Gå til innhold
Hundesonen.no

Inbilt drektighet


Rafaella
 Share

Recommended Posts

Jeg har en maltesertispe på snart 2 år, som hadde sin andre løpetid rett før påske. Både denne gangen og forrige gang ble hun inbilt drektig, ganske slitsomt både for henne og oss... Likt for begge gangene er at hun brekker seg og blir dårlig i magen, er dette vanlig? Står ikke som et symptom noen plass. Burde vi tenke på sterilisering/kastrering? Og hva er evt deres erfaringer med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min tispe ble innbildt så gikk hun fra en lykkelig vimsete hund til å bli deprimert. Og så fikk hun melk i juret. Jeg har hørt at de som oftest blir verre og verre med tiden, så jeg kastrerte min hund allerede etter første løpetid. Dette ville jeg ikke at hun (og jeg) skulle gå gjennom 2 x i året resten av livet hennes. 

Har selvfølgelig aldri angret på den operasjonen. Hun slapp alle hormonelle probemer resten av livet sitt ❤️ 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tisper som har fått innbilt hver gang, uten å bli dårlig av det. De fikk bare melk og ble ekstra opptatt av bamser, men var seg selv lik. 

Jeg ville snakket med veterinær om hvor lenge hun er dårlig og hvordan det ellers påvirker livskvaliteten hennes. Avhengig av alvorlighetsgraden av symptomer ville jeg kanskje ventet med kastrering til etter løpetid nr. 3 for å se om det går seg til, men det er som sagt avhengig av alvorligheten av symptomene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige tispe ble også innbilt hver gang. Hun ble litt tregere og latere fra noen uker før "fødsel", til ganske lenge etterpå. Ville ikke gå langt fra hjemmet, og i den verste fasen gikk hun hver eneste gang og pep og var fortvila. Jeg kastrerte henne aldri, før det ble akutt nødvendig på grunn av en livmorbetennelse. Da angra jeg som en hund på at jeg ikke tok tak i det der litt tidligere, for at hunden fikk bedre livskvalitet var det ingen tvil om. 

Det er sikkert like mange sykdomsbilder som det er innbilte tisper, men merker jeg at nåværende tispevalp får symptomer på innbilt svangerskap kommer i alle fall jeg til å ha rimelig lav terskel for å ta dette ganske nøye opp med veterinæren denne gangen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun går rundt og piper en del, stresser rundt. Har blitt litt bedre nå, men ser hun fortsatt lett adopterer leker og baller hvis hun finner noe. Tar bort "valpene", har lest at det skal få det til å gå fortere over. Hun har også fått en slags separasjonsangst, piper når vi skal gå fra henne. Dette gjør hun selv om det er folk igjen i huset. Vil tro det ordner seg når hun blir seg selv igjen. Har sovet på sofaen med henne de siste nettene, da holder hun seg rolig.

Vil pelsen forandre seg mye på en hund som er røyterfri? Har leste at mange får problem med tovete rart pels etter kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Det er ingen tvil om at de som blir veldig plaget får stor påvirknig  på  livskvaliteten nei. Man har jo de som kun får litt melk,og de som vil ta til seg leker(som bør fjernes som du gjør’Til de som bare blir verre og berre,blir en skygge av seg selv og det er dårlig dyrehold la de gå gjennom det.

Jeg har en hund i siste kategori.Gordon setter som fikk innbildt etter første løpetid. Fikk aldri melk men,det meste annent.Jeg fjernet jo leker men,hun ble en skygge av seg selv,trakk seg helt inni seg selv,viste ingen glede for noe,måtte løftes ute,la seg kun nede på nærmeste plen osv osv. ,spiste hver 2-3 dag.Ble verre for hver gang. Var jo preget under løpetiden også.Så med løpetid hver 6 mnd og innbildt 8 uker hver gang var hun påvirket 6 mnd i året da... 
 

Jeg gikk tenkte på det lenge men,valgte kastrere hun da var 3 år da var ikke noe liv ha det som det var.

Det sier litt om hvor alvorlig det var når hun 2 år etter fremdels blir trigget til innbildt om hører spesiell pipelyd og hun kan fremdels gå litt rundt på kvelder se etter leker hun kan ta til seg. Hun har ikke tilgang på pipeleker og jeg lar hun ikke ta til seg andre eller. 
 

Pelsen: Forriga mi var korthåret og (hun måtte kastrres pga lukket livmorbetennelse) så der ble det ikke noe pelsendring selvsagt. Hun jeg har nå derimot har fått en ekstrem hårvekst og ullete pels ja?
 

Husk; Det er ikke uvanlig at tisper kan bli inkontinens etter inngrepet.Jeg vet av mange som er kastrert som ikke ble det. Begge mine ble det etter relativt kort tid. Går daglig på medisin som fungerer veldig bra. 
 

Lykke til med valget!?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...