Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en border collie på rett over 1 år som dessverre ikke er vant til barn. Fikk henne under corona, og jeg har ikke så mange barn i min omgangskrets. Etter at samfunnet kom tilbake til sin normale hverdag, hender det at jeg møter barn. Dette fungerer rimelig dårlig da hunden bjeffer barna opp i ansiktet. Hun har ikke forsøkt å bite dem, men er veldig ubehagelig at hun står og bjeffer rett foran barna. Hvordan kan jeg vende henne til barn? 

Har vært hos en venninne som har tre barn, og sist gang stod barna på innsiden av et vindu mens hunden min stod på utsiden. De første to minuttene bjeffet hun voldsomt mot vinduet og barna, men etterhvert turte hun og gå helt opptil vinduet for å hente godbiter. Hun virket også mer avslappet. I dag kom jeg også på besøk hos noen der det var et barn. Hunden løper mot barnet og bjeffer. Valgte å binde henne fast, og da bjeffer hun mot barnet (særlig når barnet er i full aktivitet, som de er mesteparten av tiden!). Hunden bjeffer også mot fremmede folk, men dette går som regel bra om man overser henne og lar henne komme til personene. Taktikken med overseing fungerer jo på voksne, men vanskelig å forklare til et barn dessverre. Har også merket et skille på hvor gamle barna er. Små, aktive barn på under 10 år er "verst", mens en rolig 11-åring går f.eks helt fint. 

 

Noen som har noen tips? Det er ikke hyggelig at hun  holder på sånn som dette, og jeg er også bekymret for at om jeg en gang i fremtiden får barn og hunden er aggressiv mot barn.

Skrevet

Jeg ville gjort det samme som med en hund som er utrygg på andre hunder. Gå tur sammen, på god avstand i starten, uten at hunden trenger å hilse på eller forholde seg til hunden.

Ellers høres det jo ut som hunden generelt sett er enten stresset eller utrygg på fremmede, så hvis du ikke kan mye om det selv ville jeg fått hjelp av en adferdsekspert.

  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
    • Det er vel de fleste enige om at vi ikke gjør. Sikkert noen influensere som får betalt for å mene at det gjør vi. Det latterlige er jo at de hevder å ikke teste på dyr, så jeg lurer litt på denne...
    • Er dette noe vi trenger til hundene våre? https://www.tv2.no/nyheter/holdt-pa-a-falle-av-stolen/19203815/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...