Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min klynker av smerte


Recommended Posts

Hunden min har det siste døgnet endret fullstendig atferd, hun skriker av smerte når hun legger seg på ryggen for å bli klappet, men også når vi ikke rører henne. Hun skjelver også unormalt mye. Hun har alltid vært kontaktsøkende og vil helst ligge tett ved siden av meg på sofaen, men nå vil hun bare ligge for seg selv på rommet sitt. Hun kommer heller ikke for å hilse på når jeg kommer hjem fra jobb, noe som er svært unormalt, da det som oftest er full jubel når jeg kommer hjem. Hun spiser som normalt, og er normal når vi er på tur. Har prøvd å kjenne på henne for å se om hun har vondt i magen/beina men da skriker hun ikke. går også fint å bli løftet. vet noen hva det kan være? det er snakk om en dansk svensk gårdshund på snart 6 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, ms1234 skrev:

Hunden min har det siste døgnet endret fullstendig atferd, hun skriker av smerte når hun legger seg på ryggen for å bli klappet, men også når vi ikke rører henne. Hun skjelver også unormalt mye. Hun har alltid vært kontaktsøkende og vil helst ligge tett ved siden av meg på sofaen, men nå vil hun bare ligge for seg selv på rommet sitt. Hun kommer heller ikke for å hilse på når jeg kommer hjem fra jobb, noe som er svært unormalt, da det som oftest er full jubel når jeg kommer hjem. Hun spiser som normalt, og er normal når vi er på tur. Har prøvd å kjenne på henne for å se om hun har vondt i magen/beina men da skriker hun ikke. går også fint å bli løftet. vet noen hva det kan være? det er snakk om en dansk svensk gårdshund på snart 6 år.

Her er det bare en ting og gjøre, avgårde til veterinær ASAP!  Både fordi det kan være noe alvorlig som må behandles snarest og fordi det er dårlig dyrevelferd og la hunden gå med store smerter ubehandlet.

  • Thanks 1
  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som skriker i smerte gjentatte ganger skal til dyrlegen snarest. Det kan være være hva som helst. At hunden ikke viser tegn til smerte hele tiden kan være fordi at smerten kommer og går, men det kan også være at den "tar seg sammen" når den går tur, hilser, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer de over., veterinær!  Men vil gjerne ha en oppdatering etter dere har vært der, om de fant ut av det.
Sånn ellers, så kjenner jeg det litt igjen med DSG (uregistrert) vi hadde, men hun var vesentlig gamlere (sikkert 12-13 år) når hun hadde vondt. Husker ikke akkurat hva det var, om det var forkalkninger i hofter/knær som førte til vond rygg, eller om det var forkalkninger i ryggen. Men det var ryggen som var vond. Like symptomer og "friskmeldinger" mellom slagene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, LinL skrev:

Signerer de over., veterinær!  Men vil gjerne ha en oppdatering etter dere har vært der, om de fant ut av det.
Sånn ellers, så kjenner jeg det litt igjen med DSG (uregistrert) vi hadde, men hun var vesentlig gamlere (sikkert 12-13 år) når hun hadde vondt. Husker ikke akkurat hva det var, om det var forkalkninger i hofter/knær som førte til vond rygg, eller om det var forkalkninger i ryggen. Men det var ryggen som var vond. Like symptomer og "friskmeldinger" mellom slagene. 

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, ms1234 skrev:

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Jeg ville nok fått hunden undersøkt noe mer ja, hvis det ikke har blitt noen endring til det bedre, siden du skrev første innlegg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pingeling skrev:

Er hun fremdeles dårlig? Fikk du ikke medisin eller noe som helst? 

Hun er fremdeles dårlig ja, hun klemte på analkjertlene, så hun tror det er der problemet ligger. Men synes det er merkelig at hun ikke viser tegn til bedring

  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, ms1234 said:

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Hvis du sier noe om hvor i landet du holder til, er det kanskje noe soniser som vet om gode dyrleger. Det er stor forskjell på erfaring og hva de er gode på. En erfaren dyrlege, eller et veterinærkontor som også har fysio/kiropraktor eller liknende, kan kanskje kjenne/finne mer. 

Fikk du med noe "beskjed" hjem fra veterinær. Ting dere skulle prøve ut eller følge med? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, ms1234 said:

Hun er fremdeles dårlig ja, hun klemte på analkjertlene, så hun tror det er der problemet ligger. Men synes det er merkelig at hun ikke viser tegn til bedring

Høres rart ut. Min familie hadde en hund som ble utrolig dårlig pga. analkjertlene, men etter å ha fått dem tømt så ble han synlig bedre med en gang. Var det det vet gjorde? Tømte dem? 

Jeg synes det er dårlig arbeid å ikke si noe om problemet, ingen medisinering eller annen behandling, ingen info om hva som er galt og hva slags bedring du kan forvente, eller når du må ta kontakt dersom det ikke blir bedring. Det er dårlig gjort med tanke på en hund med smerter, og dårlig gjort med tanke på en eier som bekymrer seg.

Nå er det kveld, men dersom hun fremdeles er dårlig i morgen tidlig, så ville jeg absolutt fått en second opinion. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vår hund ble akutt slapp for en tid tilbake.  Ville ikke hilse, lå mye, skalv og virket daff noen dager, men han ville ut på tur.  Vi tenkte det ville gå over så vi så det an noen dager, men så ble han brått veldig mye værre.  Han ville plutselig verken spise eller drikkke og fikk høy feber.  Hastet til dyrlegen som tok røntgen av magen.  Og jammen hadde han ikke spist noe han ikke burde.  En stor plastikkting stod fast i magen.  Han ble operert og etter to tre dager var han sitt gamle jeg igjen.  Like glad i kos som alltid, kontaktsøkende og matglad.

Ta deg en tur til en dyrlege med mulighet for røntgen er mitt tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...