Jump to content
Hundesonen.no

Bølle på kveldstid


Recommended Posts

Hei, håper noen har noen tips. 
Har en retrievermix på 12 uker. Han er en valp som for det meste er trygg og rolig. Vi pleier å ha en lengre tur per dag, ca 30 min, jeg er veldig observant på tegn på at han blir sliten. Da tar vi pauser eller jeg bærer han et stykke. Trener ofte litt innkalling, ligg og sitt på denne turen, samt gå pent i bånd. Ellers får han korte turer i nabolaget/Hagen for å gjøre fra seg. Vi gjennomfører et par korte treningsøkter per dag, da er det snakk om 5 minutter per økt. Han sosialiseres daglig med mennesker vi kjenner og noen ganger hunder. Ellers så leker han med lekene sine, mest for å bite på noe. Har også aktiviseringsleker for å stimuleres mentalt. 
 

Han er fæl på bitingen av hender, kan nesten ikke kose han uten at han skal bite. Dette trener vi på og blir smått litt bedre. Største problemet et raptus på kveldene. Disse starter rett før kl 19 når jeg ordner klar maten hans. Da bjeffer/sutrer han, biter og hopper på meg og evt. andre som er på besøk og rir på sengen sin. Pleier ofte å ta han med ut mens tørrforet sveller, men raptusen fortsetter også etter han har spist. Jeg har forsøkt ignorering, at han blir tatt inn i et annet uinteressant rom til han roer seg, at jeg har gått i et annet rom til han roer seg og «tvangskos». Jeg må ofte ty til flere av disse alternativene for at han skal roe seg. På dagtid legger han seg rett ned etter tur og mat, dette problemet er bare på kvelden og spesielt når det er andre mennesker til stede, føler at han bare er på jakt etter oppmerksomhet.
 

Hva burde jeg gjøre for å få slutt på dette? Jeg syns det er vanskelig å bedømme om han er over/understimulert. Han pleier å gi tydelige signaler når han er sliten på f.eks. tur, så jeg føler ikke at vi gjør for mye heller. 
Har noen gode råd på valpebiting på mennesker generelt? Dette er min første valp, så jeg tar i mot alle tips og konstruktiv kritikk jeg kan få!

Link to post
Share on other sites

Kveldsterroren er ganske normal, alle valpene her i huset har hatt det, og rundt 4 mndr alder er det som å skru av en bryter. De gir seg med det. Batteriene skal tømmes før natten, men når valpen blir litt eldre, får den gjerne være med på mer spennende ting som lengre turer, valpekurs og andre morsomme- og mentalt slitsomme - ting. Så ta det med ro, den vokser det av seg. Mht til valpebiting, er det mange tråder om det her på forumet. Lykke til med valpen.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg ville økt turmengden, og kanskje gitt ham en litt lengre tur rett før han starter på kveldsraptusen. Jeg synes ikke du beskriver for mye aktivitet for en 4 mnd gammel valp. Men ellers så er det ganske normalt med kveldsraptus.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
  • 2 weeks later...

min er også sånn, hun er 3 mnd. ekstra mye om vi har besøk etc såklart, vanskeligere å roe seg.

 

jeg tenker også at det er helt normalt og helt greit, så sover de godt etterpå, det gjør ihvertfall min.

