Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Førstegangs hundeier som sikkert overtenker litt her. 

Jeg har en retriever på 4 måneder. Vi har ikke jobbet spesifikt med apport enda. Kjempefin hund på alle måter, og stor "bærevilje". Dette inkluderer også diverse søppel og greier som en valp ikke skal ha i munnen sin. Jeg har ikke noe problem med at han henter sko eller andre ting, da ber jeg han om å slippe og "bytter" gjerne med en godbit.  Men ofte ender han opp med ting i munnen som enten er farlig (plast) eller som jeg ikke rekker å se hva er før han tygger på det. F. eks når vi er ute på tissetur om kvelden og han finner noe i en busk som jeg ikke vet hva er. Da "låses" ofte kjeven og "byttehandel" fungerer dårlig. Noe ganger har jeg ikke noe å bytte med på meg heller. I disse situasjonene er jeg redd han over tid utvikler ressursforsvar. Jeg har opplevd dette hos andres hunder tidligere, og det er ikke noe jeg ønsker for min.

Om han skal til å svelge en bæsjepose eller beinrester fra en død fugl, så har jeg ikke tid til å spørre pent flere ganger før ting er i magen. 

Hva gjør dere i slike situasjoner?

Skrevet

Hunden min fant kyllingbein noen hadde slengt fra seg og vanligvis bytter jeg alltid, men i potensielt farlige situasjoner tar jeg rett og slett og åpner munnen hans og tar det ut og gir han godbit rett etterpå. Leste en plass at hvis man vanligvis bytter og hvis man bare tar ting en sjelden gang går det nok fint (og han har heller ikke utviklet ressursforsvar). Hvis han har plukket opp noe jeg ber han slippe og ikke gjør det funker det ofte å kaste godbiter et stykke unna slik at han går vekk fra det og jeg kan få han med meg videre. Anbefaler å alltid ha med godbiter, jeg bruker pølsebiter når vi er ute slik at det ofte er mer interessant enn mye annet ?

  • Like 1
Skrevet

Enig med Miv. Bytt, bytt, bytt, og i nødsituasjoner gjør du det du må. Jeg anbefaler å alltid ha bæsjeposer og godbiter i lomma på alle ytterjakker, spesielt mens hunden er valp, og du burde alltid bruke de aller beste godbitene ute.

Skrevet (endret)

Siden du har retriever, kan du utnytte det i det daglige ved å lære den å plukke opp/hente ting til deg. Så blir den vant til å få masse ros og god oppmerksomhet rundt å levere ting. Jeg har egentlig bare brukt å "tilfeldig" miste ting i gulvet jeg ikke er redd for, og rost når hunden plukker det opp. Sørger for at den skjønner at jeg er oppriktig glad for hjelpen ? Hvis de ikke allerede er vant til at man jager dem rundt for å få tak i ting de finner, kommer de som oftest logrende tilbake med det de har plukket. 

Har hatt samme utfordringen selv helt i starten med min, det snudde med en gang hun knakk koden på apportering- og sluttet å ville ha ting for seg selv, men synes det var stas å levere, og gjøre det sammen. Etter det gir hun fra seg alt hun finner. Ting hun stjeler inne, som sokker eller doruller, leverer hun også når jeg ber henne komme. Ikke noe styr eller strengt rundt det, bare tar i mot og gir henne en leke å bære på i stedet. 

"risikoen" med overnevnte er at du i årene som kommer får levert alt fra beinrester, kadaver fra fugl og fisk, søppel og what not ?. Men da spises det iallefall ikke :D 

Artig aktivisering er det også. På tur så mister jeg stadig båndet, hansken, nøkkelringen (uten nøkler til å begynne med), bæsjeposer (uten bæsj). De er så fornøyde når de kan være hjelpsomme :)

Endret av LinL
  • Haha 2
Skrevet
16 hours ago, LinL said:

Siden du har retriever, kan du utnytte det i det daglige ved å lære den å plukke opp/hente ting til deg. Så blir den vant til å få masse ros og god oppmerksomhet rundt å levere ting. Jeg har egentlig bare brukt å "tilfeldig" miste ting i gulvet jeg ikke er redd for, og rost når hunden plukker det opp. Sørger for at den skjønner at jeg er oppriktig glad for hjelpen ? Hvis de ikke allerede er vant til at man jager dem rundt for å få tak i ting de finner, kommer de som oftest logrende tilbake med det de har plukket. 

Har hatt samme utfordringen selv helt i starten med min, det snudde med en gang hun knakk koden på apportering- og sluttet å ville ha ting for seg selv, men synes det var stas å levere, og gjøre det sammen. Etter det gir hun fra seg alt hun finner. Ting hun stjeler inne, som sokker eller doruller, leverer hun også når jeg ber henne komme. Ikke noe styr eller strengt rundt det, bare tar i mot og gir henne en leke å bære på i stedet. 

"risikoen" med overnevnte er at du i årene som kommer får levert alt fra beinrester, kadaver fra fugl og fisk, søppel og what not ?. Men da spises det iallefall ikke :D 

Artig aktivisering er det også. På tur så mister jeg stadig båndet, hansken, nøkkelringen (uten nøkler til å begynne med), bæsjeposer (uten bæsj). De er så fornøyde når de kan være hjelpsomme :)

Det hørtes kjempekoselig ut! Skulle likt å gjøre sånn med min, for det høres helt genialt ut. Men det ligger liksom ikke helt i genene til basenjien. Jeg hadde nok hatt større hell i å lære dem å bli lommetyver, tror jeg. ?

Skrevet
18 hours ago, Pingeling said:

Det hørtes kjempekoselig ut! Skulle likt å gjøre sånn med min, for det høres helt genialt ut. Men det ligger liksom ikke helt i genene til basenjien. Jeg hadde nok hatt større hell i å lære dem å bli lommetyver, tror jeg. ?

Veldig koselig når man får brukt hundens iboende interesser på en praktisk måte. Så må man bare huske det, når man får levert en halvråtten fugl som har liggi under snøen og kosa seg i vinter ?

  • Haha 2
Skrevet
4 hours ago, LinL said:

Veldig koselig når man får brukt hundens iboende interesser på en praktisk måte. Så må man bare huske det, når man får levert en halvråtten fugl som har liggi under snøen og kosa seg i vinter ?

Ja, det er jo bare et tegn på at den er virkelig godt trent!

  • Like 1
Skrevet (endret)
On 3/21/2022 at 1:51 PM, Pingeling said:

Ja, det er jo bare et tegn på at den er virkelig godt trent!

Men ekkelt ?? Må alltid ha flere bæsjeposer, så jeg har noe å putte det i (hvis det er småtteri) .

 

Fikk denne levert på tur i morrest ? med litt pels og hud på.. usj. 

Screenshot_20220325-072754_Gallery.jpg

Screenshot_20220325-072750_Gallery.jpg

Endret av LinL
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...