Jump to content
Hundesonen.no

Hund som ikke klarer hilse på mennesker og hunder samtidig.


Jaan
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi har en Cockapoo på 3 år som er utrolig glad i mennesker, og i veldig liten grad bryr seg om andre hunder. Hun er veldig tøff i personligheten i forhold til størrelsen.

Noen hunder er greie, imens andre liker hun ikke og man kan se på kroppspråket at hun er "på hugget". Dette er forsåvidt greit nok, man trenger ikke like alle andre hunder.

Det som har skjedd noen ganger er at hun blir så sinnsykt glad når hun får hilse på andre mennesker, og senest idag (har også skjedd når hun var enda mindre) er at når hun hilser på en fremmed person, og den andre hunden er veldig på og fortsetter og vil lukte og hilse på henne samtidig som hun hilser på denne personen, så snapper det helt for hun og hun går rett i angrep på den andre hunden. Heldigvis er hun ikke så stor, men det er veldig irriterende at hun skal være sånn.

Er det noen som har noen tips til hva vi kan gjøre utover at vi må be andre holde hunden deres vekke når hun hilser? Må vi bare finne oss i at hun er slik og ha klare regler slik at vi unngår det? Det er jo en form for at "jeg eier denne personen, og hvis du kommer her nå så tar jeg deg". Hun er absolutt nederst på hiearkiet, så det er ikke meg hun skal beskytte. Setter pris på tips til hva vi evt. kan øve på for at hun skal bli litt mer tolerant og/eller ydmyk.

Link to comment
Share on other sites

Må hun hilse på folk på tur da? Eller folk generelt som dere ikke "henger" med?
Først og fremst må dere unngå å hilse på folk med hund.  Jo mer erfaring hun får med atferden, jo mer vil hun utvise den atferden. 

Link to comment
Share on other sites

Det kan være resursforsvar, som du nevner, men det handler ikke om dominans. I en familie med flere hunder vil man ofte se at hundene har forskjellige ting de bryr seg mer om enn de andre. F.eks. vil den ene hunde kreve avstand når den har en viktig leke, mens den andre vil kreve avstand når den har en deilig liggeplass. Ingen av dem er dominante over den andre. Normalt sett vil resursforsvar i møtesituasjoner handle om at hunden vokter om sin egen eier dersom en annen hilser på DEG, men du beskriver det som om at det er din hund som hilser på det andre mennesket?

Det kan også være at hun er engstelig i møte med noen hunder og skjuler det med knurring/glefs, noe som er ekstremt vanlig. Veldig ofte er hunder litt engstelige rundt de som er en del større en dem selv, lager mye lyd med enten bjeffing eller pust/pesing. Eller at den andre hunden er så pågående at det ikke blir en rolig og trygg hilsesituasjon. 

Men det kan også være at hun rett og slett er kresen på hvem hun liker, og blir sur når den andre hunden forstyrrer/plager henne når hun vil hilse på eieren. 

Det er veldig vanskelig å gjette seg frem til årsak bak adferden uten å se situasjonen, men siden hun går rett forbi fremmede hunder for å hilse på eier, så høres hun ikke redd ut. Og hun har neppe behov for å forsvare eierskap over noen hun ikke har hilst på engang, så jeg ville satt en knapp på at hun blir sur når andre hunder ikke følger hennes regler. 

Jeg ville droppet hele hilsemaset siden hunden viser at den ikke er komfortabel med det. Hun bryr seg jo ikke om å hilse på de andre hundene, så du får heller la henne hilse på folk som ikke går med hund. ? 
 

Link to comment
Share on other sites

@Pingeling: Takk for utfyllende svar / tanker. Vi har vært innom mange av de tingene du nevner, og har egentlig kommet frem til akkurat det samme! :) Hun er kresen på hvem hun liker, og blir sur når den andre hunden forstyrrer/blander seg inn. Mennesker er absolutt det hun bryr seg mer om enn andre ting og ryggen går nesten ut av ledd:- ) Vi får nok bare slå oss til ro med hilseforbud på eiere med hund, da hun tydeligvis ikke klarer å respektere den andre hunden samtidig.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...