Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytting og lang kjøretur


nilss
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg har tenkt å flytte fra Oslo til Trondheim, som er et ganske langt stykke, særlig når man er en golden retriver.

Problemet er at hunden min ikke liker å sitte i bil, for når jeg hentet ham som valp var han veldig urolig og virket svært redd, og han har fått samme reaksjon senere ganger jeg har prøvd. Kan det ha noe med at jeg ikke har noe bur? Det er ikke stor nok plass i bagasjerommet til den lille bilen min for et bur (aldri vært noe behov), og søsteren min nevnte flyttehjelp hvor vi kan la hunden ligge i husburet inne i bilen som flyttebyrået bruker. Er ikke helt sikker, for jeg vil ikke ha noen kontroll på hunden hvis har er i en annen bil. Kanskje jeg kan sitte på hos flyttebilen?... hva skal jeg gjøre?”

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, nilss said:

Hei, jeg har tenkt å flytte fra Oslo til Trondheim, som er et ganske langt stykke, særlig når man er en golden retriver.

Problemet er at hunden min ikke liker å sitte i bil, for når jeg hentet ham som valp var han veldig urolig og virket svært redd, og han har fått samme reaksjon senere ganger jeg har prøvd. Kan det ha noe med at jeg ikke har noe bur? Det er ikke stor nok plass i bagasjerommet til den lille bilen min for et bur (aldri vært noe behov), og søsteren min nevnte flyttehjelp hvor vi kan la hunden ligge i husburet inne i bilen som flyttebyrået bruker. Er ikke helt sikker, for jeg vil ikke ha noen kontroll på hunden hvis har er i en annen bil. Kanskje jeg kan sitte på hos flyttebilen?... hva skal jeg gjøre?”

Hunder må som regel trenes/tilvennes til å trives i bil. Jeg har valp nå, og har passet på å kjøre minst 2 turer i uka i de 2 mnd jeg har hatt henne. Hun piper fremdeles, men det er mye bedre nå. Sånn har det vært med alle hundene mine. Noen gikk det bare et par uker, mens andre brukte mye lengre tid. En av dem ble dårlig i bil, og det løste jeg med å gi henne en relativt liten kurv med solide, høye kanter så hun følte seg mer stabil.

Når det gjelder bilsikkerhet, så er vanlige "husbur" dødsfeller for hunden. De er ikke er sterke nok til å tåle en kolisjon, og typiske sammenleggbare bur klapper sammen og kan spidde hunden. En solid bagasjegrind mellom baksete og bagasjerom i egen bil er nok det beste i din situasjon. Uansett vil du nok måtte trene dersom du ønsker en fredelig tur.

Men Oslo-Trondheim er ikke såååå langt, i allefall ikke hvis du tar tog! I din situasjon ville jeg tatt henne med på en lokal togtur for å se hvordan det går. Ta med sklisikkert teppe hun kan ligge på. Dersom det går bra så kan du få en venn til å passe henne i et par døgn, for så å ta toget tilbake til Oslo for å hente henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden? Vår hund likte heller ikke å kjøre bil da han var valp. Det vil si 10timers biltur hjem fra oppdretter gikk strålende, da sov han på fanget mitt. 

Vel hjemme fikk han sitte i buret bak, det likte han IKKE! så da varierete vi litt og lot han sitte på fanget (han var fortsatt liten :) sånn 10 uker eller noe) Da begynte han å kaste opp og sikle og det holdt på med i ca et år. Da kjørte vi stort sett bare korte turer med ham, maks 30 min, kanskje. Når vi skulle på ferie, lang kjøretur på 8-10timer hver vei ga vi ham bilsyketablett for hund. Det fungerte ok, men han satt oppreist stort sett hele veien.

Så etter denne turen frem og tilbake gikk bilsyken plutselig over. Jeg hadde lest et råd om å ha en persillekvasti nærheten av buret mot bilsyke, og det gjorde vi et par ganger, men jeg tror ikke det var det som var avgjørende. I allefall tåler hunden godt å kjøre bil nå, påsketuren gikk som en drøm og han legger seg ned i buret. Nå tror vi til og med han har sovnet mens vi kjører. Han hopper ikke inn i bilen selv, men er mye mindre skeptisk enn han var!

