Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som ikke klarer hilse på mennesker og hunder samtidig.


Jaan
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi har en Cockapoo på 3 år som er utrolig glad i mennesker, og i veldig liten grad bryr seg om andre hunder. Hun er veldig tøff i personligheten i forhold til størrelsen.

Noen hunder er greie, imens andre liker hun ikke og man kan se på kroppspråket at hun er "på hugget". Dette er forsåvidt greit nok, man trenger ikke like alle andre hunder.

Det som har skjedd noen ganger er at hun blir så sinnsykt glad når hun får hilse på andre mennesker, og senest idag (har også skjedd når hun var enda mindre) er at når hun hilser på en fremmed person, og den andre hunden er veldig på og fortsetter og vil lukte og hilse på henne samtidig som hun hilser på denne personen, så snapper det helt for hun og hun går rett i angrep på den andre hunden. Heldigvis er hun ikke så stor, men det er veldig irriterende at hun skal være sånn.

Er det noen som har noen tips til hva vi kan gjøre utover at vi må be andre holde hunden deres vekke når hun hilser? Må vi bare finne oss i at hun er slik og ha klare regler slik at vi unngår det? Det er jo en form for at "jeg eier denne personen, og hvis du kommer her nå så tar jeg deg". Hun er absolutt nederst på hiearkiet, så det er ikke meg hun skal beskytte. Setter pris på tips til hva vi evt. kan øve på for at hun skal bli litt mer tolerant og/eller ydmyk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må hun hilse på folk på tur da? Eller folk generelt som dere ikke "henger" med?
Først og fremst må dere unngå å hilse på folk med hund.  Jo mer erfaring hun får med atferden, jo mer vil hun utvise den atferden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være resursforsvar, som du nevner, men det handler ikke om dominans. I en familie med flere hunder vil man ofte se at hundene har forskjellige ting de bryr seg mer om enn de andre. F.eks. vil den ene hunde kreve avstand når den har en viktig leke, mens den andre vil kreve avstand når den har en deilig liggeplass. Ingen av dem er dominante over den andre. Normalt sett vil resursforsvar i møtesituasjoner handle om at hunden vokter om sin egen eier dersom en annen hilser på DEG, men du beskriver det som om at det er din hund som hilser på det andre mennesket?

Det kan også være at hun er engstelig i møte med noen hunder og skjuler det med knurring/glefs, noe som er ekstremt vanlig. Veldig ofte er hunder litt engstelige rundt de som er en del større en dem selv, lager mye lyd med enten bjeffing eller pust/pesing. Eller at den andre hunden er så pågående at det ikke blir en rolig og trygg hilsesituasjon. 

Men det kan også være at hun rett og slett er kresen på hvem hun liker, og blir sur når den andre hunden forstyrrer/plager henne når hun vil hilse på eieren. 

Det er veldig vanskelig å gjette seg frem til årsak bak adferden uten å se situasjonen, men siden hun går rett forbi fremmede hunder for å hilse på eier, så høres hun ikke redd ut. Og hun har neppe behov for å forsvare eierskap over noen hun ikke har hilst på engang, så jeg ville satt en knapp på at hun blir sur når andre hunder ikke følger hennes regler. 

Jeg ville droppet hele hilsemaset siden hunden viser at den ikke er komfortabel med det. Hun bryr seg jo ikke om å hilse på de andre hundene, så du får heller la henne hilse på folk som ikke går med hund. ? 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pingeling: Takk for utfyllende svar / tanker. Vi har vært innom mange av de tingene du nevner, og har egentlig kommet frem til akkurat det samme! :) Hun er kresen på hvem hun liker, og blir sur når den andre hunden forstyrrer/blander seg inn. Mennesker er absolutt det hun bryr seg mer om enn andre ting og ryggen går nesten ut av ledd:- ) Vi får nok bare slå oss til ro med hilseforbud på eiere med hund, da hun tydeligvis ikke klarer å respektere den andre hunden samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...