Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg har tenkt å flytte fra Oslo til Trondheim, som er et ganske langt stykke, særlig når man er en golden retriver.

Problemet er at hunden min ikke liker å sitte i bil, for når jeg hentet ham som valp var han veldig urolig og virket svært redd, og han har fått samme reaksjon senere ganger jeg har prøvd. Kan det ha noe med at jeg ikke har noe bur? Det er ikke stor nok plass i bagasjerommet til den lille bilen min for et bur (aldri vært noe behov), og søsteren min nevnte flyttehjelp hvor vi kan la hunden ligge i husburet inne i bilen som flyttebyrået bruker. Er ikke helt sikker, for jeg vil ikke ha noen kontroll på hunden hvis har er i en annen bil. Kanskje jeg kan sitte på hos flyttebilen?... hva skal jeg gjøre?”

Skrevet
1 hour ago, nilss said:

Hei, jeg har tenkt å flytte fra Oslo til Trondheim, som er et ganske langt stykke, særlig når man er en golden retriver.

Problemet er at hunden min ikke liker å sitte i bil, for når jeg hentet ham som valp var han veldig urolig og virket svært redd, og han har fått samme reaksjon senere ganger jeg har prøvd. Kan det ha noe med at jeg ikke har noe bur? Det er ikke stor nok plass i bagasjerommet til den lille bilen min for et bur (aldri vært noe behov), og søsteren min nevnte flyttehjelp hvor vi kan la hunden ligge i husburet inne i bilen som flyttebyrået bruker. Er ikke helt sikker, for jeg vil ikke ha noen kontroll på hunden hvis har er i en annen bil. Kanskje jeg kan sitte på hos flyttebilen?... hva skal jeg gjøre?”

Hunder må som regel trenes/tilvennes til å trives i bil. Jeg har valp nå, og har passet på å kjøre minst 2 turer i uka i de 2 mnd jeg har hatt henne. Hun piper fremdeles, men det er mye bedre nå. Sånn har det vært med alle hundene mine. Noen gikk det bare et par uker, mens andre brukte mye lengre tid. En av dem ble dårlig i bil, og det løste jeg med å gi henne en relativt liten kurv med solide, høye kanter så hun følte seg mer stabil.

Når det gjelder bilsikkerhet, så er vanlige "husbur" dødsfeller for hunden. De er ikke er sterke nok til å tåle en kolisjon, og typiske sammenleggbare bur klapper sammen og kan spidde hunden. En solid bagasjegrind mellom baksete og bagasjerom i egen bil er nok det beste i din situasjon. Uansett vil du nok måtte trene dersom du ønsker en fredelig tur.

Men Oslo-Trondheim er ikke såååå langt, i allefall ikke hvis du tar tog! I din situasjon ville jeg tatt henne med på en lokal togtur for å se hvordan det går. Ta med sklisikkert teppe hun kan ligge på. Dersom det går bra så kan du få en venn til å passe henne i et par døgn, for så å ta toget tilbake til Oslo for å hente henne. 

Skrevet

Hvor gammel er hunden? Vår hund likte heller ikke å kjøre bil da han var valp. Det vil si 10timers biltur hjem fra oppdretter gikk strålende, da sov han på fanget mitt. 

Vel hjemme fikk han sitte i buret bak, det likte han IKKE! så da varierete vi litt og lot han sitte på fanget (han var fortsatt liten :) sånn 10 uker eller noe) Da begynte han å kaste opp og sikle og det holdt på med i ca et år. Da kjørte vi stort sett bare korte turer med ham, maks 30 min, kanskje. Når vi skulle på ferie, lang kjøretur på 8-10timer hver vei ga vi ham bilsyketablett for hund. Det fungerte ok, men han satt oppreist stort sett hele veien.

Så etter denne turen frem og tilbake gikk bilsyken plutselig over. Jeg hadde lest et råd om å ha en persillekvasti nærheten av buret mot bilsyke, og det gjorde vi et par ganger, men jeg tror ikke det var det som var avgjørende. I allefall tåler hunden godt å kjøre bil nå, påsketuren gikk som en drøm og han legger seg ned i buret. Nå tror vi til og med han har sovnet mens vi kjører. Han hopper ikke inn i bilen selv, men er mye mindre skeptisk enn han var!

