Gå til innhold
Hundesonen.no

De tror han har svulst i hodet :(


Snattis
 Share

Recommended Posts

Han er en husky på 11 år. Begynte med halting framme i mai. Dyrlege kjente og tøyde, men fant ingen feil og han ga ikke uttrykk for smerte noe sted. Så han fikk rimadyl i 2 uker og haltet ikke etter det. 
 

I begynnelsen av august ser jeg at han går annerledes uten å kunne si nøyaktig hva som er annerledes. Utover måneden blir det verre og jeg ser at han setter bakbeina feil når han går, sjangler litt og har dårlig balanse. Han har også bare falt over noen ganger. Dro til dyrlegen som tok røntgen av bein og rygg. Han har noen trange virvler neders i ryggen, står at han har cauda equina i journalen. Fikk bare beskjed om at det ikke var ille, men at han kommer til å trenge smertestillende i perioder når han har vondt. Dyrlegen beskrev det som med oss mennesker at vi har vondt i ryggen noen ganger.
 

Så vi ble ganske lettet over at det ikke var masse forkalkninger og at dyrlegen sa hun var ganske fornøyd med bildene. Men så på rekke og rad dukker det opp en haug med andre symptomer.. ekstrem sikling, han går på store ting (bord, biler, stoler), jeg kunne i juli kaste en godbit til han og han tok imot, nå treffer den han midt i ansiktet. Jeg mister ting på gulvet og han registrerer det ikke, mens han for kun 1 måned siden fikk med seg at jeg mistet et maiskorn på gulvet. Han kan plutselig skvette når jeg klapper han, selvom det er på hodet. 
 

I tillegg så er han jo ekstremt ustødig pga problemene i ryggen.. jeg skjønner ikke hvordan en hund som var såå aktiv og spretten i juli kan bli så syk på 1 måned?? 
 

Dyrlegene konsentrerer seg kun om ryggen da han viser at han har vondt når de klemmer på korsryggen hans. Eneste forklaringen jeg har, som er lite sannsynlig er at han har brukt neurontin litt til og fra den siste uka og at dette har gjort han sånn? Allikevel er det over 24 timer siden siste dose og han er fortsatt sånn.. 

Kan han ha så vondt i ryggen at han «mister» retningssans og flere sanser? Kan neurontin sitte i såå lenge og gi sånne symptomer? 
 

Han ble satt på kortison og Paracet i 1 uke nå så skal han få en sprøyte med smertestillende om 1,5 uke. Han skal også til fysio. 
 

Men dyrlegen er ikke sikker på hva de øvrige symptomene kommer fra. Jeg er redd det er noe med hjernen siden alt har gått så fort og at han er så fraværene. Mulig han blir henvist til en spesialist i nevrologi 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Medisiner kan sitte i kroppen en stund. Jeg vet at Neurontin ikke funker for alle hunder, inkludert min egen. Han ble mer stresset og usikker av det.

Jeg tenker uansett - som du også sier - fysioterapeut, og smertestillende. Selv om han ikke har forkalkninger har han tydeligvis vondt, og det er på tide å starte opp med Cartophen (evt. Librela, min dyrlege starter ikke nye hunder på det nå pga. begrenset tilgjengelighet).

Hva med syn og hørsel? Ikke så lett å teste, men det virker jo rett og slett som han har mistet minst en av de sansene. Er han sjekket for diabetes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, simira skrev:

Medisiner kan sitte i kroppen en stund. Jeg vet at Neurontin ikke funker for alle hunder, inkludert min egen. Han ble mer stresset og usikker av det.

Jeg tenker uansett - som du også sier - fysioterapeut, og smertestillende. Selv om han ikke har forkalkninger har han tydeligvis vondt, og det er på tide å starte opp med Cartophen (evt. Librela, min dyrlege starter ikke nye hunder på det nå pga. begrenset tilgjengelighet).

Hva med syn og hørsel? Ikke så lett å teste, men det virker jo rett og slett som han har mistet minst en av de sansene. Er han sjekket for diabetes?

Nei neurontin gjorde han enda verre og han sov så hardt at han var omtrent umulig å vekke i tillegg.. de ville jeg skulle fortsette med det nå også, men jeg måtte nekte. Så at han ikke hadde det bra på de. 
 

Mener det er den sprøyta han fikk for litt siden? Han skal få en til om 1,5 uke og fast hver måned mener jeg. Til nå har ikke den hatt så stor virkning dessverre. Det verste er jo om han ikke får noen smertelindring av noe ? 

