Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsproblem hos unghund/ Jack Russell


Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Min første post her - til nå bare leste ting som dukker opp ved ulike søk i Google. Håper jeg gjør dette riktig. 
 

I mars 2022 overtok jeg ei Jack Russell tispe på 7mnd. Kom fra voksent par med en eldre hund. Ingen barn. 
Her bor hun med meg og mine tre barn på 3,12 og 16år. Glad og tålmodig med/i alle.


Hun har alltid vært litt på vakt, blir stresset av feks lukt av katt, synet av fugler osv. Altså har hun jakt instinktene på plass. 
Dette er min andre Jack samt vokst opp med en, så kjenner rasen og føler jeg vet hva den trenger av trening og aktivitet. 

For ca 4uker siden kom vi hjem fra luftetur. Vi må gå forbi naboens inngangsdør for å komme hjem. Naboen var på vei ut, stoppet og bøyde seg over min hund, klappet et par ganger. Mens han gjør dette, kommer naboens egen hund løpende ut døra, som da er bak oss, og biter seg fast i nakke/hode på min hund. Uten forvarsel. Jeg fikk henne raskt løs og gikk rett inn - måtte også dusjes da hun gjorde på seg oppi alt. 
Fikk et sår på toppen av hodet - det har grodd fint. Vetrinær har også sjekket og ingen indre skader. 
 

Min utfordring - som ser ut til å eskalerer - hun har tatt på seg en vaktpost her hjemme. Ved minste lyd utenfra, når naboen/folk/barn smeller i dører, går i trappa, snakker osv setter hun bust, bjeffer og knurrer. 
Kan ikke ha vindu på gløtt eller verandadøren åpen, da går hun hvileløst rundt og lytter, piper osv. Og til slutt setter i å bjeffe. 

Hun har møtt naboen en gang etter på, da knurrer og skalv hun bare av synet av han. Han klappet henne litt, da bare ristet hun. 
I helgen kom pappaen til barna mine innom - han har litt lik fasong / farger som naboen - da knurret hun skikkelig. Enda hun er super glad i han…! Og før denne hendelsen med nabohunden/naboen har hun aldri knurret på mennesker, men bare vært i ekstase. Elsket alle.
 

Hvordan skal jeg håndtere dette? Forsøker å avlede, ha radio/tv på osv. Men hun hører forbi alle kjente lyder. Vi har alltid vært rolig når hun har satt i gang. 
Hun er lite alene - da jeg jobber hjemme. Hun får minst fire turer om dagen, hvor en er på ca 1-1,5timer - hvor vi legger inn trening av nese, gå pent, lek osv. 

Bor i borettslag og det nærmer seg maling av min fløy. Det innebærer en uke med tre til fire mennesker flyende rundt huset. Hun kommer jo til å gå ut av sitt gode skinn. 
 

Alle tips tas i mot med stor takk! Adferds konsulent er kontaktet, men kjempe lang ventetid. 
 

Vil det gå over? Hva kan og bør jeg evt prøve å gjøre, for å hjelpen henne? Vi kan ikke fortsette å ha det sånn. Ikke godt for noen. 
 

Skrevet

Stakkars hund, dette har vært traumatisk i en sårbar alder.

Jeg synes du beskriver et bra hundehold og håndtering av situasjonen. Så bra du har kontaktet adferdskonsulent! Er det ingen andre du kan prøve? Du finner mange gode på adferdskonsulenter.no.

Det er vanskelig å komme med råd uten å ha sett hunden i disse situasjonen. Jeg tenker at en ting som kan hjelpe er å ta henne med ut for å sjekke ut det som skjer - sammen med masse godbiter. Men skjønner at det kan bli travelt med hjemmekontor.

Har du prøvd tyggebein som hun bruker litt tid på? Er hun glad i leker? Jeg ville faktisk prøvd å distrahere henne litt med lek, ihvertfall når hun henger seg opp.

Gikk det seg til med pappaen til barna dine? Hva skjedde etter knurringen? Jeg tenker at om det er mulig å gå en tur enten med ham, eller naboen også (gjerne uten naboens hund).

Om det er mulig ville jeg også prøvd å jobbe med å oppsøke litt nye folk og steder med lyd, parkeringsplasser, og jobbe med ro og kontakt. Bruk lek eller godbiter, sterkest mulig belønning, og fokusere på at hun skal jobbe med deg uten å bry seg om omgivelsene.

Det var det som slo meg umiddelbart, jeg håper du får hjelp fort! Hun virker som en super hund i utgangspunktet, så håper det går fint å få henne trygg igjen.

 

  • Thanks 1
Skrevet

Tusen takk for utfyllende og hyggelige svar!! 

Fikk tilbakemelding fra Dyreadferdssenteret i dag - at min henvendelse måtte sendes videre, på grunn av stor pågang hos hun som holder til nærmest meg. Så krysser fingre for rask tildeling av ny person. 
 

Jeg kan absolutt ta henne med ut, for å sjekk det hun tror skjer. Iallfall innimellom er det mulig. 
 

Hun elsker tyggebein og har ulike typer liggende rundt her. Har også en egen kurv med leker, hvor hun både henter og legger tilbake. Så vi prøver å få henne til å benytte dette når hun setter i gange - men hun blir liksom litt låst. Vanskelig å få kontant. Men, vi skal fortsette å prøve det. 
 

Når pappaen kom inn, roet hun seg etter litt tid og da var hun bare glad. Hun digger han, for han er super kul å leke med - så ble litt paff da hun reagerte sånn på han, av alle. Men, skjønte i etterkant at det nok er likhetene. 
 

Lurte på å snakke med naboen, få han til å møte oss ute. Ikke ringe på da, for til nå bryr hun seg ikke om ringeklokka…det har vi trent på at ikke er såååå kult. Redd hun skal flytte vakten over til den lyden også. 
 

Vi skal på nytt hundekurs til torsdag - første etter hendelsen. Ekstremt spent på adferden der, kjenner jeg. 
Og reise til flere ulike steder og trene - med favoritt godis/leke, var lurt! 
 

Tusen takk igjen, for godt svar. Og ja, hun er unik og fantastisk - så må få til dette!!  

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...