Gå til innhold
Hundesonen.no

Krevende hund


Kami
 Share

Recommended Posts

Hei, hunden min er 1 år gammel og han ble kjemisk kastrert i januar, han har vært ganske rolig, og sutret og bjeffet lite, men nå har han blitt veldig krevende å bjeffer en del… :( føles ut som ingenting fungerer, er det noen som har råd eller tips til hva jeg kan gjøre eller hva som er galt??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du beskrive litt nærmere hvilke situasjoner du opplever utfordrende? Som oftest har hunden vist tegn en tid i forkant før det eskalerer til bjeffing og "umulig" atferd. Men det er ikke alltid så lett å plukke opp for et utrent øye. Hvilke situasjoner opplever du som vanskelig og hva har du selv forsøkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Kami said:

Merker han legger ørene bak før han begynner å bjeffe, prøver å distrahere for å unngå at han bjeffer men gir seg ikke. Er ofte hvis vi slapper av å han lukter mat på kjøkkenet at han begynner å bjeffe?

Den konkrete situasjonen du nevner er sannsynligvis masing. En del hunder opplever at de får oppmerksomhet for ulovlig adferd, og synes negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Dersom hundn bjeffer på mat og den får mat eller at dere går på kjøkkenet, så er målet nådd. Dersom dere slapper av på sofaen og han bjeffer, så snakker dere sikkert til han. Kanskje dere er irriterte og kjefter, men han har likevel fått det han ønsket: oppmerksomhet.

Hvor mye tur får han? Og hvor mye mental stimulering? Du beskriver han som en krevende hund, og da går jeg ut i fra at det er mer enn bare masing når dere slapper av eller det er mat i bildet? Hva var grunnen til at han ble kastrert? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:

Den konkrete situasjonen du nevner er sannsynligvis masing. En del hunder opplever at de får oppmerksomhet for ulovlig adferd, og synes negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Dersom hundn bjeffer på mat og den får mat eller at dere går på kjøkkenet, så er målet nådd. Dersom dere slapper av på sofaen og han bjeffer, så snakker dere sikkert til han. Kanskje dere er irriterte og kjefter, men han har likevel fått det han ønsket: oppmerksomhet.

Hvor mye tur får han? Og hvor mye mental stimulering? Du beskriver han som en krevende hund, og da går jeg ut i fra at det er mer enn bare masing når dere slapper av eller det er mat i bildet? Hva var grunnen til at han ble kastrert? 

Han er egentlig veldig rolig ellers, får greit med tur også men ikke så mye psykisk stimuli.  Han begynte å bli litt dominant med jokking og Aggresiv så derfor måtte  vi prøve ut kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kami skrev:

Han er egentlig veldig rolig ellers, får greit med tur også men ikke så mye psykisk stimuli.  Han begynte å bli litt dominant med jokking og Aggresiv så derfor måtte  vi prøve ut kastrering.

Jokking har ikke noe med dominans å gjøre, heller ikke aggressivitet. Det høres mer ut som hunden er undestimulert og stresset,og at han egentlig ber om noe å bruke nesen og hodet til? Du skriver selv at han ikke får så mye psykiske stimuli, kanskje dere skulle prøve noe sånt?

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er "greit med tur"? Og hvilken rase er det?

I den alderen har hunder uendelig med energi og trenger utløp for det både fysisk og mentalt. For meg høres denne hunden understimulert ut. Som det sies over her, jokking (og bjeffing og biting) er oftere symptomer på stress og understimulering enn aggresjon eller dominans.

Les deg opp på aktivisering av hund (du finner en del på forumet her) eller meld dere på et kurs i hundesport av noe slag. Det kan også hjelpe å gi hunden ekstra turer i en periode. I den alderen tenker jeg gjerne et par timer tur i løpet av dagen (med snusing, kanskje litt triksetrening underveis osv.) i tillegg til korte turer morgen og kveld. Avhengig av rase og aktivitetsnivå såklart, mer om det er en aktiv arbeidshund/rase.

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jokking har, som andre sier, ingenting med dominans å gjøre. Det er stress eller hormoner. Stress må man løse med å finne årsaken. Mangel på stimuli eller at hunden blir veldig gira er vanlige årsaker. Kastrering vil ikke hjelpe. En tenåringshund er ikke "ferdig" enda, og selv om de ser voksne ut, så er de fremdeles i utvikling og trenger tålmodighet, veileding og trening. Mange opplever at valpen som endelig ble veloppdragen "glemmer" det den kan, tester om gårsdagens regler gjelder i dag også, også man må ta noen skritt tilbake i treninga.

Når det gjelder aktivisering så har rase (eller type blanding) mye å si. Unghunder krever mer mosjon og mer mental stimuli/underholdning enn voksne, akkurat som mennesker. Fart og spenning må til, og gir du dem ikke det de trenger, så finner de på egne måter å underholde seg eller få utløp for stresset sitt.

