Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan unngå ressursforsvar?


Nani
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Førstegangs hundeier som sikkert overtenker litt her. 

Jeg har en retriever på 4 måneder. Vi har ikke jobbet spesifikt med apport enda. Kjempefin hund på alle måter, og stor "bærevilje". Dette inkluderer også diverse søppel og greier som en valp ikke skal ha i munnen sin. Jeg har ikke noe problem med at han henter sko eller andre ting, da ber jeg han om å slippe og "bytter" gjerne med en godbit.  Men ofte ender han opp med ting i munnen som enten er farlig (plast) eller som jeg ikke rekker å se hva er før han tygger på det. F. eks når vi er ute på tissetur om kvelden og han finner noe i en busk som jeg ikke vet hva er. Da "låses" ofte kjeven og "byttehandel" fungerer dårlig. Noe ganger har jeg ikke noe å bytte med på meg heller. I disse situasjonene er jeg redd han over tid utvikler ressursforsvar. Jeg har opplevd dette hos andres hunder tidligere, og det er ikke noe jeg ønsker for min.

Om han skal til å svelge en bæsjepose eller beinrester fra en død fugl, så har jeg ikke tid til å spørre pent flere ganger før ting er i magen. 

Hva gjør dere i slike situasjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min fant kyllingbein noen hadde slengt fra seg og vanligvis bytter jeg alltid, men i potensielt farlige situasjoner tar jeg rett og slett og åpner munnen hans og tar det ut og gir han godbit rett etterpå. Leste en plass at hvis man vanligvis bytter og hvis man bare tar ting en sjelden gang går det nok fint (og han har heller ikke utviklet ressursforsvar). Hvis han har plukket opp noe jeg ber han slippe og ikke gjør det funker det ofte å kaste godbiter et stykke unna slik at han går vekk fra det og jeg kan få han med meg videre. Anbefaler å alltid ha med godbiter, jeg bruker pølsebiter når vi er ute slik at det ofte er mer interessant enn mye annet ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du har retriever, kan du utnytte det i det daglige ved å lære den å plukke opp/hente ting til deg. Så blir den vant til å få masse ros og god oppmerksomhet rundt å levere ting. Jeg har egentlig bare brukt å "tilfeldig" miste ting i gulvet jeg ikke er redd for, og rost når hunden plukker det opp. Sørger for at den skjønner at jeg er oppriktig glad for hjelpen ? Hvis de ikke allerede er vant til at man jager dem rundt for å få tak i ting de finner, kommer de som oftest logrende tilbake med det de har plukket. 

Har hatt samme utfordringen selv helt i starten med min, det snudde med en gang hun knakk koden på apportering- og sluttet å ville ha ting for seg selv, men synes det var stas å levere, og gjøre det sammen. Etter det gir hun fra seg alt hun finner. Ting hun stjeler inne, som sokker eller doruller, leverer hun også når jeg ber henne komme. Ikke noe styr eller strengt rundt det, bare tar i mot og gir henne en leke å bære på i stedet. 

"risikoen" med overnevnte er at du i årene som kommer får levert alt fra beinrester, kadaver fra fugl og fisk, søppel og what not ?. Men da spises det iallefall ikke :D 

Artig aktivisering er det også. På tur så mister jeg stadig båndet, hansken, nøkkelringen (uten nøkler til å begynne med), bæsjeposer (uten bæsj). De er så fornøyde når de kan være hjelpsomme :)

Endret av LinL
  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, LinL said:

Siden du har retriever, kan du utnytte det i det daglige ved å lære den å plukke opp/hente ting til deg. Så blir den vant til å få masse ros og god oppmerksomhet rundt å levere ting. Jeg har egentlig bare brukt å "tilfeldig" miste ting i gulvet jeg ikke er redd for, og rost når hunden plukker det opp. Sørger for at den skjønner at jeg er oppriktig glad for hjelpen ? Hvis de ikke allerede er vant til at man jager dem rundt for å få tak i ting de finner, kommer de som oftest logrende tilbake med det de har plukket. 

Har hatt samme utfordringen selv helt i starten med min, det snudde med en gang hun knakk koden på apportering- og sluttet å ville ha ting for seg selv, men synes det var stas å levere, og gjøre det sammen. Etter det gir hun fra seg alt hun finner. Ting hun stjeler inne, som sokker eller doruller, leverer hun også når jeg ber henne komme. Ikke noe styr eller strengt rundt det, bare tar i mot og gir henne en leke å bære på i stedet. 

"risikoen" med overnevnte er at du i årene som kommer får levert alt fra beinrester, kadaver fra fugl og fisk, søppel og what not ?. Men da spises det iallefall ikke :D 

Artig aktivisering er det også. På tur så mister jeg stadig båndet, hansken, nøkkelringen (uten nøkler til å begynne med), bæsjeposer (uten bæsj). De er så fornøyde når de kan være hjelpsomme :)

Det hørtes kjempekoselig ut! Skulle likt å gjøre sånn med min, for det høres helt genialt ut. Men det ligger liksom ikke helt i genene til basenjien. Jeg hadde nok hatt større hell i å lære dem å bli lommetyver, tror jeg. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Pingeling said:

Det hørtes kjempekoselig ut! Skulle likt å gjøre sånn med min, for det høres helt genialt ut. Men det ligger liksom ikke helt i genene til basenjien. Jeg hadde nok hatt større hell i å lære dem å bli lommetyver, tror jeg. ?

Veldig koselig når man får brukt hundens iboende interesser på en praktisk måte. Så må man bare huske det, når man får levert en halvråtten fugl som har liggi under snøen og kosa seg i vinter ?

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, LinL said:

Veldig koselig når man får brukt hundens iboende interesser på en praktisk måte. Så må man bare huske det, når man får levert en halvråtten fugl som har liggi under snøen og kosa seg i vinter ?

Ja, det er jo bare et tegn på at den er virkelig godt trent!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/21/2022 at 1:51 PM, Pingeling said:

Ja, det er jo bare et tegn på at den er virkelig godt trent!

Men ekkelt ?? Må alltid ha flere bæsjeposer, så jeg har noe å putte det i (hvis det er småtteri) .

 

Fikk denne levert på tur i morrest ? med litt pels og hud på.. usj. 

Screenshot_20220325-072754_Gallery.jpg

Screenshot_20220325-072750_Gallery.jpg

Endret av LinL
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...