Gå til innhold
Hundesonen.no

Friske linjer med Staffordshire Bullterrier i Norge?


Recommended Posts

Skrevet

Hei. 

Vi har ingen umiddelbare planer om å skaffe oss en hund nummer 2, men både kona og jeg tenker at vi en gang ønsker oss en Staff. Problemet er jo at rasen er ihjelavlet, og vi ønsker ikke å bidra til det. 

Så det jeg lurer på, i et forsøk på å skaffe så mye info som mulig med skikkelig god tid, er om det er noen som vet med fullstendig sikkerhet om det er helt friske linjer å finne i Norge, eller om vi må se til utlandet for å finne friske Staffer? 

Vi har i dag en 2 år gammel miniatyr bullterrier, og hun har hatt sine helseutfordringer, så selv om man aldri har noen garanti ønsker vi å gjøre det vi kan for at vår neste hund skal være så frisk som overhodet mulig. 

For min del er det terrier som gjelder, hvor Bull Terrieren er en soleklar ener, tett etterfulgt av Staffen. :) 

Tenker å vente til frøkena er mer voksen og avbalansert, og til vi har skaffet oss større hus før vi begynner prosessen, men jeg tenker det er fint å starte med å samle inn det man kan av informasjon noen år i forveien. :) 

 

Takk på fohånd for eventuelle svar.

Skrevet

Det finnes nok ikke en renraset staff som ikke bærer på gener for de rasetypiske sykdommene, da forekomsten er ganske høy. HD statistikken for rasen i den finlandske klubben viser at siste 20 år er 40% av rasen er røntget, hvorav hele 61% av hundene har en HD-diagnose og kun 39% er fri. Det er svært mange staffer med allergi og andre hudproblemer, her finnes det ingen statistikk på hvor mange som er rammet, ei er det noen mulighet for å finne ut om linjene er rammet siden det ikke registreres. Dette er generelle problemer som er blitt befestet i rasen, det forekommer hos både seriøse og useriøse oppdrettere. Alle individer i en rase er ganske nært beslektet, når man har svært utbredte sykdommer betyr det at genene for sykdommene mest sannsynlig finnes i så og si hele rasen, ellers ville man ikke sett den høye forekomsten av disse lidelsene.

Jeg anbefaler ingen å kjøpe staff, oddsen for å få en syk hund er mye større enn om du kjøper en annen rase med bedre helsestatus. Hvis dere likevel vil ta sjansen, er det bedre å kjøpe hund her i Norden da vi har flere oppdrettere som helsetester både foreldredyr og hele kull, det gir et bedre bilde av linjens status. Velg en av de oppdretterne som gjør dette og har fokus på allergi og andre problemer, folk som forstår og erkjenner at rasen har utfordringer. Hvis du kommer i kontakt med noen som mener de kun avler friske hunder eller virker lite opptatt av rasetypiske sykdommer, bør dere bli svært skeptiske. Hold dere også langt unna populære farger, særlig blå (fargegenet kan i seg selv føre til noen svakheter + at det foregår mye innavl for å få fram fargen).

Utenfor Norden må du være obs på at mange ikke kan fremlegge dokumentasjon på helstetester og noen steder er det enklere å forfalske resultater. Generelt er helsetesting, fokus på sykdom og åpenhet rundt sykdom mindre vanlig andre steder i Europa, i tillegg er det mer vanlig med høyere innavlsgrader som kan innvirke mer negativt.

  • Like 3
Skrevet

Tusen takk for et meget godt og informativt svar. Har lenge hatt en mistanke om at Staff nok antagelig utgår for oss pga alle plagene, spesielt etter den siste "avsløringen" i media angående de blå hundene.

Veldig synd. De er jo så vakre og morsomme hunder.

Skrevet
On 3/15/2022 at 10:49 AM, Bullemamma said:

Tusen takk for et meget godt og informativt svar. Har lenge hatt en mistanke om at Staff nok antagelig utgår for oss pga alle plagene, spesielt etter den siste "avsløringen" i media angående de blå hundene.

Veldig synd. De er jo så vakre og morsomme hunder.

Helt klart. Hadde helsa vært bedre kunne jeg tenkt meg en slik som maskot selv, liker veldig godt lynnet på disse, men dessverre er helsen en dealbreaker. Det finnes selvfølgelig oppdrettere med mer bra å vise til enn andre, men det er ikke nok for min del.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...