Så dette er en solskinnshistorie om at det kan ordne seg! Vi har ikke styra og masa og tilvendt og sovet i bilen med ham eller noe. Vi har puttet ham i buret uten om og men, selv om han ble syk og kastet opp (korte turer, pille til de to langturenene). De korte turene hadde stort sett hyggelig endepunkt; tur i skogen og komme hjem igjen. Nå er han drøyt 1,5år og det er ikke noe problem å være med i bil lengre.

Skrevet
4 hours ago, Grønn said:

Da begynte han å kaste opp og sikle og det holdt på med i ca et år. Da kjørte vi stort sett bare korte turer med ham, maks 30 min, kanskje. Når vi skulle på ferie, lang kjøretur på 8-10timer hver vei ga vi ham bilsyketablett for hund. Det fungerte ok, men han satt oppreist stort sett hele veien.

 

Min erfaring er at "langturer" (ca. 1 time) på landevei er beste måten å tilvenne dem. Småturer har gjerne mange kryss og skarpe svinger, mens landeveiskjøring er rett frem i jevn fart over lengre perioder. Det hjelper mye på både stress og kvalme. 

Skrevet
19 timer siden, Pingeling skrev:

Hunder må som regel trenes/tilvennes til å trives i bil. Jeg har valp nå, og har passet på å kjøre minst 2 turer i uka i de 2 mnd jeg har hatt henne. Hun piper fremdeles, men det er mye bedre nå. Sånn har det vært med alle hundene mine. Noen gikk det bare et par uker, mens andre brukte mye lengre tid. En av dem ble dårlig i bil, og det løste jeg med å gi henne en relativt liten kurv med solide, høye kanter så hun følte seg mer stabil.

Når det gjelder bilsikkerhet, så er vanlige "husbur" dødsfeller for hunden. De er ikke er sterke nok til å tåle en kolisjon, og typiske sammenleggbare bur klapper sammen og kan spidde hunden. En solid bagasjegrind mellom baksete og bagasjerom i egen bil er nok det beste i din situasjon. Uansett vil du nok måtte trene dersom du ønsker en fredelig tur.

Men Oslo-Trondheim er ikke såååå langt, i allefall ikke hvis du tar tog! I din situasjon ville jeg tatt henne med på en lokal togtur for å se hvordan det går. Ta med sklisikkert teppe hun kan ligge på. Dersom det går bra så kan du få en venn til å passe henne i et par døgn, for så å ta toget tilbake til Oslo for å hente henne. 

Tilvenning og en kort lokal togtur var gode tips ja! Takk for innspillene. 

Skrevet
13 timer siden, Grønn skrev:

Hvor gammel er hunden? Vår hund likte heller ikke å kjøre bil da han var valp. Det vil si 10timers biltur hjem fra oppdretter gikk strålende, da sov han på fanget mitt. 

Vel hjemme fikk han sitte i buret bak, det likte han IKKE! så da varierete vi litt og lot han sitte på fanget (han var fortsatt liten :) sånn 10 uker eller noe) Da begynte han å kaste opp og sikle og det holdt på med i ca et år. Da kjørte vi stort sett bare korte turer med ham, maks 30 min, kanskje. Når vi skulle på ferie, lang kjøretur på 8-10timer hver vei ga vi ham bilsyketablett for hund. Det fungerte ok, men han satt oppreist stort sett hele veien.

Så etter denne turen frem og tilbake gikk bilsyken plutselig over. Jeg hadde lest et råd om å ha en persillekvasti nærheten av buret mot bilsyke, og det gjorde vi et par ganger, men jeg tror ikke det var det som var avgjørende. I allefall tåler hunden godt å kjøre bil nå, påsketuren gikk som en drøm og han legger seg ned i buret. Nå tror vi til og med han har sovnet mens vi kjører. Han hopper ikke inn i bilen selv, men er mye mindre skeptisk enn han var!

