Gå til innhold
Hundesonen.no

Uønsket adferd, glefsing


Gjest123
 Share

Recommended Posts

Hei jeg trenger litt råd og hjelp. Meg og samboer har en Jack Russell terrier på 1 år. Louie er en kjempeherlig og sjarmerende hund, men han har store tendenser til å glefse og bite oss. Dette begynte da han var ca 6 mnd gammel. Jeg tenkte i starten at dette bare var puberteten men jeg begynner å bli veldig usikker. Louie kan glefse mot oss helt uten forvarsel (advarende signaler) eller uten en grunn jeg kan tenke meg til, og dette begynner å skremme meg litt. Jeg hadde en episode der louie kom bort til meg for å kose, da lå han oppå meg. Plutselig ser jeg han stivner litt og neste øyeblikk glefsa han etter meg. Han rakk å bite meg hardt i hånda, og det endte med at jeg måtte bruke en pute for å ikke bli mer bitt. Vi har hatt adferdsspesialist på besøk, vi fikk veldig gode tips og holdt på med strukturert trening i flere uker, men det har fortsatt ikke gitt seg. Vi har også prøvd kjemisk kastrering men det har ikke blitt noe bedre.

Louie får lange og gode turer hver dag, trener masse på hverdagslydighet og han får mye hjernetrim og lek om dagen. Vi har alltid vært flinke på å gi belønning og ros for ønsket adferd.

en annen ting angående louie er at han plutselig angriper samboer, vi kan ligge i sofaen å slappe av, og da ser vi louie lader opp og løper mot samboer for å knurre, bite og bjeffe på han. Dette er noe vi ikke får stoppet med det første, ender med at vi må legge han i buret, men når han har fått roet seg ned og vi åpner buret igjen, er han i gang igjen. 

har dere noen gode tips eller råd? Jeg syns ikke det er noe gøy å begynne å bli ukomfortabel rundt sin egen hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden har bygget opp dette i flere måneder så vil det ta mer enn noen uker å endre på det.

Før dere hadde adferdsekspert på besøk, har hunden blitt grundig undersøkt av dyrlege og utelukket at hunden er plaget av noe?

Har hunden blitt korrigert for knurring eller valpebiting før? Hvis han faktisk ikke gir noen signaler før han angriper så er det en mulighet at det er fordi de signalene tidligere har blitt straffet.

Kastrering kan gjøre hunden mer usikker og problemet verre, så det ville jeg unngått.

En mulig årsak til bitingen kan være ressursforsvar. Tok adferdseksperten opp dette?

Hva gjør dere nå? Hvilke tips fikk dere som dere føler funker?

Om dere bor på østlandet vil jeg på det sterkeste anbefale grunnkurs og språkkurs hos Lundqvist hundeskole. Jeg har gått mye kurs både i hundesport og adferd, men jeg tror ikke jeg har lært like mye om språk noe sted som der.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, simira skrev:

Hvis hunden har bygget opp dette i flere måneder så vil det ta mer enn noen uker å endre på det.

Før dere hadde adferdsekspert på besøk, har hunden blitt grundig undersøkt av dyrlege og utelukket at hunden er plaget av noe?

Har hunden blitt korrigert for knurring eller valpebiting før? Hvis han faktisk ikke gir noen signaler før han angriper så er det en mulighet at det er fordi de signalene tidligere har blitt straffet.

Kastrering kan gjøre hunden mer usikker og problemet verre, så det ville jeg unngått.

En mulig årsak til bitingen kan være ressursforsvar. Tok adferdseksperten opp dette?

Hva gjør dere nå? Hvilke tips fikk dere som dere føler funker?

Om dere bor på østlandet vil jeg på det sterkeste anbefale grunnkurs og språkkurs hos Lundqvist hundeskole. Jeg har gått mye kurs både i hundesport og adferd, men jeg tror ikke jeg har lært like mye om språk noe sted som der.

 

Takk for svar, vi har ikke tatt en grundig sjekk av han hos dyrlege. Vi har snakket om at dette er lurt å gjøre for å sjekke at han ikke har en medfødt sykdom eller lignede. Vi har vært hos veterinær og tatt opp at han biter og glefser, dem har bare tatt klinisk sjekk til nå, og sa han var frisk. Det var de som anbefalte oss å prøve kjemisk kastrering. 
 

han har aldri blitt straffet for å gi advarende signaler. Da han først kom til oss merket vi veldig fort at valpebiting var et stort problem, det var helt intens og vi ble bitt til blods flere ganger om dagen. Vi snakket med oppdretter om dette, og hu trodde kanskje han ikke hadde lært underkastelse av mor i valpekassen. så hun mente vi måtte legge han på ryggen med hånda på brystet hans og holde han fast helt til han ble avslappet og rolig.

Adferdseksperten tok ikke opp ressursforsvar. Men jeg tror selv noe av glefsingen kommer fra ressursforsvar. Hvis han har et tyggebein han enten spiser på eller gjemmer, glefser han mot oss om vi setter oss for nærme. Etter det har vi sluttet å gi han langvarig tyggebein. Han kan også glefse mot meg dersom han har kastet opp og jeg skal gå bort for å vaske det opp..

de tipsene vi fikk var å ha på halsbånd og bånd inne. Han fikk ikke lov til å være i sofaen eller senga. Og når vi skulle lage middag/spise middag, skulle han ligge i buret. Vi skulle ha noen økter om dagen der vi trente på ro. De tipsene hjalp oss veldig med å ha han mer roligere inne, han slapper mer av og sover mer. Men det hjalp ikke mye på glefsinga. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her lyser det mange varsellamper for meg. Jeg ville byttet dyrlege. Å anbefale kjemisk kastrering på en hund som glefser hører ikke hjemme noe sted.

Jeg stusser også på at adferdseksperten ikke har sett på dette med ressursforsvar, og ikke minst forlangt en grundig helsesjekk før noe annet.

Jeg håper dere heller ikke har hørt på oppdretters råd om å legge hundene på ryggen. Det er en oppskrift på å få hunden til å føle at den må forsvare seg. Den dynamikken mellom valpemor og valper er noe helt annet enn det vi mennesker greier å kopiere.

Når det er sagt er synes jeg de rådene dere jobber med er bra. Jeg regner med at dere har gått gjennom slike ting som å prøve å identifisere når på dagen og når i forhold til aktivitet det skjer. Det virker som han får nok aktivitet, men jeg ville også fokusert på oppgaver som gir mestring og selvtilling hos hunden. Nosework/søksarbeid er bra for det.

Jeg ville fått en grundig undersøkelse hos en annen dyrlege, gjerne en som har kompetanse på adferd i tillegg til medisin, og fortsatt som dere gjør. Det tar lang tid å endre innarbeidet adferd hos hund, og hvis det ligger en usikkerhet og/eller ressursforsvar iboende i hunden så skal det mye til for å få det helt bort. Men jeg er ganske overbevist om at det går an å trene bort bitingen på denne hunden, slik du beskriver det.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...