Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en maltesertispe på snart 2 år, som hadde sin andre løpetid rett før påske. Både denne gangen og forrige gang ble hun inbilt drektig, ganske slitsomt både for henne og oss... Likt for begge gangene er at hun brekker seg og blir dårlig i magen, er dette vanlig? Står ikke som et symptom noen plass. Burde vi tenke på sterilisering/kastrering? Og hva er evt deres erfaringer med dette?

Skrevet

Da min tispe ble innbildt så gikk hun fra en lykkelig vimsete hund til å bli deprimert. Og så fikk hun melk i juret. Jeg har hørt at de som oftest blir verre og verre med tiden, så jeg kastrerte min hund allerede etter første løpetid. Dette ville jeg ikke at hun (og jeg) skulle gå gjennom 2 x i året resten av livet hennes. 

Har selvfølgelig aldri angret på den operasjonen. Hun slapp alle hormonelle probemer resten av livet sitt ❤️ 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt tisper som har fått innbilt hver gang, uten å bli dårlig av det. De fikk bare melk og ble ekstra opptatt av bamser, men var seg selv lik. 

Jeg ville snakket med veterinær om hvor lenge hun er dårlig og hvordan det ellers påvirker livskvaliteten hennes. Avhengig av alvorlighetsgraden av symptomer ville jeg kanskje ventet med kastrering til etter løpetid nr. 3 for å se om det går seg til, men det er som sagt avhengig av alvorligheten av symptomene.

  • Like 1
Skrevet

Min forrige tispe ble også innbilt hver gang. Hun ble litt tregere og latere fra noen uker før "fødsel", til ganske lenge etterpå. Ville ikke gå langt fra hjemmet, og i den verste fasen gikk hun hver eneste gang og pep og var fortvila. Jeg kastrerte henne aldri, før det ble akutt nødvendig på grunn av en livmorbetennelse. Da angra jeg som en hund på at jeg ikke tok tak i det der litt tidligere, for at hunden fikk bedre livskvalitet var det ingen tvil om. 

Det er sikkert like mange sykdomsbilder som det er innbilte tisper, men merker jeg at nåværende tispevalp får symptomer på innbilt svangerskap kommer i alle fall jeg til å ha rimelig lav terskel for å ta dette ganske nøye opp med veterinæren denne gangen. 

  • Like 2
Skrevet

Hun går rundt og piper en del, stresser rundt. Har blitt litt bedre nå, men ser hun fortsatt lett adopterer leker og baller hvis hun finner noe. Tar bort "valpene", har lest at det skal få det til å gå fortere over. Hun har også fått en slags separasjonsangst, piper når vi skal gå fra henne. Dette gjør hun selv om det er folk igjen i huset. Vil tro det ordner seg når hun blir seg selv igjen. Har sovet på sofaen med henne de siste nettene, da holder hun seg rolig.

Vil pelsen forandre seg mye på en hund som er røyterfri? Har leste at mange får problem med tovete rart pels etter kastrering.

Skrevet

Hei! Det er ingen tvil om at de som blir veldig plaget får stor påvirknig  på  livskvaliteten nei. Man har jo de som kun får litt melk,og de som vil ta til seg leker(som bør fjernes som du gjør’Til de som bare blir verre og berre,blir en skygge av seg selv og det er dårlig dyrehold la de gå gjennom det.

Jeg har en hund i siste kategori.Gordon setter som fikk innbildt etter første løpetid. Fikk aldri melk men,det meste annent.Jeg fjernet jo leker men,hun ble en skygge av seg selv,trakk seg helt inni seg selv,viste ingen glede for noe,måtte løftes ute,la seg kun nede på nærmeste plen osv osv. ,spiste hver 2-3 dag.Ble verre for hver gang. Var jo preget under løpetiden også.Så med løpetid hver 6 mnd og innbildt 8 uker hver gang var hun påvirket 6 mnd i året da... 
 

Jeg gikk tenkte på det lenge men,valgte kastrere hun da var 3 år da var ikke noe liv ha det som det var.

Det sier litt om hvor alvorlig det var når hun 2 år etter fremdels blir trigget til innbildt om hører spesiell pipelyd og hun kan fremdels gå litt rundt på kvelder se etter leker hun kan ta til seg. Hun har ikke tilgang på pipeleker og jeg lar hun ikke ta til seg andre eller. 
 

Pelsen: Forriga mi var korthåret og (hun måtte kastrres pga lukket livmorbetennelse) så der ble det ikke noe pelsendring selvsagt. Hun jeg har nå derimot har fått en ekstrem hårvekst og ullete pels ja?
 

Husk; Det er ikke uvanlig at tisper kan bli inkontinens etter inngrepet.Jeg vet av mange som er kastrert som ikke ble det. Begge mine ble det etter relativt kort tid. Går daglig på medisin som fungerer veldig bra. 
 

Lykke til med valget!?

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...