Gå til innhold
Hundesonen.no

Uønsket adferd, glefsing


Gjest123
 Share

Recommended Posts

Hei jeg trenger litt råd og hjelp. Meg og samboer har en Jack Russell terrier på 1 år. Louie er en kjempeherlig og sjarmerende hund, men han har store tendenser til å glefse og bite oss. Dette begynte da han var ca 6 mnd gammel. Jeg tenkte i starten at dette bare var puberteten men jeg begynner å bli veldig usikker. Louie kan glefse mot oss helt uten forvarsel (advarende signaler) eller uten en grunn jeg kan tenke meg til, og dette begynner å skremme meg litt. Jeg hadde en episode der louie kom bort til meg for å kose, da lå han oppå meg. Plutselig ser jeg han stivner litt og neste øyeblikk glefsa han etter meg. Han rakk å bite meg hardt i hånda, og det endte med at jeg måtte bruke en pute for å ikke bli mer bitt. Vi har hatt adferdsspesialist på besøk, vi fikk veldig gode tips og holdt på med strukturert trening i flere uker, men det har fortsatt ikke gitt seg. Vi har også prøvd kjemisk kastrering men det har ikke blitt noe bedre.

Louie får lange og gode turer hver dag, trener masse på hverdagslydighet og han får mye hjernetrim og lek om dagen. Vi har alltid vært flinke på å gi belønning og ros for ønsket adferd.

en annen ting angående louie er at han plutselig angriper samboer, vi kan ligge i sofaen å slappe av, og da ser vi louie lader opp og løper mot samboer for å knurre, bite og bjeffe på han. Dette er noe vi ikke får stoppet med det første, ender med at vi må legge han i buret, men når han har fått roet seg ned og vi åpner buret igjen, er han i gang igjen. 

har dere noen gode tips eller råd? Jeg syns ikke det er noe gøy å begynne å bli ukomfortabel rundt sin egen hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden har bygget opp dette i flere måneder så vil det ta mer enn noen uker å endre på det.

Før dere hadde adferdsekspert på besøk, har hunden blitt grundig undersøkt av dyrlege og utelukket at hunden er plaget av noe?

Har hunden blitt korrigert for knurring eller valpebiting før? Hvis han faktisk ikke gir noen signaler før han angriper så er det en mulighet at det er fordi de signalene tidligere har blitt straffet.

Kastrering kan gjøre hunden mer usikker og problemet verre, så det ville jeg unngått.

En mulig årsak til bitingen kan være ressursforsvar. Tok adferdseksperten opp dette?

Hva gjør dere nå? Hvilke tips fikk dere som dere føler funker?

Om dere bor på østlandet vil jeg på det sterkeste anbefale grunnkurs og språkkurs hos Lundqvist hundeskole. Jeg har gått mye kurs både i hundesport og adferd, men jeg tror ikke jeg har lært like mye om språk noe sted som der.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, simira skrev:

Hvis hunden har bygget opp dette i flere måneder så vil det ta mer enn noen uker å endre på det.

Før dere hadde adferdsekspert på besøk, har hunden blitt grundig undersøkt av dyrlege og utelukket at hunden er plaget av noe?

Har hunden blitt korrigert for knurring eller valpebiting før? Hvis han faktisk ikke gir noen signaler før han angriper så er det en mulighet at det er fordi de signalene tidligere har blitt straffet.

Kastrering kan gjøre hunden mer usikker og problemet verre, så det ville jeg unngått.

En mulig årsak til bitingen kan være ressursforsvar. Tok adferdseksperten opp dette?

Hva gjør dere nå? Hvilke tips fikk dere som dere føler funker?

Om dere bor på østlandet vil jeg på det sterkeste anbefale grunnkurs og språkkurs hos Lundqvist hundeskole. Jeg har gått mye kurs både i hundesport og adferd, men jeg tror ikke jeg har lært like mye om språk noe sted som der.

 

Takk for svar, vi har ikke tatt en grundig sjekk av han hos dyrlege. Vi har snakket om at dette er lurt å gjøre for å sjekke at han ikke har en medfødt sykdom eller lignede. Vi har vært hos veterinær og tatt opp at han biter og glefser, dem har bare tatt klinisk sjekk til nå, og sa han var frisk. Det var de som anbefalte oss å prøve kjemisk kastrering. 
 

han har aldri blitt straffet for å gi advarende signaler. Da han først kom til oss merket vi veldig fort at valpebiting var et stort problem, det var helt intens og vi ble bitt til blods flere ganger om dagen. Vi snakket med oppdretter om dette, og hu trodde kanskje han ikke hadde lært underkastelse av mor i valpekassen. så hun mente vi måtte legge han på ryggen med hånda på brystet hans og holde han fast helt til han ble avslappet og rolig.

Adferdseksperten tok ikke opp ressursforsvar. Men jeg tror selv noe av glefsingen kommer fra ressursforsvar. Hvis han har et tyggebein han enten spiser på eller gjemmer, glefser han mot oss om vi setter oss for nærme. Etter det har vi sluttet å gi han langvarig tyggebein. Han kan også glefse mot meg dersom han har kastet opp og jeg skal gå bort for å vaske det opp..

de tipsene vi fikk var å ha på halsbånd og bånd inne. Han fikk ikke lov til å være i sofaen eller senga. Og når vi skulle lage middag/spise middag, skulle han ligge i buret. Vi skulle ha noen økter om dagen der vi trente på ro. De tipsene hjalp oss veldig med å ha han mer roligere inne, han slapper mer av og sover mer. Men det hjalp ikke mye på glefsinga. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her lyser det mange varsellamper for meg. Jeg ville byttet dyrlege. Å anbefale kjemisk kastrering på en hund som glefser hører ikke hjemme noe sted.

Jeg stusser også på at adferdseksperten ikke har sett på dette med ressursforsvar, og ikke minst forlangt en grundig helsesjekk før noe annet.

Jeg håper dere heller ikke har hørt på oppdretters råd om å legge hundene på ryggen. Det er en oppskrift på å få hunden til å føle at den må forsvare seg. Den dynamikken mellom valpemor og valper er noe helt annet enn det vi mennesker greier å kopiere.

Når det er sagt er synes jeg de rådene dere jobber med er bra. Jeg regner med at dere har gått gjennom slike ting som å prøve å identifisere når på dagen og når i forhold til aktivitet det skjer. Det virker som han får nok aktivitet, men jeg ville også fokusert på oppgaver som gir mestring og selvtilling hos hunden. Nosework/søksarbeid er bra for det.

Jeg ville fått en grundig undersøkelse hos en annen dyrlege, gjerne en som har kompetanse på adferd i tillegg til medisin, og fortsatt som dere gjør. Det tar lang tid å endre innarbeidet adferd hos hund, og hvis det ligger en usikkerhet og/eller ressursforsvar iboende i hunden så skal det mye til for å få det helt bort. Men jeg er ganske overbevist om at det går an å trene bort bitingen på denne hunden, slik du beskriver det.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...