Så dette er en solskinnshistorie om at det kan ordne seg! Vi har ikke styra og masa og tilvendt og sovet i bilen med ham eller noe. Vi har puttet ham i buret uten om og men, selv om han ble syk og kastet opp (korte turer, pille til de to langturenene). De korte turene hadde stort sett hyggelig endepunkt; tur i skogen og komme hjem igjen. Nå er han drøyt 1,5år og det er ikke noe problem å være med i bil lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Grønn said:

Da begynte han å kaste opp og sikle og det holdt på med i ca et år. Da kjørte vi stort sett bare korte turer med ham, maks 30 min, kanskje. Når vi skulle på ferie, lang kjøretur på 8-10timer hver vei ga vi ham bilsyketablett for hund. Det fungerte ok, men han satt oppreist stort sett hele veien.

 

Min erfaring er at "langturer" (ca. 1 time) på landevei er beste måten å tilvenne dem. Småturer har gjerne mange kryss og skarpe svinger, mens landeveiskjøring er rett frem i jevn fart over lengre perioder. Det hjelper mye på både stress og kvalme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Pingeling skrev:

Hunder må som regel trenes/tilvennes til å trives i bil. Jeg har valp nå, og har passet på å kjøre minst 2 turer i uka i de 2 mnd jeg har hatt henne. Hun piper fremdeles, men det er mye bedre nå. Sånn har det vært med alle hundene mine. Noen gikk det bare et par uker, mens andre brukte mye lengre tid. En av dem ble dårlig i bil, og det løste jeg med å gi henne en relativt liten kurv med solide, høye kanter så hun følte seg mer stabil.

Når det gjelder bilsikkerhet, så er vanlige "husbur" dødsfeller for hunden. De er ikke er sterke nok til å tåle en kolisjon, og typiske sammenleggbare bur klapper sammen og kan spidde hunden. En solid bagasjegrind mellom baksete og bagasjerom i egen bil er nok det beste i din situasjon. Uansett vil du nok måtte trene dersom du ønsker en fredelig tur.

Men Oslo-Trondheim er ikke såååå langt, i allefall ikke hvis du tar tog! I din situasjon ville jeg tatt henne med på en lokal togtur for å se hvordan det går. Ta med sklisikkert teppe hun kan ligge på. Dersom det går bra så kan du få en venn til å passe henne i et par døgn, for så å ta toget tilbake til Oslo for å hente henne. 

Tilvenning og en kort lokal togtur var gode tips ja! Takk for innspillene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Grønn skrev:

Hvor gammel er hunden? Vår hund likte heller ikke å kjøre bil da han var valp. Det vil si 10timers biltur hjem fra oppdretter gikk strålende, da sov han på fanget mitt. 

Vel hjemme fikk han sitte i buret bak, det likte han IKKE! så da varierete vi litt og lot han sitte på fanget (han var fortsatt liten :) sånn 10 uker eller noe) Da begynte han å kaste opp og sikle og det holdt på med i ca et år. Da kjørte vi stort sett bare korte turer med ham, maks 30 min, kanskje. Når vi skulle på ferie, lang kjøretur på 8-10timer hver vei ga vi ham bilsyketablett for hund. Det fungerte ok, men han satt oppreist stort sett hele veien.

Så etter denne turen frem og tilbake gikk bilsyken plutselig over. Jeg hadde lest et råd om å ha en persillekvasti nærheten av buret mot bilsyke, og det gjorde vi et par ganger, men jeg tror ikke det var det som var avgjørende. I allefall tåler hunden godt å kjøre bil nå, påsketuren gikk som en drøm og han legger seg ned i buret. Nå tror vi til og med han har sovnet mens vi kjører. Han hopper ikke inn i bilen selv, men er mye mindre skeptisk enn han var!

