Gå til innhold
Hundesonen.no

Bølle på kveldstid


Villa
 Share

Recommended Posts

Hei, håper noen har noen tips. 
Har en retrievermix på 12 uker. Han er en valp som for det meste er trygg og rolig. Vi pleier å ha en lengre tur per dag, ca 30 min, jeg er veldig observant på tegn på at han blir sliten. Da tar vi pauser eller jeg bærer han et stykke. Trener ofte litt innkalling, ligg og sitt på denne turen, samt gå pent i bånd. Ellers får han korte turer i nabolaget/Hagen for å gjøre fra seg. Vi gjennomfører et par korte treningsøkter per dag, da er det snakk om 5 minutter per økt. Han sosialiseres daglig med mennesker vi kjenner og noen ganger hunder. Ellers så leker han med lekene sine, mest for å bite på noe. Har også aktiviseringsleker for å stimuleres mentalt. 
 

Han er fæl på bitingen av hender, kan nesten ikke kose han uten at han skal bite. Dette trener vi på og blir smått litt bedre. Største problemet et raptus på kveldene. Disse starter rett før kl 19 når jeg ordner klar maten hans. Da bjeffer/sutrer han, biter og hopper på meg og evt. andre som er på besøk og rir på sengen sin. Pleier ofte å ta han med ut mens tørrforet sveller, men raptusen fortsetter også etter han har spist. Jeg har forsøkt ignorering, at han blir tatt inn i et annet uinteressant rom til han roer seg, at jeg har gått i et annet rom til han roer seg og «tvangskos». Jeg må ofte ty til flere av disse alternativene for at han skal roe seg. På dagtid legger han seg rett ned etter tur og mat, dette problemet er bare på kvelden og spesielt når det er andre mennesker til stede, føler at han bare er på jakt etter oppmerksomhet.
 

Hva burde jeg gjøre for å få slutt på dette? Jeg syns det er vanskelig å bedømme om han er over/understimulert. Han pleier å gi tydelige signaler når han er sliten på f.eks. tur, så jeg føler ikke at vi gjør for mye heller. 
Har noen gode råd på valpebiting på mennesker generelt? Dette er min første valp, så jeg tar i mot alle tips og konstruktiv kritikk jeg kan få!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kveldsterroren er ganske normal, alle valpene her i huset har hatt det, og rundt 4 mndr alder er det som å skru av en bryter. De gir seg med det. Batteriene skal tømmes før natten, men når valpen blir litt eldre, får den gjerne være med på mer spennende ting som lengre turer, valpekurs og andre morsomme- og mentalt slitsomme - ting. Så ta det med ro, den vokser det av seg. Mht til valpebiting, er det mange tråder om det her på forumet. Lykke til med valpen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville økt turmengden, og kanskje gitt ham en litt lengre tur rett før han starter på kveldsraptusen. Jeg synes ikke du beskriver for mye aktivitet for en 4 mnd gammel valp. Men ellers så er det ganske normalt med kveldsraptus.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

min er også sånn, hun er 3 mnd. ekstra mye om vi har besøk etc såklart, vanskeligere å roe seg.

 

jeg tenker også at det er helt normalt og helt greit, så sover de godt etterpå, det gjør ihvertfall min.

et godt råd er å gi noe ekstra godt å tygge på, en oksesene eller noe, så kan valpen ligge og tygge på det, noe man ikke har liggende framme ellers, men tar fram når valpen er litt crazy.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...