Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en finsk lapphund-valp på 7 måneder som sliter veldig med å finne roen og som biter på ALT. Hun tasser rundt og klarer ikke sovne på gulvet der vi er, og spesielt ikke nye steder (besøk, hyttetur osv.). Hun sovner/slapper ikke av med mindre vi legger henne i valpebingen sin. Hver gang hun våkner og kommer ut av valpebingen biter hun på ALT som går an å bite på. Vi sier «nei» og gir henne en tyggeleke/bamse som distraksjon og sprayer det hun biter på med eddik (lukter vondt). Da går hun videre til et annet sted og biter, og dette fortsetter til hun er trøtt og må sove i valpebingen igjen. Hva gjør vi? Hun er helt upåvirket av at jeg sier «nei». HVIS jeg sier «nei» og hun avslutter bitingen sier jeg «bra» og gir godbit, men hun går likevel videre til et nytt møbel og biter rett etterpå. Hun får nok tur, nok hjernestimuli, nok oppmerksomhet. Men er umulig å ignorere henne til seg selv etter dette fordi det går utover alle møbler.

Skrevet

Noen valper trenger mer hjelp til å finne roen enn andre. Så fortsett å legg henne i valpegrinden når hun har behov for søvn hvis hun finner roen der. Så vil avknappen utenfor grinden komme etterhvert.

Du skriver at hun får nok tur, aktivisering og oppmerksomhet. Hva legger du i det? Hvordan ser en dag hos dere ut for hunden? For det høres litt ut som at hun enten er overstimulert og ikke finner roen pga. det, eller at hun er understimulert. Begge deler kan se ganske likt ut. Og hvis hun får styre rundt og gjøre ugagn inntil hun sovner av seg selv, så lærer hun ikke å slappe av, men heller å bli mer utholden. 

At en 7 mnd. gammel unghund biter på alt mulig hele tiden er ikke normalt. Så det er noe i aktiviseringen som ikke harmonerer helt i den ene eller andre retningen. Når tannfellingen er over, så forsvinner også valpebiting normalt sett. Biting utover valpebiting handler mer om over/understimulering.

 

Skrevet
4 timer siden, Sprettballen skrev:

Noen valper trenger mer hjelp til å finne roen enn andre. Så fortsett å legg henne i valpegrinden når hun har behov for søvn hvis hun finner roen der. Så vil avknappen utenfor grinden komme etterhvert.

Du skriver at hun får nok tur, aktivisering og oppmerksomhet. Hva legger du i det? Hvordan ser en dag hos dere ut for hunden? For det høres litt ut som at hun enten er overstimulert og ikke finner roen pga. det, eller at hun er understimulert. Begge deler kan se ganske likt ut. Og hvis hun får styre rundt og gjøre ugagn inntil hun sovner av seg selv, så lærer hun ikke å slappe av, men heller å bli mer utholden. 

At en 7 mnd. gammel unghund biter på alt mulig hele tiden er ikke normalt. Så det er noe i aktiviseringen som ikke harmonerer helt i den ene eller andre retningen. Når tannfellingen er over, så forsvinner også valpebiting normalt sett. Biting utover valpebiting handler mer om over/understimulering.

 

Dette er ikke like ille hjemme, men nå er vi på nytt sted (hytte) og da er det sånn det er hele tiden. Hjemme klarer hun iblant å roe seg på gulvet. Det skjer mye oftere nå enn før, men fortsatt ikke så ofte som jeg skulle ønske.
Tur hjemme: 45 min to ganger om dagen og resten korte tisseturer. Tur på fjellet (nå): 1 time på fjellet en gang om dagen og resten korte tisseturer. Hjernestimuli: trener kommandoer i 10 min hver dag, gir henne i tillegg enten aktiveringsleker med godbit, igjenknytt putetrekk fylt med godbit (slik at oppgaven er å åpne selv), gjemsel med henne (slik at vi gjemmer oss, eller at hun skal søke godbiter). Også generelt snakker vi med henne positivt nesten hele tiden for å unngå at hun skal gå løs på sofaen eller veggen. Og når hun gjør gjør det, sprayer eddik sier «nei». Så bytter hun plass til et annet sted fordi eddiken lukter vondt. Hun får ikke lov til å tasse rundt TIL hun blir overtrøtt, vi har lagt inn fast rutine om at hver gang det har gått ca en klokketime (ikke blitt like nøyaktig nå, siden hun ikke trenger like mye søvn på 7 måneder som 3) så legger vi henne til å sove.

Skrevet

"Nei," for så å si bra+godbit når hunden slutter fungerer supert på mange hunder, man noen er smarte nok til å skjønne at det er bitingen/kloringen som starter hele kjeden. Også er det kjipt for alle parter dersom man skal gå rundt å nei-e hele dagen. Ordet mister all betydning for hunden, og selv blir man gjerne i dårlig humør.

