Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg føler meg helt hjelpesløs og trenger noen andres tanker rundt min situasjon. Dette blir kanskje litt langt/rotete/innviklet, men jeg trenger innspill  

Jeg har en hund på snart et år. Det var en gave fra min kjæreste. Hun kommer fra Romania, så hun kom ikke til meg før hun var 4 måneder gammel. Første gang jeg så henne i buret bjeffer hun som en gal. Hun knurret og virket kjempe redd. Etter en liten stund ble hun vant til meg og vi har vært bestevenner siden. Problemet er at hun fortsatt er livredd for det meste. Lyder hjemme, poser på bakken ute på tur. Hun bjeffer og hopper mot nesten alle som går forbi, både mennesker og hunder, men spesielt barn. Hvis noen kommer brått på eller et barn kommer bort med utstrakthånd (flere meter unna) knurrer og glefser hun. Jeg kan ikke ha besøk da hun oppfører seg på samme måte mot besøkende. Hun KAN sitte på fanget mitt hvis besøket sitter i sofaen helt stille. Men hvis de bytter sittestilling eller reiser seg for å gå på do så begynner det igjen. Hjemme alene med meg og barna er hun en fantastisk hund, og vi elsker henne over alt på jord. Men livet vårt har blitt snudd på hodet. Hun har også alvorlig seperasjonsangst, så hun kan verken være hjemme alene eller på et rom alene. Noe som gjør at hun ikke engang takler at jeg går på do alene. Og hvis jeg skal noe, som å gå og handle eller dra til legen må jeg sørge for at sønnen min er hjemme sammen med henne da ingen andre kan passe henne. 

Kjæresten (som både er en x) har et litt annet syn på hundehold enn hva jeg har. Han har allerede slått henne med sko flere ganger og sparket henne i veggen en gang når hun tisset på teppe. Noe som jeg absolutt ikke synes er greit! Jeg har prøvd å stoppe han, men han er en vanskelig mann. Jeg klarte å komme meg ut av forholdet, men nå skal han ta hevn. Han skal ha til tilbake hunden og sende hun til Romania. Han vil ikke ha henne selv, det er kun for å straffe meg. Han har ikke gått en eneste tur med henne, fylt vann/matskål, stelt eller gjort boe som helst (ikke en eneste gang) siden vi fikk henne. Han var den som kjøpte henne og da er han selfølgelig eieren av hunden. Dumme meg tenkte ikke engang over at han kunne finne på å gjøre noe sånt, men nå står vi her. 

Jeg vet at hunder blir sett på på en helt annen måte nede i Romaina. ( dette vet jeg selfølgelig ikke gjelder alle, jeg snakker bare om hva jeg har sett og hørt fra folk derfra ) Og som kjæresten tenker, er det helt greit å bruke vold som oppdragelse og bare å låse de inne når man skal ut, det er bare en hund. 

Jeg er kjempe redd for nå å tape og at han tar henne ifra meg. Hadde det vært en snill og god familie som jeg vet hadde gitt henne alt hun trenger og at ting ble tilrettelagt for henne så kunne jeg ha overlevd. Men at hun bare blir sendt ned dit uten å vite, det vet jeg ikke hvordan jeg skal takle. 

Hva kan man gjøre i en sånn situasjon?

(Vær snille i kommentarene vær så snill, jeg trenger ikke en leksjon på hvor dum jeg har vært eller at jeg skulle ha visst bedre) 

Skrevet

Har du noen dokumentasjon på at han har gitt deg denne hunden i gave? Er den registrert noe sted som synliggjør hvem som eier hunden på papiret? 

Jeg er i tvil om hvordan slike saker håndteres, men jeg tenker kanskje det er en sak for konfliktrådet hvis det er slik at han vil ta fra deg hunden. Jeg tenker at hvis det du forteller stemmer, så høres det ikke ut som han burde få ansvaret for den hunden. 

  • Like 2
Skrevet

Oida, dette hørtes ikke greit ut!

Eksen din brøt loven ved å utføre vold mot hunden, men det hjelper så lite siden han ikke ble anmeldt. Jeg tenker som Sprettballen at det kan være greit å i allefall snakke med konfliktrådet for å spørre om veien videre. Hunden var en gave.

Vet du om den ble tatt inn i landet på lovlig vis, med pass, ID-chip og den slags?

Skrevet
15 timer siden, Sprettballen skrev:

Har du noen dokumentasjon på at han har gitt deg denne hunden i gave? Er den registrert noe sted som synliggjør hvem som eier hunden på papiret? 

Jeg er i tvil om hvordan slike saker håndteres, men jeg tenker kanskje det er en sak for konfliktrådet hvis det er slik at han vil ta fra deg hunden. Jeg tenker at hvis det du forteller stemmer, så høres det ikke ut som han burde få ansvaret for den hunden. 

Tjsen takk for svar! Jeg har registrert henne på mitt navn på dyreid, så det står jeg som eier. Men det kan jo jeg ha gjort bak ryggen hans for hva de vet. Kanskje det han kommer til å si også. Men i passet og kjøpskontrakten så står det på han. Nei det er det, hvis han hadde gitt henne alt hun trenger og at hun hadde hatt det bedre hos han så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. 

Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:

Oida, dette hørtes ikke greit ut!

Eksen din brøt loven ved å utføre vold mot hunden, men det hjelper så lite siden han ikke ble anmeldt. Jeg tenker som Sprettballen at det kan være greit å i allefall snakke med konfliktrådet for å spørre om veien videre. Hunden var en gave.

Vet du om den ble tatt inn i landet på lovlig vis, med pass, ID-chip og den slags?

Tusen takk for svar! Jeg får kontakte de, og se om han har begynt prosessen ennå. Han har nevnt for politiet, i et avhør om noe annet, at han kjøpte en hund til meg i gave, og begge barna har vært vitne til hva han har gjort mot hunden. 

Ja alle papirene var i orden, både pass, id chip og vaksiner. Men tror ikke han stoppet på grensen, han var litt vag når jeg spurte. 

Skrevet
6 hours ago, Lillebabyenmin said:

Tjsen takk for svar! Jeg har registrert henne på mitt navn på dyreid, så det står jeg som eier. Men det kan jo jeg ha gjort bak ryggen hans for hva de vet. Kanskje det han kommer til å si også. Men i passet og kjøpskontrakten så står det på han. Nei det er det, hvis han hadde gitt henne alt hun trenger og at hun hadde hatt det bedre hos han så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. 


Da er mitt råd å si i fra til eksen at hunden er registrert på deg hos dyre-ID, og at du er hundens eier i følge Norsk lov.

Men bare hvis du er trygg! Går det bra med deg (også nevnte du barn)? Er det fare for at han blir voldelig hvis du snakker med han om dette? Vær forsiktig og ta godt vare på deg selv.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:


Da er mitt råd å si i fra til eksen at hunden er registrert på deg hos dyre-ID, og at du er hundens eier i følge Norsk lov.

Men bare hvis du er trygg! Går det bra med deg (også nevnte du barn)? Er det fare for at han blir voldelig hvis du snakker med han om dette? Vær forsiktig og ta godt vare på deg selv.

Ja jeg kan kanskje nevne det, neste gang han står utenfor, kanskje der hjelper (takk). Det går bra med meg, jeg blir bare veldig satt ut av hele situasjonen. Tusen takk ? 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...