Så dette er en solskinnshistorie om at det kan ordne seg! Vi har ikke styra og masa og tilvendt og sovet i bilen med ham eller noe. Vi har puttet ham i buret uten om og men, selv om han ble syk og kastet opp (korte turer, pille til de to langturenene). De korte turene hadde stort sett hyggelig endepunkt; tur i skogen og komme hjem igjen. Nå er han drøyt 1,5år og det er ikke noe problem å være med i bil lengre.

Hunden er snart 1 år gammel, kanskje det har noe med hvor nervøs han blir? 

Flott historie! Jeg er glad det har ordnet seg for deg. Mulig jeg kan prøve å variere litt mer mellom bur, sitte i fang, og sitte i setet, og se hva han er mest bekvem med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Pingeling skrev:

Min erfaring er at "langturer" (ca. 1 time) på landevei er beste måten å tilvenne dem. Småturer har gjerne mange kryss og skarpe svinger, mens landeveiskjøring er rett frem i jevn fart over lengre perioder. Det hjelper mye på både stress og kvalme. 

Det gir mening. Blir selv kvalm av korte turer med skarpe svinger, kryss, og BAKKER. Skal forsøke å ta med ham på noen korte langturer, i tillegg til noen av de andre tipsene her i tråden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, nilss skrev:

Hunden er snart 1 år gammel, kanskje det har noe med hvor nervøs han blir? 

Flott historie! Jeg er glad det har ordnet seg for deg. Mulig jeg kan prøve å variere litt mer mellom bur, sitte i fang, og sitte i setet, og se hva han er mest bekvem med.

Vi har ikke variert på hvor han satt etter at han kasta opp for første gang. Etter det har det vært bilburet bak. Å vaske hundespy mellom setene ville vi helst unngå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Du skriver at hundebur aldri har vært nødvendig i din lille bil. Jeg håper du isåfall sikrer hunden i bilsele som et minimum. Bur er ikke bare for å hindre bevegelsen til hunden, men for å hindre at du får et tonn hund i nakken ved en eventuell kollisjon.

Jeg ville som andre her kjørt tilvenning. Du har en retriever, de er glade i mat. Start med å gi et måltid om dagen baki bilen, mens den står parkert. Så hunden blir komfortabel og trygg der. Sett deg gjerne i forsetet mens hunden spiser.

Kjør ofte og kortere turer, men lange nok til at hunden finner ro.

En hund som slapper av i bil er utrolig herlig. Vi kjører Oslo - Molde flere ganger i året, og begge hundene sovner før Sinsenkrysset når de vet vi skal kjøre langt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiser en del med hund i bil, enten jeg biler hele veien eller tar ferge.

Den eldste av hundene er veeeldig rolig, og etter å ha gjort fra seg og drukket litt slipper jeg henne inn i buret, og der krøller hun seg sammen og bryr seg fint lite om noe som helst før vi kommer fram, enten vi kjører til butikken eller om bord på ferga, hvor hun vet at det fort blir flere timer.

Den andre må slites godt ut før turen, og ville nok ha spist og drukket i buret om han fikk det, og bjeffer gjerne på det han ser utenfor. Det er da mye lettere å kjøre i mørket, eller å folde opp støtfangerbeskytteren over døren på buret. Jeg tenkte først på det som en lat hurtigløsning, men synes egentlig det fungerer greit som en av-knapp, som signaliserer "Nå er det ikke noe å se på eller varsle om, ta det bare med ro nå.". Det er veldig forstyrrende å ha en hund som piper og bjeffer baki bilen mens du skal ha fokus på veien, og all den tid jeg ikke finner meg i unødvendig bjeffing inne i huset, vil jeg heller ikke ha det i bilen.

Ellers prøver jeg å være en trygg og komfortabel bilist når jeg har hund i bilen, og er bevisst på at det skal være lett for dem å finne roen. Behagelig og rolig kjøremønster, rolig volum på anlegget, teppene sine hjemmefra, og buret med midtdeler (Variocage Double M) så de ikke kan herje med hverandre. Buret blir de vant til, både ved at de må være i det når jeg biler noensteds, og ved at de av og til må vente i det i en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...