Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Står på venteliste hos oppdretter for Papillon hund og er så usikker på kjønn..har bare erfaring med tispe fra før. Mistet henne i fjor 14.5 år gammel til kreft? nå ønsker jeg meg en ny liten hjertevenn å dele livet med. 

Alle i min familie har tisper og derfor tenker jeg mest på tispe i og med at vi går mye turer og sånt ilag, og er på besøk hos hverandre. I tilegg hvis vi trenger pass ved ferie o.l

Vi har en dvergvedder som bor inne løs med oss, verdens skjønneste men litt terretoriell. Er tispe eller hannhunder lettest å vende til andre dyr? 

Forskjell på lydighet og trening?

Kan hannhunden gå løs på tur uten å stikke av? 

Andre innspill?

Hvordan er hannhunder med tanke på markering? Hørt om at småhunder kan være skikkelig markeringsgrisee både inne og ute.

Kom gjerne med dine erfaringer på begge kjønn? hilsen en som gleder seg til valp❤️

Skrevet
50 minutes ago, Tika89 said:

 

Alle i min familie har tisper og derfor tenker jeg mest på tispe i og med at vi går mye turer og sånt ilag, og er på besøk hos hverandre. I tilegg hvis vi trenger pass ved ferie ol.

 

Ville valgt tispe av denne grunnen.

Jeg har hatt en del hunder av ulike kjønn nå, og det er minimal forskjell mellom dem egentlig. Problemene oppstår som regel når man får en hund som er mer hormonell enn det som er normalt, og det er like problematisk med ei overhormonell tispe som det er med en overhormonell hannhund.

Jaktinstinkt har ikke noe med kjønn å gjøre.

Lydighet og trening - hannhunder kan være litt løk i huet spesielt i puberteten, tispene kan derimot ha hormonelle perioder hele livet der de plutselig blir ulydige.

En veldressert hannhund er ikke noe problem å ha løs.

Ingen av mine hannhunder har markert noe mer enn mine inntakte tisper, og jeg har i hovedsak hatt små hunder på +-10kg. Ingen av mine har markert eller tisset inne heller.

Skrevet

Helt klart tispe dersom familien har tisper som skal være mye sammen. Sånn har i allefall vi gjort det i min familie. Hvis noe skjer med meg (enslig hundeeier) og min familie må overta hunden midlertidig eller permanent, så ønsker de en hund med samme kjønn som deres.

Også er det kjipt dersom det blir løpetid når man har planlagt spesielle ting, som å reise på ferie sammen, eller når man skal feire jul, påske eller andre høytider.

Forøvrig er hannhunder greie å ha i hus, akkurat som tisper. Utendørsmarkering kan man i stor grad styre som eier (noe dessverre ikke alle gjør). Innemarkering er ikke vanlig. Dersom hunden ikke har blitt stueren eller sliter med fryktproblematikk så vil det kanskje bli stemplet som markering, men det handler ikke om testosteron, og en tispe med samme problematikken ville gjort det samme. 

Kjønn handler mer om preferanse, tenker jeg. Hannhunder blir gjerne "voksne" senere enn tispene, men tispene har løpetid resten av livet. Sure hannhunder er som regel mest sure på andre hanner, mens tisper er sure på begge kjønn. Også må du betale for ødelagte varer dersom hannhunden tisser inne på dyrebutikken, mens tispene bare lager dam på gulvet. ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...