Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder og sjalusi


Recommended Posts

Skrevet

Vi har to hunder - den eldste 3 år og den yngste 1,5 år. Begge hannhunder og de er gode venner. 

De siste ukene har imidlertid den yngste hunden begynt å gi tydelig uttrykk for sjalusi når jeg gir den andre hunden noen form for oppmerksomhet. Jeg gjør ikke forskjell på de og prøver å gi de begge to like mye oppmerksomhet. Men for eksempel når den eldste hunden kommer bort til meg for kos eller vil leke, da blir den yngste voldsomt sjalu. Samme hvis de begge to får godbiter, da blir han sjalu når jeg gir godbit til den andre hunden selv om han selv også får. Det er meg han viser dette mot, og ikke den andre hunden. Han går umiddelbart vekk fra meg, skjelver og ser dypt fornærmet ut. Hvis jeg nærmer meg han, knurrer han til meg. Jeg lar han derfor være i fred. 

 

Men jeg synes det har blitt verre og verre, og jeg føler jeg trenger noen gode råd til hvordan jeg skal håndtere dette. Det skjer nå flere ganger hver eneste dag, og den yngste hunden får med seg hvert eneste lille øyeblikk der jeg gir den eldste hunden noen form for oppmerksomhet. Enten jeg snakker til for «kosete» til han, stryker på han eller leker med han. Noen ganger er det nok bare at den eldste hunden kommer bort til meg. Jeg synes jo synd i den eldste hunden oppi dette, da jeg føler jeg må passe meg for å gi han oppmerksomhet. Hvis den eldste hunden kommer bort til meg og vil leke for eksempel, har jeg prøvd å hele tiden inkludere den yngste hunden i leken. Men han blir likevel raskt sjalu og trekker seg unna. 
 

Synes det er vanskelig å vite hvordan jeg bør gå frem her, alle råd mottas med takk ? 

 

Det er forøvrig kun når jeg gir den eldste hunden oppmerksomhet, når samboeren min gjør det reagerer han ikke slik. 

Skrevet

Dette er ikke "sjalusi" på den måten vi mennesker tenker, men ressursforsvar. Yngstemann begynner å bli voksen nok til å forsvare ressursene "sine" mot den eldste. Her tenker jeg det er viktig å bygge opp selvtilliten til den yngste samtidig som å sette tydelige grenser og tilrettelegge for å unngå konflikt. Søk på tråder om ressursforsvar så finner du flere gode råd.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...