Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavalier King Charles Spaniel - Danmark (hjelp og innspill)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg poster her for å få litt råd og hjelp. Jeg har hatt Cavalier de siste 25 årene med litt blandet erfaring angående helse. Jeg har hatt både veldig friske og fine hunder (helt til over alder av 14), og hund som fikk påvist hjertesvikt i en alder av 6.

Etter det jeg har kunnet lese meg frem på nett så er Cavalier oppdrett i Norge et meget beskyttet miljø, hvor alle er ute etter å dekke over for seriøse feil på avlshunder. Man kan jo spørre seg hvorfor jeg som hundekjøper ikke har gjort bedre research tidligere. Men som mange andre så lever man jo i den god tro, og stoler på at en stor oppdretter forteller sannheten og ønsker det beste for sine egne avkull og rase-utvikling.

Det virker som mye av ‘mafia-virksomheten’ blandt useriøse oppdrettere i Norge har kommet frem i lyset etter mer media omtale de siste årene, og gjort folk oppmerksomme på hvilke utfordringer denne rasen har. Dette har gjort at jeg har blitt mye mer skeptisk til å fortsette å støtte slik praksis, hvor folk avler på syke dyr.

Jeg er i en prosess nå hvor jeg ser etter ny hund og er i tvil på hva jeg bør gjøre. Cavalieren er definitivt den perfekte rasen for meg (utenom alle potensielle sykdommer selvsagt). Jeg har fått med meg at screening prosessen for Cavalier-helse i Danmark skal være mye bedre enn i Norge, er dette korrekt? Er det slik at en seriøs oppdretter i Danmark som har gjort alle helseundersøkelser (inkl MR) har et mye bedre utgangspunkt for de nyfødte?

Som sagt så er jeg usikker. Jeg elsker rasen, og har brukt uttalige måneder på å finne alternativer, men alt leder meg tilbake til Cavalieren. Men for at jeg skal i det hele tatt vurdere å ta valget på Cavalieren igjen så må jeg gjøre meg sikker på at alle forhåndsregler er fulgt for å sikre et best mulig utgangspunkt.

Vet noen forresten i hvilken grad de vanlige sykdommene er utbredt i Danmark kontra Norge? Og har man et godt utgangspunkt for en frisk Cavalier ved bruk av en meget seriøs oppdretter i Danmark? Jeg vet det er aldri noen garanti for frisk hund, men slik er det med alle raser.

 

Takker for alle innspill og hjelp.

Skrevet

Genmaterialet er vel i stor grad det samme, men danskene tester mye mer. Husker ikke nøyaktig % farta, men de har hatt en betydelig nedgang i hjertelidelser i løpet av de siste par generasjonene. Kjøper du hos en norsk oppdretter som tester i like stor grad som danskene vil jeg si utgangspunktet for en frisk hund blir mye av det samme, men ettersom f.eks. MR i større grad er standard i Danmark er det nok enklere å finne en oppdretter der som tester "godt nok".

Skrevet

Jeg tenker det er viktig å være klar over at det ikke finnes noen pålitelige, anerkjente tester for å diagnotisere CM, derfor kan man aldri vite om en oppdretter avler på CM-syke dyr eller ei.

Ellers på generell basis: Kjøper du en rasehund fra to foreldre der begges linjer er testet i stor utstrekning og de aller fleste er fri, har du bedre sjanser for å unngå sykdom enn om du kjøper samme rase fra foreldre der slekta er lite testet. Som sagt finnes det ingen pålitelig test for CM blant annet, det eneste avlsdyr kan teste fri på er SM og hjerte. På grunn av at det er flere gener som medvirker til om en hund får sykdommene eller ikke, kan hunder bære sykdommene uten å være syk selv, som igjen betyr at en frisk hund kan videreføre sykdomsgener og få syke valper. I en rase deler alle hundene svært mye arvemateriale og siden raserelaterte sykdommer først kalles det når de er svært utbredt i hele rasen, vil disse sykdomsgene eksistere i alle hundene. Det betyr at alle hundene kan få avkom med sykdom, uavhengig av hvor fritestet slekten er. Det er heller ikke mulig å kun avle på fri-testede linjer i lang tid pga. innavl når så få tester, dermed vil man måtte krysse inn mindre testede linjer før eller senere.

Man har aldri garanti for å få en frisk hund uansett hvilken man kjøper, helt riktig, men saken er at oddsen for å få en syk hund er urimelig mye høyere når man kjøper cavalier, selv fra SM- og hjertescreena linjer, sammenlignet med hva man burde forvente når man kjøper hund.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...