Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder og sjalusi


Ludo
 Share

Recommended Posts

Vi har to hunder - den eldste 3 år og den yngste 1,5 år. Begge hannhunder og de er gode venner. 

De siste ukene har imidlertid den yngste hunden begynt å gi tydelig uttrykk for sjalusi når jeg gir den andre hunden noen form for oppmerksomhet. Jeg gjør ikke forskjell på de og prøver å gi de begge to like mye oppmerksomhet. Men for eksempel når den eldste hunden kommer bort til meg for kos eller vil leke, da blir den yngste voldsomt sjalu. Samme hvis de begge to får godbiter, da blir han sjalu når jeg gir godbit til den andre hunden selv om han selv også får. Det er meg han viser dette mot, og ikke den andre hunden. Han går umiddelbart vekk fra meg, skjelver og ser dypt fornærmet ut. Hvis jeg nærmer meg han, knurrer han til meg. Jeg lar han derfor være i fred. 

 

Men jeg synes det har blitt verre og verre, og jeg føler jeg trenger noen gode råd til hvordan jeg skal håndtere dette. Det skjer nå flere ganger hver eneste dag, og den yngste hunden får med seg hvert eneste lille øyeblikk der jeg gir den eldste hunden noen form for oppmerksomhet. Enten jeg snakker til for «kosete» til han, stryker på han eller leker med han. Noen ganger er det nok bare at den eldste hunden kommer bort til meg. Jeg synes jo synd i den eldste hunden oppi dette, da jeg føler jeg må passe meg for å gi han oppmerksomhet. Hvis den eldste hunden kommer bort til meg og vil leke for eksempel, har jeg prøvd å hele tiden inkludere den yngste hunden i leken. Men han blir likevel raskt sjalu og trekker seg unna. 
 

Synes det er vanskelig å vite hvordan jeg bør gå frem her, alle råd mottas med takk ? 

 

Det er forøvrig kun når jeg gir den eldste hunden oppmerksomhet, når samboeren min gjør det reagerer han ikke slik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke "sjalusi" på den måten vi mennesker tenker, men ressursforsvar. Yngstemann begynner å bli voksen nok til å forsvare ressursene "sine" mot den eldste. Her tenker jeg det er viktig å bygge opp selvtilliten til den yngste samtidig som å sette tydelige grenser og tilrettelegge for å unngå konflikt. Søk på tråder om ressursforsvar så finner du flere gode råd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...