Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, 

Førstegangs hundeier som sikkert overtenker litt her. 

Jeg har en retriever på 4 måneder. Vi har ikke jobbet spesifikt med apport enda. Kjempefin hund på alle måter, og stor "bærevilje". Dette inkluderer også diverse søppel og greier som en valp ikke skal ha i munnen sin. Jeg har ikke noe problem med at han henter sko eller andre ting, da ber jeg han om å slippe og "bytter" gjerne med en godbit.  Men ofte ender han opp med ting i munnen som enten er farlig (plast) eller som jeg ikke rekker å se hva er før han tygger på det. F. eks når vi er ute på tissetur om kvelden og han finner noe i en busk som jeg ikke vet hva er. Da "låses" ofte kjeven og "byttehandel" fungerer dårlig. Noe ganger har jeg ikke noe å bytte med på meg heller. I disse situasjonene er jeg redd han over tid utvikler ressursforsvar. Jeg har opplevd dette hos andres hunder tidligere, og det er ikke noe jeg ønsker for min.

Om han skal til å svelge en bæsjepose eller beinrester fra en død fugl, så har jeg ikke tid til å spørre pent flere ganger før ting er i magen. 

Hva gjør dere i slike situasjoner?

Skrevet

Hunden min fant kyllingbein noen hadde slengt fra seg og vanligvis bytter jeg alltid, men i potensielt farlige situasjoner tar jeg rett og slett og åpner munnen hans og tar det ut og gir han godbit rett etterpå. Leste en plass at hvis man vanligvis bytter og hvis man bare tar ting en sjelden gang går det nok fint (og han har heller ikke utviklet ressursforsvar). Hvis han har plukket opp noe jeg ber han slippe og ikke gjør det funker det ofte å kaste godbiter et stykke unna slik at han går vekk fra det og jeg kan få han med meg videre. Anbefaler å alltid ha med godbiter, jeg bruker pølsebiter når vi er ute slik at det ofte er mer interessant enn mye annet ?

  • Like 1
Skrevet

Enig med Miv. Bytt, bytt, bytt, og i nødsituasjoner gjør du det du må. Jeg anbefaler å alltid ha bæsjeposer og godbiter i lomma på alle ytterjakker, spesielt mens hunden er valp, og du burde alltid bruke de aller beste godbitene ute.

Skrevet (endret)

Siden du har retriever, kan du utnytte det i det daglige ved å lære den å plukke opp/hente ting til deg. Så blir den vant til å få masse ros og god oppmerksomhet rundt å levere ting. Jeg har egentlig bare brukt å "tilfeldig" miste ting i gulvet jeg ikke er redd for, og rost når hunden plukker det opp. Sørger for at den skjønner at jeg er oppriktig glad for hjelpen ? Hvis de ikke allerede er vant til at man jager dem rundt for å få tak i ting de finner, kommer de som oftest logrende tilbake med det de har plukket. 

Har hatt samme utfordringen selv helt i starten med min, det snudde med en gang hun knakk koden på apportering- og sluttet å ville ha ting for seg selv, men synes det var stas å levere, og gjøre det sammen. Etter det gir hun fra seg alt hun finner. Ting hun stjeler inne, som sokker eller doruller, leverer hun også når jeg ber henne komme. Ikke noe styr eller strengt rundt det, bare tar i mot og gir henne en leke å bære på i stedet. 

"risikoen" med overnevnte er at du i årene som kommer får levert alt fra beinrester, kadaver fra fugl og fisk, søppel og what not ?. Men da spises det iallefall ikke :D 

Artig aktivisering er det også. På tur så mister jeg stadig båndet, hansken, nøkkelringen (uten nøkler til å begynne med), bæsjeposer (uten bæsj). De er så fornøyde når de kan være hjelpsomme :)

Endret av LinL
  • Haha 2
Skrevet
16 hours ago, LinL said:

Siden du har retriever, kan du utnytte det i det daglige ved å lære den å plukke opp/hente ting til deg. Så blir den vant til å få masse ros og god oppmerksomhet rundt å levere ting. Jeg har egentlig bare brukt å "tilfeldig" miste ting i gulvet jeg ikke er redd for, og rost når hunden plukker det opp. Sørger for at den skjønner at jeg er oppriktig glad for hjelpen ? Hvis de ikke allerede er vant til at man jager dem rundt for å få tak i ting de finner, kommer de som oftest logrende tilbake med det de har plukket. 

Har hatt samme utfordringen selv helt i starten med min, det snudde med en gang hun knakk koden på apportering- og sluttet å ville ha ting for seg selv, men synes det var stas å levere, og gjøre det sammen. Etter det gir hun fra seg alt hun finner. Ting hun stjeler inne, som sokker eller doruller, leverer hun også når jeg ber henne komme. Ikke noe styr eller strengt rundt det, bare tar i mot og gir henne en leke å bære på i stedet. 

"risikoen" med overnevnte er at du i årene som kommer får levert alt fra beinrester, kadaver fra fugl og fisk, søppel og what not ?. Men da spises det iallefall ikke :D 

Artig aktivisering er det også. På tur så mister jeg stadig båndet, hansken, nøkkelringen (uten nøkler til å begynne med), bæsjeposer (uten bæsj). De er så fornøyde når de kan være hjelpsomme :)

Det hørtes kjempekoselig ut! Skulle likt å gjøre sånn med min, for det høres helt genialt ut. Men det ligger liksom ikke helt i genene til basenjien. Jeg hadde nok hatt større hell i å lære dem å bli lommetyver, tror jeg. ?

Skrevet
18 hours ago, Pingeling said:

Det hørtes kjempekoselig ut! Skulle likt å gjøre sånn med min, for det høres helt genialt ut. Men det ligger liksom ikke helt i genene til basenjien. Jeg hadde nok hatt større hell i å lære dem å bli lommetyver, tror jeg. ?

Veldig koselig når man får brukt hundens iboende interesser på en praktisk måte. Så må man bare huske det, når man får levert en halvråtten fugl som har liggi under snøen og kosa seg i vinter ?

  • Haha 2
Skrevet
4 hours ago, LinL said:

Veldig koselig når man får brukt hundens iboende interesser på en praktisk måte. Så må man bare huske det, når man får levert en halvråtten fugl som har liggi under snøen og kosa seg i vinter ?

Ja, det er jo bare et tegn på at den er virkelig godt trent!

  • Like 1
Skrevet (endret)
On 3/21/2022 at 1:51 PM, Pingeling said:

Ja, det er jo bare et tegn på at den er virkelig godt trent!

Men ekkelt ?? Må alltid ha flere bæsjeposer, så jeg har noe å putte det i (hvis det er småtteri) .

 

Fikk denne levert på tur i morrest ? med litt pels og hud på.. usj. 

Screenshot_20220325-072754_Gallery.jpg

Screenshot_20220325-072750_Gallery.jpg

Endret av LinL
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...