Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min har det siste døgnet endret fullstendig atferd, hun skriker av smerte når hun legger seg på ryggen for å bli klappet, men også når vi ikke rører henne. Hun skjelver også unormalt mye. Hun har alltid vært kontaktsøkende og vil helst ligge tett ved siden av meg på sofaen, men nå vil hun bare ligge for seg selv på rommet sitt. Hun kommer heller ikke for å hilse på når jeg kommer hjem fra jobb, noe som er svært unormalt, da det som oftest er full jubel når jeg kommer hjem. Hun spiser som normalt, og er normal når vi er på tur. Har prøvd å kjenne på henne for å se om hun har vondt i magen/beina men da skriker hun ikke. går også fint å bli løftet. vet noen hva det kan være? det er snakk om en dansk svensk gårdshund på snart 6 år.

Skrevet
32 minutter siden, ms1234 skrev:

Hunden min har det siste døgnet endret fullstendig atferd, hun skriker av smerte når hun legger seg på ryggen for å bli klappet, men også når vi ikke rører henne. Hun skjelver også unormalt mye. Hun har alltid vært kontaktsøkende og vil helst ligge tett ved siden av meg på sofaen, men nå vil hun bare ligge for seg selv på rommet sitt. Hun kommer heller ikke for å hilse på når jeg kommer hjem fra jobb, noe som er svært unormalt, da det som oftest er full jubel når jeg kommer hjem. Hun spiser som normalt, og er normal når vi er på tur. Har prøvd å kjenne på henne for å se om hun har vondt i magen/beina men da skriker hun ikke. går også fint å bli løftet. vet noen hva det kan være? det er snakk om en dansk svensk gårdshund på snart 6 år.

Her er det bare en ting og gjøre, avgårde til veterinær ASAP!  Både fordi det kan være noe alvorlig som må behandles snarest og fordi det er dårlig dyrevelferd og la hunden gå med store smerter ubehandlet.

  • Thanks 1
  • Confused 1
Skrevet

En hund som skriker i smerte gjentatte ganger skal til dyrlegen snarest. Det kan være være hva som helst. At hunden ikke viser tegn til smerte hele tiden kan være fordi at smerten kommer og går, men det kan også være at den "tar seg sammen" når den går tur, hilser, osv.

Skrevet

Signerer de over., veterinær!  Men vil gjerne ha en oppdatering etter dere har vært der, om de fant ut av det.
Sånn ellers, så kjenner jeg det litt igjen med DSG (uregistrert) vi hadde, men hun var vesentlig gamlere (sikkert 12-13 år) når hun hadde vondt. Husker ikke akkurat hva det var, om det var forkalkninger i hofter/knær som førte til vond rygg, eller om det var forkalkninger i ryggen. Men det var ryggen som var vond. Like symptomer og "friskmeldinger" mellom slagene. 

Skrevet
11 minutter siden, LinL skrev:

Signerer de over., veterinær!  Men vil gjerne ha en oppdatering etter dere har vært der, om de fant ut av det.
Sånn ellers, så kjenner jeg det litt igjen med DSG (uregistrert) vi hadde, men hun var vesentlig gamlere (sikkert 12-13 år) når hun hadde vondt. Husker ikke akkurat hva det var, om det var forkalkninger i hofter/knær som førte til vond rygg, eller om det var forkalkninger i ryggen. Men det var ryggen som var vond. Like symptomer og "friskmeldinger" mellom slagene. 

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Skrevet
11 timer siden, ms1234 skrev:

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Jeg ville nok fått hunden undersøkt noe mer ja, hvis det ikke har blitt noen endring til det bedre, siden du skrev første innlegg.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:

Er hun fremdeles dårlig? Fikk du ikke medisin eller noe som helst? 

Hun er fremdeles dårlig ja, hun klemte på analkjertlene, så hun tror det er der problemet ligger. Men synes det er merkelig at hun ikke viser tegn til bedring

  • Confused 1
Skrevet
16 hours ago, ms1234 said:

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Hvis du sier noe om hvor i landet du holder til, er det kanskje noe soniser som vet om gode dyrleger. Det er stor forskjell på erfaring og hva de er gode på. En erfaren dyrlege, eller et veterinærkontor som også har fysio/kiropraktor eller liknende, kan kanskje kjenne/finne mer. 

Fikk du med noe "beskjed" hjem fra veterinær. Ting dere skulle prøve ut eller følge med? 

Skrevet
6 hours ago, ms1234 said:

Hun er fremdeles dårlig ja, hun klemte på analkjertlene, så hun tror det er der problemet ligger. Men synes det er merkelig at hun ikke viser tegn til bedring

Høres rart ut. Min familie hadde en hund som ble utrolig dårlig pga. analkjertlene, men etter å ha fått dem tømt så ble han synlig bedre med en gang. Var det det vet gjorde? Tømte dem? 

Jeg synes det er dårlig arbeid å ikke si noe om problemet, ingen medisinering eller annen behandling, ingen info om hva som er galt og hva slags bedring du kan forvente, eller når du må ta kontakt dersom det ikke blir bedring. Det er dårlig gjort med tanke på en hund med smerter, og dårlig gjort med tanke på en eier som bekymrer seg.

Nå er det kveld, men dersom hun fremdeles er dårlig i morgen tidlig, så ville jeg absolutt fått en second opinion. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vår hund ble akutt slapp for en tid tilbake.  Ville ikke hilse, lå mye, skalv og virket daff noen dager, men han ville ut på tur.  Vi tenkte det ville gå over så vi så det an noen dager, men så ble han brått veldig mye værre.  Han ville plutselig verken spise eller drikkke og fikk høy feber.  Hastet til dyrlegen som tok røntgen av magen.  Og jammen hadde han ikke spist noe han ikke burde.  En stor plastikkting stod fast i magen.  Han ble operert og etter to tre dager var han sitt gamle jeg igjen.  Like glad i kos som alltid, kontaktsøkende og matglad.

Ta deg en tur til en dyrlege med mulighet for røntgen er mitt tips.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...