Jeg ville økt turmengen og kjøpt inn noen godbitleker og se om det hjelper. Dersom du vet at hunden maser mens dere lager mat, så kan du passe på å gi den noe å holde på med mens dere jobber. Dersom den spiser tørrfor så kan du faktisk gi den hele måltidet inni noen av de store godbitlekene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jokking handler om stress. Fysisk kastrering vil neppe hjelpe mot det, heller tvert imot. Kjemisk kastrering KAN hjelpe en periode fordi hormonene i chipen virker dempende. 

skaff deg time hos en som kan mye om hundeadferd og få tips til hvordan du kan trene hunden din fremover. Stress kan ha mange årsaker, så viktig at treningen tilpasses hunden din. Og alder 18 mnd ca og rundt der, er den alderen da det meste er verst ift hromoner og adferd. Tren videre, ikke gi opp, få hjelp. Og du kan etterhvert få en hund du vil ha glede av i mange år fremover. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Ekko skrev:

Jokking handler om stress. Fysisk kastrering vil neppe hjelpe mot det, heller tvert imot. Kjemisk kastrering KAN hjelpe en periode fordi hormonene i chipen virker dempende. 

skaff deg time hos en som kan mye om hundeadferd og få tips til hvordan du kan trene hunden din fremover. Stress kan ha mange årsaker, så viktig at treningen tilpasses hunden din. Og alder 18 mnd ca og rundt der, er den alderen da det meste er verst ift hromoner og adferd. Tren videre, ikke gi opp, få hjelp. Og du kan etterhvert få en hund du vil ha glede av i mange år fremover. 

Jeg er stort sett veldig enig med det du skriver om å ta kontakt med en som kan mye om hundeadferd. 
Men selv om jokking ofte handler om stress, så er det ikke til å komme fra at mange hannhunder stresser langt mer i disse tider hvor det er mange tisper med løpetid. Derfor så kan absolutt hormoner være en grunn til stress (kommer nettopp fra en tur hvor den eneste inntakte hannhund skulle jokke på ei tispe som ikke engang hadde løpetid. Masse stress. De kastrerte hannhundene kunne ikke brydd seg mindre).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unge hannhunder vil i større eller mindre grad preges av hormonelt stress. Og det stresset på toppen av det eventuelle "vanlige stresset" i mangel på bedre beskrivelse, kan fort føre til en mer hektisk unghundperiode. Så å kjemisk kastrere en ung hannhund som har diverse utfordringer og som har et stressnivå som gjør det vanskelig å nå inn, trenger ikke være en dum ide. Min erfaring er at unge hanner som gjerne stresser en del, ofte blir lettere å nå inn til når de får en kjemisk kastrering. Og så betyr jo ikke det at man trenger å kastrere hunden kirurgisk etterpå. I mange tilfeller kan hunden forbli intakt etter at chipen har gått ut, fordi den i større grad er moden og i stand til å håndtere hannhundedriftene sine. 

På 5/13/2022 at 6:42 AM, Kami skrev:

Merker han legger ørene bak før han begynner å bjeffe, prøver å distrahere for å unngå at han bjeffer men gir seg ikke. Er ofte hvis vi slapper av å han lukter mat på kjøkkenet at han begynner å bjeffe?

Det jeg leser her, er at du har en hund som maser på dere når dere slapper av. Han vil ha mat, oppmerksomhet eller at noe skal skje. Det tyder enten på at hunden ikke har god nok avknapp og at han synes det er vanskelig å finne roen selv og derfor finner på måter å aktivisere seg på (dette fordrer at han i bunn og grunn får nok stimulering). Eller at han er understimulert og jevnt får for lite aktivitet og derfor maser for at det skal skje noe. Du må huske at når du har kjemisk kastrert hunden, så fjerner du også hans store (og ofte intense) interesse for tisseflekker, hunder (kanskje det er tispe med løpetid?) og generelt lukter på tur. Og det betyr også at han får mindre mental stimulering (fordi omgivelsene byr på mindre stimuli for han). 

Unge hunder trenger ofte også å få frest i fra seg. Altså fått løpt seg litt slitne på den ene eller andre måten. Å bare gå tur i bånd i rolig tempo skaper ofte oppbygget "frese-energi" som må ut. Har hvert fall jeg opplevd i stor grad med mine hunder :) 

Jeg har selv en ung hannhund på 1 år, og han trenger mer jevnlig stimulering heller en mye om gangen. Hvis vi har gått langtur tidlig på dagen, så må vi finne på noe mer på ettermiddagen, hvis ikke terger han opp oss eller de voksne hundene hjemme. Det er ikke alltid så mye som skal til. En treningsøkt, en liten luftetur eller fresing i hagen. 

De dagene han har vært alene hjemme en arbeidsdag på dagtid, er han nesten ikke til å ha i hus når vi kommer hjem, før han har fått utløp for all energien han har ladet opp i løpet av natta og så dagen. Sånn er det å ha unghund :) Det roer seg etter hvert.

Endret av Sprettballen
La til noe.
  • Like 1
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...