Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker. Kromforlander.


Caspara
 Share

Recommended Posts

Kan ikke si så mye om Kromfohrländer, men kooikerene varierer mye i gemytt alt etter hvilke linjer og oppdretter du bruker. Kooikerene trenger mye sosialisering fra ung alder, og er ingen nybegynnerhund. De har generelt god helse, men det som går igjen er øyelidelser og patellaluksasjon, men alle hunder skal testes for dette før avl. Ellers må man være ops på periodontitt. 

I utgangspunktet er kooikeren en rase som ikke er så glad i fremmede, og enkelte linjer er ganske nervøse. Det er supre hunder å trene med mye fart hvis du vil bruke den i sport. De er veldig lettlærte og elsker å trene. De kreve en del fysisk og mental trening 

Bare spør mer om du lurer på noe ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 2 months later...
6 hours ago, Caspara said:

Krohmforlander er i gruppe 9 selskapshunder og Kooiker i gruppe 8 apporterende hunder.

Har da krohmforlander mindre jaktlyst siden de er i gruppe 9 selskapshunder? Og Kooiker mere siden det er apporterede hunder?

Eller tar jeg helt feil her?

Jeg skal ikke uttale meg spesifikt om kromfohrländer for den rasen vet jeg ingenting om, men å være i gruppe 9 er ingen garanti for lite jaktlyst. Jeg ville sett mer på hva som ligger bak rasen genetisk. Min cavalier er like gira på fugl som en hvilken som helst annen fuglehund, selv om det er over 100 år siden de ble avlet for jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke mye erfaring med Kromfohrländer, men var på Vårgårda for en rasespesial en sommer. Da var også Kromfohrländer-klubben der for sin rasespesial. Vi var ute på gresset og de var inne, men de kunne likegjerne ha hatt ringene sine rett ved siden av oss for der var det høylytt. Og det så ut som om disse eierne var vant med bråket, så mye mulig dette er en trekk ved rasen.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, LØJ skrev:

Har ikke mye erfaring med Kromfohrländer, men var på Vårgårda for en rasespesial en sommer. Da var også Kromfohrländer-klubben der for sin rasespesial. Vi var ute på gresset og de var inne, men de kunne likegjerne ha hatt ringene sine rett ved siden av oss for der var det høylytt. Og det så ut som om disse eierne var vant med bråket, så mye mulig dette er en trekk ved rasen.

 

Kjenner ikke så mange krommiser, men de jeg kjenner  til, er veldig løsmunnet.  Ellers virker de som en ok rase å trene med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja jeg har egentlig aldri skjønt meg på de som tar med seg hundene sine til hundeparken osv. Selv har vi alltid sosialisert hundene våres med bekjente og deres hunder, som vi vet går godt overens. Med huskyen vår gjorde vi masse "people-watching" inkludert å se på andre hunder utenfor den lokale matbutikken osv. uten å faktisk hilse på de. Det hjalp nok utrolig mye da hun ikke viser interesse for andre mennesker eller hunder på tur.  Har også som sagt bare erfaringer med tisper selv, og samme husky som nevnt over slet mye med innbilt svangerskap og var veldig stresset og frynsete hver gang hun skulle ha løpetid. Det endte med at hun måtte få en ovarioektomi (kastrert), så det er virkelig ikke bare bare med tisper heller! Tror det som skremmer meg mest med hannhunder er det at de kan bli territorielle og agressive mot andre hannhunder, men det er jo såklart forebyggende. Har også funnet en oppdretter i nærheten av der vi bor, og vurderer å sende en forespørsel om å komme å lære litt mer om rasen
    • Forkle. Jeg trives ikke med noen av de vestene, synes alle er teite, og ingen av dem har perfekte lommer. Bruker også vann som belønning og forkle går så meget bedre enn vest med en Camelbak sekk (bedre oppbevaringsplass enn vest, og ikke SÅ mye vanskeligere tilgjengelig) på ryggen. 
    • Hvilke hundetrenervester til dame liker dere best? Må ha litt stor størrelse 
    • Det er nok mye smak og behag. Jeg tror nok også at det er riktig at flere hannhunder kan være aggressive mot andre, med tanke på hormoner, territorie osv. Jeg tror heller ikke at hvorvidt man lar dem snuse eller ikke spiller noen stor rolle hverken for lederskap eller aggresjon, men såklart, løpetid i nærheten kan påvirke adferden en del, og ingen er tjent med å la hannene stikke nesa si oppi rumpa på en løpetispe. Når det er sagt, personlig finner jeg hannhundene mye enklere og ukompliserte, mens med tispene er det litt mer styr, og om de først er usikre og/eller aggressive så er det mer alvor. Løpetid kan også være slitsomt og masete, men det er jo veldig individuelt både for hanner og tisper hvordan de reagerer på det. Jeg opplever forsåvidt også at retrieverhanner ofte er mer hormonelle enn mange andre raser, så det kan jo være greit å være obs på. Jeg ville foreslått å dra på treninger i retrieverklubben om du har noen i nærheten, eller andre aktiviteter, treninger, konkurranser i nærheten, og møte ulike retrievere for å få litt mer inntrykk og erfaring med ulike individer. Men ja, som Maskot sier over, trygg sosialisering hjelper masse, og ikke minst god research på oppdretter og linjer på forhånd. Det er mye dårlig mentalitet som går i arv, og da skal det ikke mye til før det trigger usikkerhet i ulike situasjoner. Hilsing på fremmede/nye hunder i bånd er hemmende for språket og ikke trygg sosialisering.
    • Golden og labrador er jevnt over veldig joviale og greie hunder, da. Safe bet om en vil ha omgjengelig hund. Hadde heller ikke bekymret meg mer for aggresjon på hann enn på tispe, eller mindre for tispe enn hann. Min personlige erfaring, som selvsagt er begrenset, er at det er litt hypp som happ hvilket kjønn enn risikerer aggresjon mot andre hunder eller mennesker med. Jeg har kjent marginalt flere med grinete tisper som overhodet ikke tåler fremmede folk eller hunder, enn aggressive hanner. Kan selvsagt være at hannhundeierne generelt er mer forsiktige med hundemøter og derfor ikke har fått samme problemet som de jeg kjente med virkelig grinete tisper? Ingen av dem var retrievere, da ^^ Hunner krangler ikke med hverandre om hanner, men de krangler om rang, territorium, ressurser og personal space de også, og hunner og hanner kan også krangle og sloss med hverandre. Selv liker jeg både tisper og hanner. Fordeler og ulemper med begge, litt avhengig av hva du skal med de. Mye kan unngås ved å ikke la hannhunder sniffe tiss og henge som et slips mens de selvstendig sporer tispe, også kjent som mangel på lederskap. Ta lederskap og gi hunden oppgaver å fokusere på mens dere går tur. Og virkelig: ikke hils med nærkontakt på tilfeldige fremmede. Vi mennesker berører jo ikke fremmede forbipasserende vi heller. Det ville vel etterhvert blitt stressende om en forventet at alle en så komme mot seg på gata var på tur til å kline og grafse på en. Dersom en oppdaget at det å kjefte og smelle og snerre og glefse var måten å unngå uønsket nærkontakt på..? Finn faste hunder for fysisk kontakt i vennekrets, via sosiale medier eller i hundeklubben og avtal treff på steder hvor hundene kan være løse. (Unngå, eller i det minste vær forsiktig med offentlige hundeparker. Mange kunnskapsløse og uerfarne der.)   Beklager evt feil og merkelige formuleringer, valpis våknet fra en dupp..  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...