Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er vel mer en refleksjon enn noe egentlig spørsmål, men det slår meg at det er ikke så lett å "følge boka" som valpeeier. Hvordan kombinerer man et rimelig proppet sosialiseringsprogram over noen korte uker hvor man skal gjennom alt mellom himmel og jord samtidig som man egentlig bare skal trene ro og knapt gå tur? :)

Hva er viktigst og hva prioriterer man? Her må man sikkert se an egen hund, men jeg skjønner at en nybakt valpeeier kan bli forvirret. Skal jeg oppsøke korps så han blir vant til det, eller skal jeg ligge hjemme i hagen så han ikke blir overstimulert? ??

Skrevet

Fersk valpeeier her også, så er overhodet ingen ekspert, men skal prøve å svare likevel. :) Jeg leste noen valpebøker før vi hentet valpen og ble rent stresset over alt man måtte øve på i løpet av veldig kort tid. Det føltes nesten som en umulig oppgave. Etter at valpen kom i hus, derimot, føler jeg egentlig at mye av sosialiseringen har gått av seg selv.

Her vi bor er det for eksempel mye dyr. Vi bor «på landet», så på vår vanlige gåtur ser vi som regel både katter, kyr, fugler, andre hunder og av og til rådyr. Vi bor også like ved en vei hvor det kjører biler, motorsykler, traktorer og syklister. Så vi går rett og slett bare ned og står der litt. Titter litt på kyrene og trafikken og gir litt godbiter. Han må uansett ut på do, så da slår vi to fluet i ett smekk. 

Vi har barn som ofte har venner på besøk, vi har familie som er innom med jevne mellomrom. Håndverkere har vi hatt og hjemlevering fra matbutikken og Posten. Vi har også hatt den med når vi har vært på besøk hos andre. Så den biten har gått veldig greit. 

Når vi skal handle tar vi valpen med og så står en utenfor med den så den får sett alle mulige mennesker, handlevogner, barnevogner, you name it. Vi har kjørt buss til byen og gått på uteservering. I sommer var vi noen dager på stranda. Den har vært på fotballbanen og lekeplassen. Vi har vært på valpetreff og vi har vært i dyrebutikken på senteret og kjøpt tyggebein. Egentlig har vi prøvd å ta med valpen på alt det vi pleier å gjøre, og som vi ønsker at den skal kunne være med på resten av livet. 

Så er det jo som du sier spørsmål om hvor grensa går mellom sosialisering og overstimulering. Nå har vi en valp som tåler sosialisering og miljøtrening svært godt, så svarer ut i fra det. Men erfaringen min er hvertfall at man ikke trenger å gjøre så mye av det hver dag. En tur i butikken tar kanskje en halvtime. Da tenker jeg at vi har gjort nok den dagen. Så da slapper vi av hjemme eller i hagen resten av dagen, eller går korte turer i et miljø valpen er vant med.   Vi har vært nøye på at valpen får nok søvn innimellom «slagene» og at vi legger disse tingene til de periodene der den er våken. Og så er vi samtidig heldige som har fått en valp som roer seg og sovner overalt. Så det hjelper selvfølgelig. :) 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Dette er vanskelig. Og det viktige er ikke at valpen opplever ALT, men at den opplever nok ulike ting til at den venner seg til at verden er stor og rar. Den trenger ikke å tilvennes alt, men den bør oppleve noen ting en gang eller tre. Korps eller byggeplasstøy - samme greia. Fotballtrening eller Karl Johan en lørdag formiddag - samme kategori.

Og så er det mengde. Man trenger ikke å gjøre ting i timesvis. En halvtime er nok for de fleste unge valper. Og pausedager hvor det ikke skjer noe nytt.

Det vanskeligste for en fersk valpeeier er nok kanskje det å vurdere hva som er riktig mengde, og se på hunden når det er nok eller for mye. Det er ofte en treningssak, hvis man er bevisst på det. Men jamen ikke lett.

Skrevet

Jeg har aldri bevisst trent på ro. Men ro blir det til tider uansett.

Når jeg sover om natten, så har valpene mine også måtte være rolige

Når jeg har vært borte fra dem, f.eks på jobb, så har de også vært rolige

Har jeg tatt valpene med på f.eks stevner, så har de måtte være der rolige med meg. De må være rolige i bilen og i bussen osv.

Men stort sett så setter jeg at de timene jeg har til hundene mine, til å gjøre ting, gå turer, trene, være med andre folk og hunder osv. Ikke til å sitte i ro noen timer på busstoppet (som jeg har blitt tipset om å gjøre)

Jeg er ikke tilhenger av å passivisere hunder som jeg mener noen gjør. Folk er så stolte når de går på tur med hunden og den legger seg ned for å sove ? "se så rolig hunden min er". Og ei som jeg traff skrøt (?!) at hun hadde BC sin i bur i ca 22 timer i døgnet for å lære seg å bli roligere. Hun hadde helt sikkert kjøpt seg en helt feil hund/rase hvis målet var å ha en hund som lå helt i ro.

Jeg blir mer skremt enn imponert av slike hunder/eiere.

Men at noen hunder/valper trenger hjelp til å være rolige av og til,skjønner jeg. Har hatt ei villbasse i huset jeg også. Full rulle hele tiden. Men jeg legger skylden på gener; rasen er kjent for å være aktiv og med på ALT som skjer ❤️

 

  • Like 2
Skrevet

De fleste valper har ikke behov for ro-trening. Høy energi, valpestreker og fotfølging av eier er godt innenfor normalen. Unger er unger, enten de går på to eller fire ben. Men noen valper sliter med mye stress i løpet av dagen, og disse har behov for hjelp. Vanlige valper kan også stresse seg opp og trenge hjelp til å roe seg ned der og da, men det er som overtrøtte unger: de trenger ikke spesialtrening.

Også må vi huske på at "ro" ikke betyr "sove." Det betyr ikke engang å ligge stille. Den ro-treningen som er på moten i dag er tvangspassivisering. Sosialisering og ro går hånd i hånd, for ved å sosialisere trener du hunden til å være trygg og rolig i forskjellige settinger.

Jeg synes Box Fresh ga en veldig god beskrivelse av hverdagen med valp, og en naturlig sosialiseringsprosess. Du trenger ikke trene på hver minste ting, du trenger bare å la den oppleve litt forskjellig sånn at den lærer seg at verden ikke er et farlig sted, og at nye ting kan møtes med en "dette takler jeg" holdning. Dersom du bor i byen trenger du ikke kjøre ut på landet for at valpen skal få se en ku, liksom.

De tingene du derimot bør trene ekstra på er litt uvanlige ting som du kommer til å kreve av din voksne hund. Dersom dere kommer til å ta buss ofte, f.eks. Eller bilkjøring. Skal den være med på jobb, eller se ungene spille fotball hver uke, så er tidlig trening veien å gå.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...