et godt råd er å gi noe ekstra godt å tygge på, en oksesene eller noe, så kan valpen ligge og tygge på det, noe man ikke har liggende framme ellers, men tar fram når valpen er litt crazy.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Nydelig hund! Hvis det stadig fylles opp med gass i magen så er det jo et problem og en grunn til det. Hva får hun å spise i løpet av en vanlig dag? Både av måltider og andre ting? Nå er jeg ikke veterinær og dette høres ut som det bør vurderes og behandles av en, men jeg ville kanskje prøvd et sensitiv-fôr en stund, uten noe annet.
    • Men er dette egentlig er fordel? Hvorfor skal man pines til siste slutt? Og hvorfor vil man at det siste hunden opplever før den dør er smerte? Er det ikke bedre at den kan få slippe før den blir så dårlig at den er fullstendig invalidisert? Selvsagt ønsker man å beholde dyrene sine lengst mulig, men det er jo ut i fra egne følelser og ikke nødvendigvis det er som er best mtp. dyrevelferd.
    • Vetrinærstudiet er et av de vanskeligste å komme inn på, og mange reiser til og med til utlandet for å utdanne seg. Det er en lang utdanning, og ikke noe man velger med mindre man brenner for det. Jeg kan ikke forestille meg at mange bli veterinær hvis man ikke bryr seg om dyr. Og som sagt så lønner det seg økonomisk for en klinikk å overbehandle fremfor avlivning, for de tjener ingenting på en død hund.  At de kan gjøre feil er det ingen tvil om, og jeg er veldig glad for at det gikk så bra med hunden din! Men spondylose er en uhelbredelig ryggsykdom hvor det dannes benvev mellom ryggvirvlene. Den blir ikke bedre, bare verre. Tidlig i forløpet kan hunder leve med gode og dårlige dager, men her var det ikke snakk om stiv rygg eller litt halting lengre. Den hadde store smerter, og veterinær var tydeligvis bekymret over det de så på røntgenbildene.  
    • Hei, Jeg har en tispe på 1.5 år. Norsk Buhund. Alltid vært selvstendig og klart seg fint alene hjemme mens jeg har vært på jobb. Siste uken har dette endret seg. Til info skal hun egentlig ha løpetid nå(sin 2. Løpetid, hadde ikke disse adferdsendringene sist), men ikke sett noe blod. Det hele begynte med et tyggeben av lam hun beit lenge på, før hun tydelig var smertepreget og det viste seg at hun hadde mye gass i magen som de så på røntgen hos dyrlegen. De mente det kom av dette benet. Disse dagene med smerte tisset hun alltid en eller to ganger inne i stua mens hun var alene - aldri når jeg var hjemme. Peset også mye og ville tydelig ikke være i stua. Så tydelig på kamera i stua at hun hadde vondt i magen, da hun krummet ryggen og skalv til tider. Så gikk det fint igjen etter at hun fikk behandling for gass i magen(røntgenkontrastmiddel), men nå 3 dager etterpå hvor hun har vært alene uten problemer er det igjen tissing inne som skjer og engstelse på å komme seg ut av stua. Har satt opp en grind som hun desperat prøver å komme seg over. Hva kan dette være, en så tydelig og plutselig endring i adferd? Vi skal tilbake til veterinær til uken, men om noen har opplevd noe liknende vil jeg gjerne høre hvordan det gikk. Er ganske utrivelig å sitte på jobb og se en stresset hund inne som tisser på gulvet mens man har 3 timer igjen av arbeidsdagen.
    • Jeg har opplevd å ha blitt anbefalt å la hunden min slippe da han plutselig mistet synet. De sa at Øye hinnen var ødelagt og kunne aldri bli bra igjen. Jeg ville selvfølgelig vente å gi det tid og evt kanskje lære å leve med  å være blind. Å takk gud for det. En par måneder senere kom synet like plutselig tilbake. Og vi var begge hoppende overlykkelig  og glad for at synet var tilbake. Da var jeg glad jeg ikke gjorde som vetrineren anbefalte. De hadde heller ingen forklaring på hvordan dette i hele tatt var mulig. Da hadde jeg aldri fått vite at det gikk bra. Og min beste venn hadde vært død. Har hatt flere opplevelser som gjør at jeg har funnet ut at det er mange som er vetrinerer som egentlig ikke bryr seg så mye om dyr. Og de avliver hunden din gjerne uten å stille spørsmålstegn  og  uten å hele tatt vurdere om dette er det beste for dyret ditt. For det er det ekleste. Hunden setter pris på livet sitt og vil gjerne beholde det. Det er bedre å være en levende hund og kanskje dårlig til beins av alderdom eller noen andre plager .  Enn en død hund . Heldigvis for oss mennesker er det ingen som avliver oss for det om vi blir gammel , skrøpelig og syke på gammeldagene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...