Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker. Kromforlander.


Caspara
 Share

Recommended Posts

Kan ikke si så mye om Kromfohrländer, men kooikerene varierer mye i gemytt alt etter hvilke linjer og oppdretter du bruker. Kooikerene trenger mye sosialisering fra ung alder, og er ingen nybegynnerhund. De har generelt god helse, men det som går igjen er øyelidelser og patellaluksasjon, men alle hunder skal testes for dette før avl. Ellers må man være ops på periodontitt. 

I utgangspunktet er kooikeren en rase som ikke er så glad i fremmede, og enkelte linjer er ganske nervøse. Det er supre hunder å trene med mye fart hvis du vil bruke den i sport. De er veldig lettlærte og elsker å trene. De kreve en del fysisk og mental trening 

Bare spør mer om du lurer på noe ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 2 months later...
6 hours ago, Caspara said:

Krohmforlander er i gruppe 9 selskapshunder og Kooiker i gruppe 8 apporterende hunder.

Har da krohmforlander mindre jaktlyst siden de er i gruppe 9 selskapshunder? Og Kooiker mere siden det er apporterede hunder?

Eller tar jeg helt feil her?

Jeg skal ikke uttale meg spesifikt om kromfohrländer for den rasen vet jeg ingenting om, men å være i gruppe 9 er ingen garanti for lite jaktlyst. Jeg ville sett mer på hva som ligger bak rasen genetisk. Min cavalier er like gira på fugl som en hvilken som helst annen fuglehund, selv om det er over 100 år siden de ble avlet for jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke mye erfaring med Kromfohrländer, men var på Vårgårda for en rasespesial en sommer. Da var også Kromfohrländer-klubben der for sin rasespesial. Vi var ute på gresset og de var inne, men de kunne likegjerne ha hatt ringene sine rett ved siden av oss for der var det høylytt. Og det så ut som om disse eierne var vant med bråket, så mye mulig dette er en trekk ved rasen.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, LØJ skrev:

Har ikke mye erfaring med Kromfohrländer, men var på Vårgårda for en rasespesial en sommer. Da var også Kromfohrländer-klubben der for sin rasespesial. Vi var ute på gresset og de var inne, men de kunne likegjerne ha hatt ringene sine rett ved siden av oss for der var det høylytt. Og det så ut som om disse eierne var vant med bråket, så mye mulig dette er en trekk ved rasen.

 

Kjenner ikke så mange krommiser, men de jeg kjenner  til, er veldig løsmunnet.  Ellers virker de som en ok rase å trene med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...