Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kan ikke si så mye om Kromfohrländer, men kooikerene varierer mye i gemytt alt etter hvilke linjer og oppdretter du bruker. Kooikerene trenger mye sosialisering fra ung alder, og er ingen nybegynnerhund. De har generelt god helse, men det som går igjen er øyelidelser og patellaluksasjon, men alle hunder skal testes for dette før avl. Ellers må man være ops på periodontitt. 

I utgangspunktet er kooikeren en rase som ikke er så glad i fremmede, og enkelte linjer er ganske nervøse. Det er supre hunder å trene med mye fart hvis du vil bruke den i sport. De er veldig lettlærte og elsker å trene. De kreve en del fysisk og mental trening 

Bare spør mer om du lurer på noe ?

  • 1 month later...
  • 2 months later...
Skrevet

Krohmforlander er i gruppe 9 selskapshunder og Kooiker i gruppe 8 apporterende hunder.

Har da krohmforlander mindre jaktlyst siden de er i gruppe 9 selskapshunder? Og Kooiker mere siden det er apporterede hunder?

Eller tar jeg helt feil her?

Skrevet
6 hours ago, Caspara said:

Krohmforlander er i gruppe 9 selskapshunder og Kooiker i gruppe 8 apporterende hunder.

Har da krohmforlander mindre jaktlyst siden de er i gruppe 9 selskapshunder? Og Kooiker mere siden det er apporterede hunder?

Eller tar jeg helt feil her?

Jeg skal ikke uttale meg spesifikt om kromfohrländer for den rasen vet jeg ingenting om, men å være i gruppe 9 er ingen garanti for lite jaktlyst. Jeg ville sett mer på hva som ligger bak rasen genetisk. Min cavalier er like gira på fugl som en hvilken som helst annen fuglehund, selv om det er over 100 år siden de ble avlet for jakt.

Skrevet

Har ikke mye erfaring med Kromfohrländer, men var på Vårgårda for en rasespesial en sommer. Da var også Kromfohrländer-klubben der for sin rasespesial. Vi var ute på gresset og de var inne, men de kunne likegjerne ha hatt ringene sine rett ved siden av oss for der var det høylytt. Og det så ut som om disse eierne var vant med bråket, så mye mulig dette er en trekk ved rasen.

 

  • Like 1
Skrevet
14 timer siden, LØJ skrev:

Har ikke mye erfaring med Kromfohrländer, men var på Vårgårda for en rasespesial en sommer. Da var også Kromfohrländer-klubben der for sin rasespesial. Vi var ute på gresset og de var inne, men de kunne likegjerne ha hatt ringene sine rett ved siden av oss for der var det høylytt. Og det så ut som om disse eierne var vant med bråket, så mye mulig dette er en trekk ved rasen.

 

Kjenner ikke så mange krommiser, men de jeg kjenner  til, er veldig løsmunnet.  Ellers virker de som en ok rase å trene med.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...