Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av engelsk springer spaniel og oppdretter


Murstein
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg hadde en golden retiever i 12 år frem til i vinter, og har nå begynt å tenke på ny hund. Nå vurderer sterkt engelsk springer spaniel, da jeg tror den passer mine behov bra. Jeg ønsker først og fremst en familiehund og turkamerat som tåler litt lengre turer. Jeg jakter også skogsfugl/rype, men kun noen få helger på høsten. 

 

Når det kommer til de forskjellige variantene av rasen, er nok workingvarianten utelukket, da jeg ønsker et lavere aktivitetsnivå enn det denne har. Jeg er likevel usikker på om jeg skal velge jaktvarianten eller utstillingsvarianten. Jeg vil helst ha en hund som engasjerer seg på jakt, i stedet for å lete etter skogsmus slik min golden gjorde. Jeg kan likevel ikke tilby så mye jakt, og vil ikke ha en jakthund som blir ulykkelig fordi den ikke får jakte. Jeg har ikke tenkt å stille i noen form for konkurranse. Hvordan er aktivitetsnivået på de to variantene, og hva bør jeg tenke på når jeg velger?

 

Mitt andre spørsmål dreier seg om oppdretter. Når jeg har funnet ut hvilken variant jeg vil ha, må jeg finne oppdretter. Det er svært viktig å finne er bra oppdretter. Selv om det passer min livssituasjon best å få valp til høsten, er jeg villig til å vente et års tid eller lengre, for å finne den rette, om nødvendig. Når jeg søker på nettet og finner jeg oppdrettere av ESS, er det flere som fremstår bra. Det er likevel vanskelig å skille de som faktisk er bra, og de som bare fremstår sånn. Selv om jeg kan se på stamtavlen til foreldredyrene, og de er sjekket for sykdommer osv., vet jeg ikke helt hva man bør se etter. Har lest i diverse bøker om hvilke "kontrollspørsmål" som bør stilles til oppdretter, men her kan jo hvem som helst svare det de tror kjøperen vil høre. Tar gjerne i mot linker til nettsider, eller forslag til bøker, hvor det står om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakt og show (dual) er veldig ulike typer hunder mentalt. Anbefaler å møte noen individer av begge typene. En ting er at jaktspringer krever mer aktivisering, men det er også langt mer hund å håndtere i hverdagen når man ikke er på tur eller trening. Jaktvarianten er veldig på og har en helt annen intensitet enn show har.

Jeg tenker også at det er viktig å tenke på at det å trene opp en dugelig fuglehund er noe som krever mye tid, arbeid, ressurser og penger, med mindre man har eget fugleterreng rett utenfor døra. Det er gjerne noe man bør ha planlagt før kjøp og begynne med fra den er valp, man bør ha en plan for treningen, hvordan den skal foregå og hvor den skal foregå. Det er veldig mange timer i terrenget som ligger bak. En dårlig trent fuglehund er som regel mest i veien, i beste fall ødelegger den mange (om ikke alle) skuddsjansene og i verste fall setter den seg i farlige situasjoner under skudd. Jeg anbefaler ikke å velge en rase eller variant med tanke på å ha den med på jakt med mindre du er helt sikker på at du kommer til å legge ned så pass mye tid og trening i hunden som du trenger for å få en bra jakthund.

Vanlige tester på springer er gonioskopi, HD og AD. Allergi, hengende hud og for tunge ører (som gir øreproblemer) er vel også noe man bør være obs på har jeg hørt, men det er mange på forumet her med springer som sikkert kan si mer om dette. Evt. kan du lese mer i Rasespesifikke Avlsstrategier (RAS) som finnes på raseklubbens sider (finnes en i svenske raseklubben som også er verd å lese). Siden du er interessert i jakt ville jeg i alle fall sett etter oppdrettere som har JAL (jaktanleggsprøve). Oppdrettere som er så pass opptatt av mentalitet at de mentaltester, MH, MT og BPH, er jo også en fordel.

Vær obs på at hos jaktspringer ble det i alle fall testet i mindre grad utover jaktegenskaper, og siden det er mye importhunder fra land der de tester lite annet enn jaktegenskaper kan det være litt ymse helsemessig og mentalt som dukker opp i kull.

Når det gjelder spørsmål til oppdretter, er jeg litt usikker på hva du tenker på. Hva som er en bra oppdretter for deg trenger ikke være en bra oppdretter for noen andre, det handler mye om hva du skal ha hunden til. Hvis man har plukket ut oppdrettere og kull ut fra hva slags tester de har gjennomført, handler det til slutt om hvor vidt man har kjemi med oppdretter, det man ser når man er på besøk ol. Man må følge magefølelsen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være et tips å melde seg inn i en rasegruppe på fb, der er det nok mange hundeeiere og oppdrettere som har gode tips også! :) Ble med i en gruppe for min rase etter jeg fikk hunden, og kunne ønske jeg kunne spurt spørsmål der også før jeg valgte oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...