammen med. Helt uavhengig av rase og lekestil har jeg til gode å se henne komfortabel i frislipp-situasjon etter hun ble unghund egentlig.  Min erfaring så langt er at whippeter er ganske røffe i lekingen, ettersom de jager hverandre i så høy hastighet blir det noen reale taklinger og sammenstøt. Og litt av problemet til frøkna mi ser ut til å være at hun er usedvanlig rask, men blir redd av å bli jaget, noe som nettopp er måten myndene leker på. Så da holder hun seg heller i ro krøket sammen blant menneskebena, der tempoet er litt mindre og der hun kan få inn litt hopp og sprett, noen boksearmer, og litt rumpesnusing innimellom uten å vekke for mye oppmerksomhet i gjengen.  Har vært på myndetreffet i Oslo et par ganger etter at hun ble gammel nok, som for øvrig er et flott treff, men har egentlig sluttet å ta henne med dit fordi jeg ble usikker på om det det var fælt for henne og om det kunne forværre situasjonen. Hun klarer seg litt bedre når det ikke blir fullt så mange hunder på en gang, men viser uansett mye av det samme kroppsspårket om det er 1, 3 eller 10.  Blir usikker på om jeg beskytter henne for mye, kanskje kommer det seg med alder og erfaring om jeg lar henne stå litt i slike situasjoner? Samtidig er det helt krise hvis det blir verre og hun ender med å bli ordentlig redd. Men det føles ikke som et godt alternativ å aldri slippe henne løs med lekekompiser heller, da vil hun jo aldri erfare at det er okei. Skal jeg evt forsette med de hunvenenne hun har eller bør jeg finne nye hundevenner som er roligere? Vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal håndtere det😅  Blir nok litt ekstra var på det ettersom ingen av de andre ung-whippetene jeg har møtt er slik, og får heller ikke inntrykk av at de andre i kullet hennes er slik.  Når det gjelder hundetrening, har vi vært en god del på kurs og treninger, og det går helt fint! I alle andre situasjoner enn frislipp er hun så trygg som bare det, men så langt ser det ikke ut til å ha særlig overføringsverdi?   
    • Ja, det går litt i ett noen dager her, men bare gi en lyd så finner vi en dag 😁  @LØJsi i fra om du er i nærheten en gang da 😁
    • Prøv å omplassere. Og ta deg god tid med det. Plutselig dukker det noen opp som elsker henne akkurat slik hun er! Jeg gikk mye med samme tanker da jeg hadde Beagle, men min mor nektet å omplassere ham når han var ung. Selvom jeg klart så at rasen i grunn ikke passet oss, når jeg flyttet ut ville hun ha ham 100%. Dessverre ble hun syk og jeg måtte ta over en da 6år gammel hund og jeg hadde ikke hjertet til å omplassere ham. Han hadde dog litt fysiske greier og vi hadde veldig god kjemi sammen, han hadde bare helt feil egenskaper for å være en full match med meg. Vi gjorde det beste utav det, men jeg hadde dårlig samvittighet for ham resten av hans liv, selvom han hadde det ok+ hos meg.  Så basert på dette så ville jeg sett om jeg fant det rette hjemmet der ute, og heller ha en veldig "åpen dør" policy om det ikke fungerer alikevel med de som vil overta. Jeg vet mange velger å sette ut eldre hunder på en form for "fôravtale" for å ikke miste dem helt før det er 100% sikkert på at der skal de bli, men det er jo ikke noe for alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...