Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle flinke hundefolk! Jeg har hatt flere hunder i mitt liv, men aldri to samtidig. Jeg har nå en storpuddeltispe på 7 år og en storpuddelhann på 9 måneder. ? Tispa mi er naturligvis mye roligere og på et annet stadie i livet. Det jeg lurer på er: hannen er veldig intens på henne, bryr seg nesten bare om henne på tur og enser ikke miljøet rundt. Hopper og dytter i henne, terger, jager og styrer. Hun bryr seg ikke nevneverdig, men jeg føler jeg må steppe inn for å skåne henne litt. Hun er vanligvis en veldig tydelig, "streng", men rettferdig tispe som sier fra til andre hunder, men ikke med denne gutten ? Jeg tenkte kanskje dette var valpenykker som ville gi seg litt når valpelisensen gikk ut, men jeg synes ikke det bedres noe. Jeg har forsøkt å sende henne bort noen uker, gå turer hver for seg, ha kun hannen i bånd, ha kun henne i bånd, aktivisere før tur. Jeg tenker dette må være slitsomt for begge to, spesielt hvis dette ikke vil roe seg med alderen. Jeg lurer på hva dere ville gjort. Gått inn å stoppet det? Holdt han i bånd? Ikke gå turer sammen før han er ordentlig voksen? La det stå til?  Er hun ekstra tålmodig siden han er et medlem av flokken? Jeg tenker jo dette er selvforsterkende atferd. Han er veldig flink innendørs, men får overtenning ute på tur. Tispa mi sier noe beskjedent i fra til han nå og da, men langt i fra slik hun gjør med andre hunder "utenfor flokken", og han respekterer det ikke noe særlig.  takknemlig for alle svar ? ? 

Skrevet

Jeg ville sørget for at han fikk rikelig fysisk og mental aktivisering, og gjerne litt ekstra før de skal på tur sammen. Hvis de begge vanligvis går løse på tur ville jeg tatt ham inn i bånd så fort han nærmer seg for intens adferd. En langline eller noe så dere har litt lettere for å avbryte kan være en fordel.

Det er ihvertfall sikkert at du må skjerme tispa for dette og sørge for at han ikke får herje fritt.

  • Like 3
Skrevet

Dette er noe de vokser av seg, men som må håndteres mens det pågår. Jeg synes det høres ut som du har kommet fram til mange gode løsninger, og jeg ville fortsatt med å gå turer hver for seg noen ganger, aktivisere før tur, og bruke bånd på han (eller begge) ved behov.

Samtidig er det viktig å la han få prøve! Dersom han begynner å bølle og ikke tar signalene hennes så tar dere han i bånd. Dere kan prøve igjen senere på turen, når han har brukt opp litt energi. Dersom han fremdeles ikke klarer å styre seg, så er det på med bånd.

Han har fremdeles en viss valpelisens, så hun vil være ekstra tålmodig. Hunder finner som regel ut av det selv etterhvert, MEN det er ikke rettferdig eller nødvendig at tispa skal måtte ta hele byrden, så det beste er å hjelpe dem litt på vei. 

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for gode svar begge to! :) Da fortsetter jeg med å bryte inn og regulere han når han blir for meget! :)  Skal forsøke å oppdatere saken her i framtiden hvis jeg husker det ?

Skrevet

Du har fått gode råd, og lagt gode planer selv. Jeg har vært, og er i samme situasjon selv, med en ung intens hund som ikke tar den voksnes signaler, med en voksen som ikke klarer å være tydelig nok. Jeg ville ikke satset på at det går over av seg selv. Dette kan utvikle seg til å bli ungguttens måte å leke med andre hunder på, og det er slitsomt.

Han er 9 måneder, så det er lov å oppdra han. Jeg begynte mye tidligere å gå inn og si fra til valpen at det ikke er greit.  Med stemmebruk og fysisk fjerning, og ved å koble i bånd. Tror det er "hold opp med det der" (med en tydelig og litt mørkere stemme)- som er blitt den verbale queuen. Min er nå 1,5 år, jeg må fortsatt følge med, og sier fra til henne når jeg ser at hun får det "blikket" og setter fart mot den eldste (eller andre hunder). Jeg må ha en "finger i øyet" til enhver tid på min yngste når hun er med andre hunder, nettopp fordi hun fort blir veldig plagsom, og jeg liker ikke at hun oppfører seg sånn mot andre hunder. Så når hun blir antydningen til intens, og ikke tar min verbale varsel, går jeg irritert etter henne og sier strengt i fra at hun skal holde opp. Hvis hun holder opp roser jeg, og lar henne gå videre. Begynner hun med en gang igjen, går jeg på nytt etter, sier fra at ingen liker det der, og kobler henne i bånd. 

Ellers, når jeg slipper løs, hvis jeg aner at spesielt den yngste er litt ekstra "loppete", kaster jeg litt godbiter rundt så de starter "fri"tiden med å søke. Jeg opplever at det hjelper litt å flytte fokus fra å herje og styre, til å roe litt ned og slite seg litt ut på den måten, før de utforsker videre :) Det positive der er også at nesa er kobla på, så hun er ofte mer opptatt av å snuse og utforske videre, fremfor å løpe tulling og herje :) 

 

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...