Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden min til å ikke reagere på hunder som bjeffer gjennom gjerde?


Fadia
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har en glad labbisgutt som er veldig flink å passere andre hunder og har aldri vist tegn til aggresjon i møte med andre hunder ellers. Men når hunder som er i inngjerdet hage bjeffer virker han redd og begynner å pipe og drar mot de. Han reagerer ikke sånn når andre hunder bjeffer på tur, kun når de er inngjerdet i egen hage. Idag bjeffet han tilbake, noe han ikke har gjort før. Den utagerende hunden bak gjerde bjeffet brått så både jeg og hunden min skvatt til og jeg reagerte med å skape avstand uten å gjøre noe stort. Det var litt trafikkert i det område, så var litt begrenset. Jeg vet ikke om det var riktig reaksjon fra min side. Jeg forsøkte å distrahere han, noe som funket til en viss grad, men så var det på igjen selv om vi gikk lengre og lengre bort fra den andre hunden. Hvordan ville dere gått frem for å trene på at andre hunder som bjeffer gjennom gjerde bryr vi oss ikke om? Problemet er ofte at man ikke kan forutsi før de plutselig er der og bjeffer for full hals. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hmm godt spørsmål. Det jeg tror jeg ville ha gjort, ville være å trene på å gå forbi inngjerdete hager uten hunder i. Men da må man så klar vite at det ikke bor noen med hund der, slik at dere ikke plutselig blir skremt. Etter det så ville jeg ha trent på å passere inngjerdet hager med hunder i, men på god avstand hvor hunden min ikke reagerer. Om det betyr på andre siden av gaten, eller mange meter før. Etterhvert som vi passerer uten at hunden min reagerer, så ville jeg ha minsket avstanden gradvis, fremdeles slik at han ikke reagerer. Til slutt vil jeg anta etter mye trening og passering at han ikke vil reagere. Men det kan så klart ta tid.

Man kan også i tillegg til å trene på passeringer prøve kinderegg metoden, hvor du står på god nok avstand hvor han ikke reagerer på hundene, å belønne han hver gang han ser bort på hunden bak gjerdet. Etter hvert vil han assosiere den andre hunden bak gjerdet med at han får godbit hos deg. Så i stedet for å bjeffe tilbake på den andre hunden, så snur han heller oppmerksomheten bort mot deg og venter på noe godt.

Det vanskelige er jo kanskje å få satt opp slike treningssituasjoner. Det beste hadde jo vært om man kjente noen med en hund som ikke reagerer på andre bak gjerde, og så trene på å gå forbi der. Man kan jo få tilbakefall i treningen om man går forbi en inngjerdet hage en dag, og så plutselig kommer en hund og skremmer dere igjen. Men jeg ville nok ha gjort det samme som deg hvis det hadde skjedd, å prøvd å skapt avstand uten å gjøre så veldig stor reaksjon ut av det, og prøve å distrahere med godbiter om jeg har med.

Man kunne kanskje også, om mulig, hvis dere går forbi og plutselig blir skremt hvor hunden reagerer med bjeffing, å få avstand, gå et stykke tilbake eller forbi, roe hunden litt, og så prøve å passere igjen på andre siden av gaten med nok avstand slik at hunden din ikke bjeffer eller blir redd når dere passerer igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...