Jeg prøver å finne løsninger som lar meg ignorere hennes ugang. Eddik er flott på sofaen når hun skraper der, men fungerer dårlig på andre ting. Så problemområdene har jeg gjerdet inn med kompostgrinder sånn at når hun bøller, så kan jeg ignorere henne uten uten å få helt panikk for møbler og den slags.

Hva slags soveplasser har dere tilgjengelig? Du sier hun noen ganger roer seg på gulvet. Har dere flere kurver? Hva med sofaen? Eler på fanget deres? Er valpebingen åpen så hun kan gå dit på egenhånd hvis hun føler seg trøtt?

 

Skrevet
24 minutter siden, Pingeling skrev:

"Nei," for så å si bra+godbit når hunden slutter fungerer supert på mange hunder, man noen er smarte nok til å skjønne at det er bitingen/kloringen som starter hele kjeden. Også er det kjipt for alle parter dersom man skal gå rundt å nei-e hele dagen. Ordet mister all betydning for hunden, og selv blir man gjerne i dårlig humør.

Jeg prøver å finne løsninger som lar meg ignorere hennes ugang. Eddik er flott på sofaen når hun skraper der, men fungerer dårlig på andre ting. Så problemområdene har jeg gjerdet inn med kompostgrinder sånn at når hun bøller, så kan jeg ignorere henne uten uten å få helt panikk for møbler og den slags.

Hva slags soveplasser har dere tilgjengelig? Du sier hun noen ganger roer seg på gulvet. Har dere flere kurver? Hva med sofaen? Eler på fanget deres? Er valpebingen åpen så hun kan gå dit på egenhånd hvis hun føler seg trøtt?

 

Vi venter alltid 5 sekunder med å gi godbit når hun adlyder «nei», og prøver fra i dag å kalle nei for «app app» isteden, siden nei er så dagligdags. Hjemme har vi hatt kompostgrinder til hun var 4,5 måned, som skjermet alt inventar. Kanskje vi bør sette opp igjen ja. Problemet er egentlig størst når vi er på nye steder, og da er det så mye arbeid å ta med kompostgrinder, og de hi besøker er ikke interessert i å ha det der heller. Soveplassene hennes er: hundeseng i stua, bur og seng i gangen, bur og seng på soverommet (brukes på natten) og gulvet når hun ønsker det. Hun har aldri lukket bur (har aldri vært nødvendig heller). Har lært henne rotrening på fanget vårt, hun roer seg der, men sovner ikke, og kan ikke ha henne der hele dagen. Valpebingen er alltid åpen hjemme, noen ganger legger hun seg der frivillig. På besøk/hyttetur legger hun seg ikke der frivillig

Skrevet

Jeg tror ikke jeg har hatt noen 7 mnd. gamle valper som kan være med på besøk til noen og så finne roen og slappe av på egenhånd. Jeg foreslår at dere har henne i bånd når dere tar henne med på besøk slik at hun ikke får muligheten til å vandre rundt.

Ignorering av uønsket atferd nytter bare i de tilfeller der hunden ikke blir selvforsterket av å fortsette med det den gjør. Ignorering fungerer bare i de settinger der du som eier har full kontroll over forsterkeren. Altså når atferden er rettet mot deg selv. Valper kan ikke bare stoppes, de må også avledes. Så når hun tygger på eller gjør noe hun ikke har lov til, så må hun stoppes og avledes med noe annet. 

Det å si nei, deretter vente 5 sekunder for så å gi godbit tror jeg ikke hun skjønner noe av. I verste fall lærer du henne å tygge på ting for at dere skal stoppe henne og deretter gi godbit. Ikke bruk mat når dere stopper henne. Fjern henne/rop henne til dere og hindre tilgang til det hun gjør som er galt. Er det på besøk, så betyr det f.eks. at hun må være i bånd. Er det hjemme ville jeg nok heller bare hindret tilgang med å sette opp kompostgrinder eller flyttet på ting. 

  • Thanks 1
Skrevet

Har hatt stor suksess med liknende, men mindre gjennomtenkt ?, opplegg som sprettballen nevner. Jeg har hatt henne i bånd når vi er hos andre, og kun tatt det av når hun har vært helt rolig over lengre tid. Båndet var kort i starten, så hun bare kunne sitte, ligge eller stå der jeg hadde et teppe. Tendenser til raske ben og nysgjerrige tenner har ført til at båndet kommer på igjen.  Min er 1 år nå. Jeg går fortsatt inn til folk med henne i bånd, så hun aldri får erfaring med å løpe inn til andre, men båndet kommer av ganske kjapt nå :)  Har bare gjort det slik, for å venne henne til å ikke styre rundt. Hun har vært ganske oppfinnsom, og tjuvete.

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...