 

Har vært inne på om det er noe galt med synet hans selv.. det ville forklart mange av symptomene han har, bortsett fra den ekstreme siklingen.. det henger sikkel langt nedover munnen hans. Før siklet han kun når han stod lenge ved matbordet. Hvordan kan jeg sjekke synet? 
 

Tar han med til spesialister idag på dyrehospital siden de på den forrige klinikken bare sier «det var merkelig, men vet rett og slett ikke hva som er galt».. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har i ca en måned fått plutselige symptomer, rare symptomer. Begynte med sjangling/ubalansert gange i bakparten. Han ble tatt i røntgen og de fant ikke ÅPENBAR grunn til halting, men han har trange virvler helt nederst i korsryggen, muligens medfødt. 
 

Etter narkosen kom det en haug av andre verre symptomer. Jeg tror han nesten er blind, han er treg i oppfattelsen og skvetter noen ganger når jeg tar på han. Sover veldig hardt på morgenen, får han ikke opp med mindre jeg sier nammenam, da kommer han alltid. Han kunne være litt sånn før også at han var vanskelig å få opp så tidlig, men nå er det verre. Tror han gruer seg til å gå i trappa da han ser dårlig. Han har også begynt å sikle veldig mye. 
 

Den ene dyrlegen sa det var merkelig, men sa rett ut «jeg vet ikke hva som er galt». Han viste ikke disse tegnene hos dyrlegen. Eneste som var nedsatt var refleksene i bakbeina. Jeg tok han deretter til et dyresykehus der de har veterinærer som er spesialisert i enkelte området. Nevrologen var ikke tilgjengelig den dagen, men snakka med en indremedisiner. 
 

Hun merket også at refleksene i bakbeina var treige, men alle i ansiktet osv var normal. Han hadde noe vegring mot å vri nakken en vei. Hun sa da at hun var redd han hadde noe som satt i hjernen og at alle symptomene, inkludert gangproblemene i bakdelen kunne  ha sammenheng. 
 

Så han fikk time hos nevrologen på torsdag. Noe jeg syns er alt for lenge å vente. Den første veterinærklinikken satt han på kortison og Paracet fordi de mener han har smerter i ryggen. Den andre klinikken mente de ikke fikk fram at han hadde smerter i ryggen..? Dag 3 på kortison nå og jeg tror jeg merket forskjell etter få timer, er det mulig? Han går mye bedre nå istedenfor å sjangle og ramle som han gjorde før. 
 

Men jeg ser han er svak i bakbeina. Han er jo seg selv og veldig glad ute og igår prøvde han å klatre opp en relativt høy Stein, men jeg så at bakbeina svikta og han datt på rumpa.. 
 

Så de symptomene som er igjen nå er svakhet i bakdelen, blindhet (?) og sikling. Men han kan ikke være helt blind da han styrer unna ting. Men ser ikke godbiter før de er nærme. 
 

Så det er flere muligheter her. Da han var i narkose for røntgen opererte de også en kul på øyelokket hans. Kan synet ha blitt skadet av dette? Eventuelt at han hadde ett dårlig øye fra før og nå ble det andre også dårlig? Det forklarer riktig nok ikke siklingen og den dårlige ånden. 
 

Ser også at mye av det han har er symptomer på hjernehinnebetennelse, men han har ikke feber. Men samtidig er han satt på Paracet som kan skjule dette, eller? Sa det til dyrehospitalet, men fikk ikke time tidligere enn torsdag uansett. 
 

Ble veldig langt innlegg, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Alt har skjedd så fort på en hund jeg senest i mai fikk høre at var usedvanlig bra for sin alder (11). Dyrlegene vet jo ikke engang hva som er feil med han :( mest sannsynlig må han ha en mr tenker jeg.. skjønner bare ikke hva som skjer, han er jo ellers glad og spiser osv som normalt.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han trenger ikke å være blind, men kan se veldig dårlig? Det er vanskelig å vurdere syn hos hund, fordi de senser omgivelsene så annerledes, og bruker lukt også, så det kan godt være at hunden din greier å styre unna ting selv om synet sviker.

Men at de har operert på øyet vil jo ha innvirkning. Var dette noe de visst om før de la ham i narkose? De fant vel ikke plutselig og opererte en kul sånn uten videre? Hvor stor var kulen, hadde den vokst eller noe?

Jeg skjønner at det føles lenge å vente en uke, men det er nok ikke så mange som kan si hva som kan være problemet uten en spesialist med nærmere undersøkelser. Lykke til!

(som moderator slår jeg dette sammen med det forrige innlegget siden det er en oppfølging)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
×
×
  • Opprett ny...