Så dette er en solskinnshistorie om at det kan ordne seg! Vi har ikke styra og masa og tilvendt og sovet i bilen med ham eller noe. Vi har puttet ham i buret uten om og men, selv om han ble syk og kastet opp (korte turer, pille til de to langturenene). De korte turene hadde stort sett hyggelig endepunkt; tur i skogen og komme hjem igjen. Nå er han drøyt 1,5år og det er ikke noe problem å være med i bil lengre.

Hunden er snart 1 år gammel, kanskje det har noe med hvor nervøs han blir? 

Flott historie! Jeg er glad det har ordnet seg for deg. Mulig jeg kan prøve å variere litt mer mellom bur, sitte i fang, og sitte i setet, og se hva han er mest bekvem med.

Skrevet
8 timer siden, Pingeling skrev:

Min erfaring er at "langturer" (ca. 1 time) på landevei er beste måten å tilvenne dem. Småturer har gjerne mange kryss og skarpe svinger, mens landeveiskjøring er rett frem i jevn fart over lengre perioder. Det hjelper mye på både stress og kvalme. 

Det gir mening. Blir selv kvalm av korte turer med skarpe svinger, kryss, og BAKKER. Skal forsøke å ta med ham på noen korte langturer, i tillegg til noen av de andre tipsene her i tråden. 

Skrevet
7 timer siden, nilss skrev:

Hunden er snart 1 år gammel, kanskje det har noe med hvor nervøs han blir? 

Flott historie! Jeg er glad det har ordnet seg for deg. Mulig jeg kan prøve å variere litt mer mellom bur, sitte i fang, og sitte i setet, og se hva han er mest bekvem med.

Vi har ikke variert på hvor han satt etter at han kasta opp for første gang. Etter det har det vært bilburet bak. Å vaske hundespy mellom setene ville vi helst unngå...

  • 10 months later...
Skrevet

Du skriver at hundebur aldri har vært nødvendig i din lille bil. Jeg håper du isåfall sikrer hunden i bilsele som et minimum. Bur er ikke bare for å hindre bevegelsen til hunden, men for å hindre at du får et tonn hund i nakken ved en eventuell kollisjon.

Jeg ville som andre her kjørt tilvenning. Du har en retriever, de er glade i mat. Start med å gi et måltid om dagen baki bilen, mens den står parkert. Så hunden blir komfortabel og trygg der. Sett deg gjerne i forsetet mens hunden spiser.

Kjør ofte og kortere turer, men lange nok til at hunden finner ro.

En hund som slapper av i bil er utrolig herlig. Vi kjører Oslo - Molde flere ganger i året, og begge hundene sovner før Sinsenkrysset når de vet vi skal kjøre langt.

  • Like 2
Skrevet

Jeg reiser en del med hund i bil, enten jeg biler hele veien eller tar ferge.

Den eldste av hundene er veeeldig rolig, og etter å ha gjort fra seg og drukket litt slipper jeg henne inn i buret, og der krøller hun seg sammen og bryr seg fint lite om noe som helst før vi kommer fram, enten vi kjører til butikken eller om bord på ferga, hvor hun vet at det fort blir flere timer.

Den andre må slites godt ut før turen, og ville nok ha spist og drukket i buret om han fikk det, og bjeffer gjerne på det han ser utenfor. Det er da mye lettere å kjøre i mørket, eller å folde opp støtfangerbeskytteren over døren på buret. Jeg tenkte først på det som en lat hurtigløsning, men synes egentlig det fungerer greit som en av-knapp, som signaliserer "Nå er det ikke noe å se på eller varsle om, ta det bare med ro nå.". Det er veldig forstyrrende å ha en hund som piper og bjeffer baki bilen mens du skal ha fokus på veien, og all den tid jeg ikke finner meg i unødvendig bjeffing inne i huset, vil jeg heller ikke ha det i bilen.

Ellers prøver jeg å være en trygg og komfortabel bilist når jeg har hund i bilen, og er bevisst på at det skal være lett for dem å finne roen. Behagelig og rolig kjøremønster, rolig volum på anlegget, teppene sine hjemmefra, og buret med midtdeler (Variocage Double M) så de ikke kan herje med hverandre. Buret blir de vant til, både ved at de må være i det når jeg biler noensteds, og ved at de av og til må vente i det i en stund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...