Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en border collie på rett over 1 år som dessverre ikke er vant til barn. Fikk henne under corona, og jeg har ikke så mange barn i min omgangskrets. Etter at samfunnet kom tilbake til sin normale hverdag, hender det at jeg møter barn. Dette fungerer rimelig dårlig da hunden bjeffer barna opp i ansiktet. Hun har ikke forsøkt å bite dem, men er veldig ubehagelig at hun står og bjeffer rett foran barna. Hvordan kan jeg vende henne til barn? 

Har vært hos en venninne som har tre barn, og sist gang stod barna på innsiden av et vindu mens hunden min stod på utsiden. De første to minuttene bjeffet hun voldsomt mot vinduet og barna, men etterhvert turte hun og gå helt opptil vinduet for å hente godbiter. Hun virket også mer avslappet. I dag kom jeg også på besøk hos noen der det var et barn. Hunden løper mot barnet og bjeffer. Valgte å binde henne fast, og da bjeffer hun mot barnet (særlig når barnet er i full aktivitet, som de er mesteparten av tiden!). Hunden bjeffer også mot fremmede folk, men dette går som regel bra om man overser henne og lar henne komme til personene. Taktikken med overseing fungerer jo på voksne, men vanskelig å forklare til et barn dessverre. Har også merket et skille på hvor gamle barna er. Små, aktive barn på under 10 år er "verst", mens en rolig 11-åring går f.eks helt fint. 

 

Noen som har noen tips? Det er ikke hyggelig at hun  holder på sånn som dette, og jeg er også bekymret for at om jeg en gang i fremtiden får barn og hunden er aggressiv mot barn.

Skrevet

Jeg ville gjort det samme som med en hund som er utrygg på andre hunder. Gå tur sammen, på god avstand i starten, uten at hunden trenger å hilse på eller forholde seg til hunden.

Ellers høres det jo ut som hunden generelt sett er enten stresset eller utrygg på fremmede, så hvis du ikke kan mye om det selv ville jeg fått hjelp av en adferdsekspert.

  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...