Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador på 3,5 år med mye kløe


Recommended Posts

Hei?

Litt fortvilet over å ikke kunne løse/finne årsaken til at Otto, vår labrador klør og klør og klør. Forsøkt å bytte til et mer protein fattig for men fikk en slapp og sliten hund uten endring i kløe. Dyrlege, som selv selger for, anbefaler sitt for dog uten at vi ser endring… 

Otto er kjemisk kastrert, generelt sett rolig mellom kløanfallene som kan vare kvelden igjennom og innebefatter forskjellige steder på kroppen.

Var tidligere plaget med våteksem men ikke i denne sommeren…

Ville vært superstas om noen med liknende erfaring kunne dele hva en god ting å gjøre er i denne situasjonen.

 

På forhånd takk.

Mvh

Otto og Lars?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere prøvd Hypoallergent fôr? Eller noe basert på innsekter? Sånn for å kunne starte elimineringsdiett for å finne ut hva han reagerer på. 
Det kan jo også være midd eller støv. Vet mange velger å fryse fôret av den grunn. Og noen må jo vaske på travelt for å holde allergien til hunden i sjakk.

Hadde veldig god effekt på Beaglen jeg hadde når han fikk dette: Allergen Management Plus (specific-diets.no) Han fikk dog ikke allergi før etter en leversvikt så ikke sikkert hans allergi var like alvorlig som den din hund har. 

En venninnes hund ble kirurgisk kastrert og da forsvant allergien dens, men der var det nok en del stress og hormoner som var årsaken. Den hadde også mye våteksem/hotspots.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forallergi er det første dyrlegene tester ut siden man enkelt kan kontrollere hva hunden får i seg, men miljøbetinget allergi er vel minst like vanlig. Da er det snakk om støv/lagermidd, pollen, røyk, andre dyr, osv. Tenk over om det er perioder i løpet av året han bruker å være mer allergisk enn andre, eller til og med perioder på dagen han reagerer mer. Det kan også være kontaktallergi, f.eks. mot ull, metall, plast, tekstiler, gulvsåper eller noe annet han kommer i fysisk kontakt med. 

Min forrige hund hadde støv/midd allergi. Hun kunne ikke spise tørrfor eller vanlige godbiter, kunne ikke ligge i pledd/stoffseng, absolutt ikke være på soverommet, sofabruk var strengt regulert, og vi testet en drøss hundeshampoer. Det var ikke nok, og vi gikk vel sikkert igjennom hele listen medisiner/immunterapi før hun til slutt fikk en som fungerte for henne.

Har ikke veterinæren snakket med deg om annet en forallergi? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...