Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg hadde en golden retiever i 12 år frem til i vinter, og har nå begynt å tenke på ny hund. Nå vurderer sterkt engelsk springer spaniel, da jeg tror den passer mine behov bra. Jeg ønsker først og fremst en familiehund og turkamerat som tåler litt lengre turer. Jeg jakter også skogsfugl/rype, men kun noen få helger på høsten. 

 

Når det kommer til de forskjellige variantene av rasen, er nok workingvarianten utelukket, da jeg ønsker et lavere aktivitetsnivå enn det denne har. Jeg er likevel usikker på om jeg skal velge jaktvarianten eller utstillingsvarianten. Jeg vil helst ha en hund som engasjerer seg på jakt, i stedet for å lete etter skogsmus slik min golden gjorde. Jeg kan likevel ikke tilby så mye jakt, og vil ikke ha en jakthund som blir ulykkelig fordi den ikke får jakte. Jeg har ikke tenkt å stille i noen form for konkurranse. Hvordan er aktivitetsnivået på de to variantene, og hva bør jeg tenke på når jeg velger?

 

Mitt andre spørsmål dreier seg om oppdretter. Når jeg har funnet ut hvilken variant jeg vil ha, må jeg finne oppdretter. Det er svært viktig å finne er bra oppdretter. Selv om det passer min livssituasjon best å få valp til høsten, er jeg villig til å vente et års tid eller lengre, for å finne den rette, om nødvendig. Når jeg søker på nettet og finner jeg oppdrettere av ESS, er det flere som fremstår bra. Det er likevel vanskelig å skille de som faktisk er bra, og de som bare fremstår sånn. Selv om jeg kan se på stamtavlen til foreldredyrene, og de er sjekket for sykdommer osv., vet jeg ikke helt hva man bør se etter. Har lest i diverse bøker om hvilke "kontrollspørsmål" som bør stilles til oppdretter, men her kan jo hvem som helst svare det de tror kjøperen vil høre. Tar gjerne i mot linker til nettsider, eller forslag til bøker, hvor det står om dette.

Skrevet

Jakt og show (dual) er veldig ulike typer hunder mentalt. Anbefaler å møte noen individer av begge typene. En ting er at jaktspringer krever mer aktivisering, men det er også langt mer hund å håndtere i hverdagen når man ikke er på tur eller trening. Jaktvarianten er veldig på og har en helt annen intensitet enn show har.

Jeg tenker også at det er viktig å tenke på at det å trene opp en dugelig fuglehund er noe som krever mye tid, arbeid, ressurser og penger, med mindre man har eget fugleterreng rett utenfor døra. Det er gjerne noe man bør ha planlagt før kjøp og begynne med fra den er valp, man bør ha en plan for treningen, hvordan den skal foregå og hvor den skal foregå. Det er veldig mange timer i terrenget som ligger bak. En dårlig trent fuglehund er som regel mest i veien, i beste fall ødelegger den mange (om ikke alle) skuddsjansene og i verste fall setter den seg i farlige situasjoner under skudd. Jeg anbefaler ikke å velge en rase eller variant med tanke på å ha den med på jakt med mindre du er helt sikker på at du kommer til å legge ned så pass mye tid og trening i hunden som du trenger for å få en bra jakthund.

Vanlige tester på springer er gonioskopi, HD og AD. Allergi, hengende hud og for tunge ører (som gir øreproblemer) er vel også noe man bør være obs på har jeg hørt, men det er mange på forumet her med springer som sikkert kan si mer om dette. Evt. kan du lese mer i Rasespesifikke Avlsstrategier (RAS) som finnes på raseklubbens sider (finnes en i svenske raseklubben som også er verd å lese). Siden du er interessert i jakt ville jeg i alle fall sett etter oppdrettere som har JAL (jaktanleggsprøve). Oppdrettere som er så pass opptatt av mentalitet at de mentaltester, MH, MT og BPH, er jo også en fordel.

Vær obs på at hos jaktspringer ble det i alle fall testet i mindre grad utover jaktegenskaper, og siden det er mye importhunder fra land der de tester lite annet enn jaktegenskaper kan det være litt ymse helsemessig og mentalt som dukker opp i kull.

Når det gjelder spørsmål til oppdretter, er jeg litt usikker på hva du tenker på. Hva som er en bra oppdretter for deg trenger ikke være en bra oppdretter for noen andre, det handler mye om hva du skal ha hunden til. Hvis man har plukket ut oppdrettere og kull ut fra hva slags tester de har gjennomført, handler det til slutt om hvor vidt man har kjemi med oppdretter, det man ser når man er på besøk ol. Man må følge magefølelsen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Kan være et tips å melde seg inn i en rasegruppe på fb, der er det nok mange hundeeiere og oppdrettere som har gode tips også! :) Ble med i en gruppe for min rase etter jeg fikk hunden, og kunne ønske jeg kunne spurt spørsmål der også før jeg valgte oppdretter.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...