Gå til innhold
Hundesonen.no

Frykt aggresjon - Amerikansk cocker spaniel


Cockermamma
 Share

Recommended Posts

Hei!

Dennis er en 1 år gammel amerikansk cocker. Han har nå ved flere anledninger utagert med knurring, glefsing og hoppet etter hender både på meg og andre.
Han kan bite over/etter hender, men ikke hardt. Har håpt dette er en pubertets-fase, men syns ikke det virker greit.
Dette har skjedd i situasjoner der han enten har vært gira med ball, og noen prøver ta fra han ballen under lek - eller blitt "tvunget" til noe, som feks. klipp.
Han er sur på nesten alle hunder vi går forbi, knurrer og hopper etter de.
Er VELDIG nervøs for å han han sammen med barn, så passer konstant på.
Han vokter dør og hjem, og knurrer/bjeffer om noen går forbi. 
Han er også ekstremt redd for å være alene, og uler så fort en går ut døra - prøver å øve, og følger med han på cam.
Leser meg opp ang. frykt aggresjon/dominans, men jeg mener at han virkelig burde "tåle" mer enn han gjør?
Jeg trekker meg tilbake når han utagerer, og blir ikke helt klok på hva som er lurt å gjøre. Dyrlegen mener jeg må være hard med han, men da er jeg redd det eskalerer.

Noen som har erfaring med cockere, som vet hva jeg bør gjøre?? Synes det er skummelt med en hund som er ustabil.
Jeg har vært vant med verdens snilleste mix av border/flatcoat, som barn kunne rulle over og sove i hundesengen samme med, så dette er virkelig noe nytt.

(Jeg bor alene, sammen med han - barn er kun på besøk. Jeg jobber hjemmefra, og i det daglige er han veldig rolig og snill.)

Tips mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du få hjelp! Veldig bra at du ikke har vært "hard" med ham! Hvis hunden er fryktaggressiv trenger den oppbygging og selvtillit, ikke bank. Det er ikke noe hunder "burde" tåle. Hunder er som mennesker, forskjellig, og tåler forskjellig. Dominans har ikke noe inne i dette å gjøre, dette handler om en hund som er utrygg og instinktivt forsvarer seg i situasjoner den ikke takler.

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å starte på kurs, og få hjelp av en adferdsekspert som har erfaring med dette. I Oslo kan jeg anbefale Smarthund og Lundqvist hundeskoler. Gooddog har flere avdelinger og flinke instruktører, men jeg har ikke noe erfaring med dem selv. Dette krever mye og konsekvent tilrettelegging og jobbing.

Unngå å sette hunden i situasjoner der den er utrygg, dvs. utagerer. Hold god avstand til andre hunder på tur, avled med godbiter om mulig, eller bare gå unna eller en annen vei så langt det går. Ja, det kan se teit ut, det er prisen å betale for at hunden din skal få det best mulig.

La hunden slippe å hilse på og forholde seg til andre folk og hunder. Selv om han evenutelt trekker mot dem betyr ikke det at han vil hilse. Hold ham på trygg avstand og lær ham at han ikke trenger å takle hilsingen. Folk han kjenner og du er sikker på at han er trygg på er såklart helt ok.

På kurs vil dere lære å jobbe sammen, og forhåpentligvis utvikle selvtilliten hans. Jobb med morsomme ting som gir mestring, særlig søk og neserbeid er nyttig til det.

Dette vil ta mye tid og arbeid, og du vil kanskje aldri få en hund som barna kan legge seg sammen med i hundesengen eller som går sammen med alle andre hunder. Men forhåpentligvis kan du få en fungerende hund som stoler på deg og at du ikke setter den i situasjoner som blir for vanskelig, og du vil lære å tilrettelegge best mulig så dere har det bra sammen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...