Gå til innhold
Hundesonen.no

Varsling og glefsing


Therese M
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg har nylig tatt over en mellom shnauzer salt og pepper som er en kasterert hannhund på 2,5 år. Stort sett går dette veldig bra, men i går hadde vi en ubehagelig opplevelse der han glefset etter faren min. Han har aldri gjort dette mot noen før. Det hører med til historien at faren min skulle rette på teppe til hunden i bilburet.

Han kan også begynne å varsle og knurre når vi er ute i naturen og sitter alene på fks svaberg.

Hunden er vokst opp på landet med en familie med mange andre dyr og tre barn. Nå lever han bare med meg, men vi er mye ute på besøk hos andre og på lange turer i både byen og skogen.

Han er stort sett veldig lydig og god i kontakten, men kan ignorer meg hvis lukter, katter eller andre hunder frister mer, men han hører etter 30 sekunder.

 

Jeg syns det er hyggelig å ha han i sofaen og sengen men er litt redd dette forstyrrer hans opplevelse av rang og kanskje gjør at han tror han er mer sjef. Dette er min første hund og jeg lurer litt på hva slags treningsformer vi skal velge. Når  vi bruker godbiter opplever jeg at jeg mister kontakten med han fordi han blir så opptatt av godteriet.

Er det noen her som kanskje har hatt en lignende hund og kan dele litt erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden får lov i sofaen eller ikke har ingenting med rang å gjøre. Rangordning og dominans er noe som i hovedsak gjelder mellom hunder, ikke mellom hunder og mennesker.

Det høres ut som hunden din har ressursforsvar, og det er noe det er greit både å ta tak i, og vite om og ta hensyn til. I tillegg er det en rase med vaktinstinkt, og det kan være greit å lese seg opp på. Du vil nok ikke få bort bjeffing, siden det er naturlig for rasen.

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å melde deg på et kurs med en hundeskole som bruker positiv forsterkning. Det betyr i hovedsak bruk av godbiter eller leke som belønning. Hvis du bruker godbiter til å lokke hunden inn i øvelser blir den fort opptatt av godbitene. Hvis du for eksempel bruker klikkertrening lærer hunden at den må jobbe og finne ut av det selv FØR den får se godbiten, og lærer å ha fokus i mye større grad. Men hundetrening i seg selv er et system som det tar tid å lære, uansett metode, og de fleste lærer dette best på kurs. Selv om hunden har grunnleggende lydighet fra før så er det en god måte å lære å samarbeide på.

Jeg vil anbefale deg bøkene På talefot med hunden av Turid Rugaas og Hverdagslydighet fra valp til voksen av Aarrestad. Den første er en enkel bok om språk hos hunden, den andre er en fin bok om trening med bruk av godbiter og problemløsning med vanlige problemer som folk møter på.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra at du ser Helt enig med Simira. Dominans hos hund er veldig misforstått. Det oppstår mellom hunder, og bråkmakere som en del folk kaller dominante er vanligvis usikre/redde.

Jeg synes også du burde lese deg opp om ressursforsvar (i tilfelle det var årsaken). En ressurs kan være eieren, en liggeplass, mat, bein, godbiter, leker, osv. Ting med stor verdi som hunden føler at den må forsvare. Noen hunder har ressursforsvar for mange forskjellige ting, mens andre vil bare forsvare en av dem.

Det kan også være at hunden følte seg truet, dersom han ikke kjenner faren din så veldig godt. En hund som er i bur har ikke mulighet til å trekke seg unna hvis han blir redd, og da vil knurring/glefsing være eneste måten å be folk om å holde seg unna.

Vet du om årsaken til at han ble kastrert?



 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:

Bra at du ser Helt enig med Simira. Dominans hos hund er veldig misforstått. Det oppstår mellom hunder, og bråkmakere som en del folk kaller dominante er vanligvis usikre/redde.

Jeg synes også du burde lese deg opp om ressursforsvar (i tilfelle det var årsaken). En ressurs kan være eieren, en liggeplass, mat, bein, godbiter, leker, osv. Ting med stor verdi som hunden føler at den må forsvare. Noen hunder har ressursforsvar for mange forskjellige ting, mens andre vil bare forsvare en av dem.

Det kan også være at hunden følte seg truet, dersom han ikke kjenner faren din så veldig godt. En hund som er i bur har ikke mulighet til å trekke seg unna hvis han blir redd, og da vil knurring/glefsing være eneste måten å be folk om å holde seg unna.

Vet du om årsaken til at han ble kastrert?



 

Jeg vet ikke hvorfor han ble kastrert. Jeg tror han ble det veldig tidlig rundt et halvt år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Therese M said:

Jeg vet ikke hvorfor han ble kastrert. Jeg tror han ble det veldig tidlig rundt et halvt år.

Uffda, det er leit å høre. I Norge er det ulovlig å kastrere uten medisinsk grunn, men mange dyrleger (spesielt de som har studert i utlandet) er uenige med dette, og bryter loven. Det blir ofte gjort på hannhunder i puberteten på grunn av adferd, og derfor tenkte jeg at det kunne si noe om historikken til adferden hans og hva som er årsaken.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...