Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp intens atferd mot voksen hund


Leddup
 Share

Recommended Posts

Hei alle flinke hundefolk! Jeg har hatt flere hunder i mitt liv, men aldri to samtidig. Jeg har nå en storpuddeltispe på 7 år og en storpuddelhann på 9 måneder. ? Tispa mi er naturligvis mye roligere og på et annet stadie i livet. Det jeg lurer på er: hannen er veldig intens på henne, bryr seg nesten bare om henne på tur og enser ikke miljøet rundt. Hopper og dytter i henne, terger, jager og styrer. Hun bryr seg ikke nevneverdig, men jeg føler jeg må steppe inn for å skåne henne litt. Hun er vanligvis en veldig tydelig, "streng", men rettferdig tispe som sier fra til andre hunder, men ikke med denne gutten ? Jeg tenkte kanskje dette var valpenykker som ville gi seg litt når valpelisensen gikk ut, men jeg synes ikke det bedres noe. Jeg har forsøkt å sende henne bort noen uker, gå turer hver for seg, ha kun hannen i bånd, ha kun henne i bånd, aktivisere før tur. Jeg tenker dette må være slitsomt for begge to, spesielt hvis dette ikke vil roe seg med alderen. Jeg lurer på hva dere ville gjort. Gått inn å stoppet det? Holdt han i bånd? Ikke gå turer sammen før han er ordentlig voksen? La det stå til?  Er hun ekstra tålmodig siden han er et medlem av flokken? Jeg tenker jo dette er selvforsterkende atferd. Han er veldig flink innendørs, men får overtenning ute på tur. Tispa mi sier noe beskjedent i fra til han nå og da, men langt i fra slik hun gjør med andre hunder "utenfor flokken", og han respekterer det ikke noe særlig.  takknemlig for alle svar ? ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sørget for at han fikk rikelig fysisk og mental aktivisering, og gjerne litt ekstra før de skal på tur sammen. Hvis de begge vanligvis går løse på tur ville jeg tatt ham inn i bånd så fort han nærmer seg for intens adferd. En langline eller noe så dere har litt lettere for å avbryte kan være en fordel.

Det er ihvertfall sikkert at du må skjerme tispa for dette og sørge for at han ikke får herje fritt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe de vokser av seg, men som må håndteres mens det pågår. Jeg synes det høres ut som du har kommet fram til mange gode løsninger, og jeg ville fortsatt med å gå turer hver for seg noen ganger, aktivisere før tur, og bruke bånd på han (eller begge) ved behov.

Samtidig er det viktig å la han få prøve! Dersom han begynner å bølle og ikke tar signalene hennes så tar dere han i bånd. Dere kan prøve igjen senere på turen, når han har brukt opp litt energi. Dersom han fremdeles ikke klarer å styre seg, så er det på med bånd.

Han har fremdeles en viss valpelisens, så hun vil være ekstra tålmodig. Hunder finner som regel ut av det selv etterhvert, MEN det er ikke rettferdig eller nødvendig at tispa skal måtte ta hele byrden, så det beste er å hjelpe dem litt på vei. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått gode råd, og lagt gode planer selv. Jeg har vært, og er i samme situasjon selv, med en ung intens hund som ikke tar den voksnes signaler, med en voksen som ikke klarer å være tydelig nok. Jeg ville ikke satset på at det går over av seg selv. Dette kan utvikle seg til å bli ungguttens måte å leke med andre hunder på, og det er slitsomt.

Han er 9 måneder, så det er lov å oppdra han. Jeg begynte mye tidligere å gå inn og si fra til valpen at det ikke er greit.  Med stemmebruk og fysisk fjerning, og ved å koble i bånd. Tror det er "hold opp med det der" (med en tydelig og litt mørkere stemme)- som er blitt den verbale queuen. Min er nå 1,5 år, jeg må fortsatt følge med, og sier fra til henne når jeg ser at hun får det "blikket" og setter fart mot den eldste (eller andre hunder). Jeg må ha en "finger i øyet" til enhver tid på min yngste når hun er med andre hunder, nettopp fordi hun fort blir veldig plagsom, og jeg liker ikke at hun oppfører seg sånn mot andre hunder. Så når hun blir antydningen til intens, og ikke tar min verbale varsel, går jeg irritert etter henne og sier strengt i fra at hun skal holde opp. Hvis hun holder opp roser jeg, og lar henne gå videre. Begynner hun med en gang igjen, går jeg på nytt etter, sier fra at ingen liker det der, og kobler henne i bånd. 

Ellers, når jeg slipper løs, hvis jeg aner at spesielt den yngste er litt ekstra "loppete", kaster jeg litt godbiter rundt så de starter "fri"tiden med å søke. Jeg opplever at det hjelper litt å flytte fokus fra å herje og styre, til å roe litt ned og slite seg litt ut på den måten, før de utforsker videre :) Det positive der er også at nesa er kobla på, så hun er ofte mer opptatt av å snuse og utforske videre, fremfor å løpe tulling og herje :) 

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...