Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min har det siste døgnet endret fullstendig atferd, hun skriker av smerte når hun legger seg på ryggen for å bli klappet, men også når vi ikke rører henne. Hun skjelver også unormalt mye. Hun har alltid vært kontaktsøkende og vil helst ligge tett ved siden av meg på sofaen, men nå vil hun bare ligge for seg selv på rommet sitt. Hun kommer heller ikke for å hilse på når jeg kommer hjem fra jobb, noe som er svært unormalt, da det som oftest er full jubel når jeg kommer hjem. Hun spiser som normalt, og er normal når vi er på tur. Har prøvd å kjenne på henne for å se om hun har vondt i magen/beina men da skriker hun ikke. går også fint å bli løftet. vet noen hva det kan være? det er snakk om en dansk svensk gårdshund på snart 6 år.

Skrevet
32 minutter siden, ms1234 skrev:

Hunden min har det siste døgnet endret fullstendig atferd, hun skriker av smerte når hun legger seg på ryggen for å bli klappet, men også når vi ikke rører henne. Hun skjelver også unormalt mye. Hun har alltid vært kontaktsøkende og vil helst ligge tett ved siden av meg på sofaen, men nå vil hun bare ligge for seg selv på rommet sitt. Hun kommer heller ikke for å hilse på når jeg kommer hjem fra jobb, noe som er svært unormalt, da det som oftest er full jubel når jeg kommer hjem. Hun spiser som normalt, og er normal når vi er på tur. Har prøvd å kjenne på henne for å se om hun har vondt i magen/beina men da skriker hun ikke. går også fint å bli løftet. vet noen hva det kan være? det er snakk om en dansk svensk gårdshund på snart 6 år.

Her er det bare en ting og gjøre, avgårde til veterinær ASAP!  Både fordi det kan være noe alvorlig som må behandles snarest og fordi det er dårlig dyrevelferd og la hunden gå med store smerter ubehandlet.

  • Thanks 1
  • Confused 1
Skrevet

En hund som skriker i smerte gjentatte ganger skal til dyrlegen snarest. Det kan være være hva som helst. At hunden ikke viser tegn til smerte hele tiden kan være fordi at smerten kommer og går, men det kan også være at den "tar seg sammen" når den går tur, hilser, osv.

Skrevet

Signerer de over., veterinær!  Men vil gjerne ha en oppdatering etter dere har vært der, om de fant ut av det.
Sånn ellers, så kjenner jeg det litt igjen med DSG (uregistrert) vi hadde, men hun var vesentlig gamlere (sikkert 12-13 år) når hun hadde vondt. Husker ikke akkurat hva det var, om det var forkalkninger i hofter/knær som førte til vond rygg, eller om det var forkalkninger i ryggen. Men det var ryggen som var vond. Like symptomer og "friskmeldinger" mellom slagene. 

Skrevet
11 minutter siden, LinL skrev:

Signerer de over., veterinær!  Men vil gjerne ha en oppdatering etter dere har vært der, om de fant ut av det.
Sånn ellers, så kjenner jeg det litt igjen med DSG (uregistrert) vi hadde, men hun var vesentlig gamlere (sikkert 12-13 år) når hun hadde vondt. Husker ikke akkurat hva det var, om det var forkalkninger i hofter/knær som førte til vond rygg, eller om det var forkalkninger i ryggen. Men det var ryggen som var vond. Like symptomer og "friskmeldinger" mellom slagene. 

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Skrevet
11 timer siden, ms1234 skrev:

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Jeg ville nok fått hunden undersøkt noe mer ja, hvis det ikke har blitt noen endring til det bedre, siden du skrev første innlegg.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:

Er hun fremdeles dårlig? Fikk du ikke medisin eller noe som helst? 

Hun er fremdeles dårlig ja, hun klemte på analkjertlene, så hun tror det er der problemet ligger. Men synes det er merkelig at hun ikke viser tegn til bedring

  • Confused 1
Skrevet
16 hours ago, ms1234 said:

takk for svar! Hadde besøk av dyrlege i dag, men hun kunna ikke finne noe, hun tok bare en generell sjekk. Burde jeg ta med hunden til en klinikk for å få tatt røntgen? eller stole på at det ikke er noe som feiler henne? er jo bekymret for at dyrlegen overså noe og at hun fortsatt har smerter

Hvis du sier noe om hvor i landet du holder til, er det kanskje noe soniser som vet om gode dyrleger. Det er stor forskjell på erfaring og hva de er gode på. En erfaren dyrlege, eller et veterinærkontor som også har fysio/kiropraktor eller liknende, kan kanskje kjenne/finne mer. 

Fikk du med noe "beskjed" hjem fra veterinær. Ting dere skulle prøve ut eller følge med? 

Skrevet
6 hours ago, ms1234 said:

Hun er fremdeles dårlig ja, hun klemte på analkjertlene, så hun tror det er der problemet ligger. Men synes det er merkelig at hun ikke viser tegn til bedring

Høres rart ut. Min familie hadde en hund som ble utrolig dårlig pga. analkjertlene, men etter å ha fått dem tømt så ble han synlig bedre med en gang. Var det det vet gjorde? Tømte dem? 

Jeg synes det er dårlig arbeid å ikke si noe om problemet, ingen medisinering eller annen behandling, ingen info om hva som er galt og hva slags bedring du kan forvente, eller når du må ta kontakt dersom det ikke blir bedring. Det er dårlig gjort med tanke på en hund med smerter, og dårlig gjort med tanke på en eier som bekymrer seg.

Nå er det kveld, men dersom hun fremdeles er dårlig i morgen tidlig, så ville jeg absolutt fått en second opinion. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vår hund ble akutt slapp for en tid tilbake.  Ville ikke hilse, lå mye, skalv og virket daff noen dager, men han ville ut på tur.  Vi tenkte det ville gå over så vi så det an noen dager, men så ble han brått veldig mye værre.  Han ville plutselig verken spise eller drikkke og fikk høy feber.  Hastet til dyrlegen som tok røntgen av magen.  Og jammen hadde han ikke spist noe han ikke burde.  En stor plastikkting stod fast i magen.  Han ble operert og etter to tre dager var han sitt gamle jeg igjen.  Like glad i kos som alltid, kontaktsøkende og matglad.

Ta deg en tur til en dyrlege med mulighet for røntgen er mitt tips.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...