Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har alltid visst at schæfere har mye helseproblemer og mange har gitt opp rasen pga det. Men jeg kjenner folk som også har friske.

Er det slik at om man passer på hvilken oppdretter man skaffer fra så går det bra?

Skrevet
7 hours ago, Janca said:

Er det slik at om man passer på hvilken oppdretter man skaffer fra så går det bra?

Nei. Når en rase er så pass sykdomsbelastet som schæfer, vil det alltid forekomme rasetypisk sykdom selv hos seriøse oppdrettere. Husk at alle individer i en rase er ganske nært beslektet, jo mer en sykdom forekommer jo færre hunder uten gener for sykdommene finnes, om det finnes noen i det hele tatt.

Noen har kanskje avlet fram færre valper med sykdom enn andre oppdrettere, men selv hos disse vil det være noen kull som er helt fri, de fleste kull har en eller annen valp med sykdom og noen kull har mange valper med sykdom. Det er som regel trenden jeg ser når jeg har tittet på raser med mye sykdom.

Å få en frisk hund fra sykdomsbelastede raser handler bare delvis om å velge linjer med lavere forekomst enn andre linjer, mye går egentlig bare på om man har flaks eller ei. Når folk gir opp en rase er det nettopp fordi valpekjøp er som lotto, selv med et bra utgangspunkt kan man være en av de uheldige. Det er mye større odds for at man blir uheldig med raser som har sykdom som er svært utbredt, enn om man kjøper en rase som er generelt friskere.

Skrevet

Man har aldri noen garanti for å få en frisk hund, uansett hva slags rase man kjøper. Men man kan få mye bedre odds om man velger etter linjer som er helsetesta og friske over en lengre periode. 

Ønsker du frisk schæfer så sjekk med raseklubben hva slags arvelige sykdommer rasen sliter mest med, og sjekk hvilke oppdrettere som tester for dette. Sjekk så helseresutater ikke bare på avlsdyr men hele slekta og linjene bakover. 

Skrevet

Vanskelig å vanskelig. Jeg har hatt to, begge med allergi. En med alvorlig allergi som til slutt førte til avliving og en med allergi som sannsynligvis kunne vært greit håndtert. Det var andre grunner til at den ikke ble så gammel. Begge ble kjøpt av (i min bok hvert fall) seriøse oppdrettere som fokuserte på helse og gemytt. Og som benyttet klinisk friske hunder i avl. Begge mine schäfere kom fra helt forskjellige linjer og begge var av brukslinjer.

HD og AD har man god kontroll på hos schäfer, og forekomsten av den typen leddlidelser er relativt liten. Det er bred enighet om å røngte schäfer, og både folk som kjøper hund som familiehund eller brukshund har for vane å røntge hundene sine. 

Allergi derimot, er en skummel jævel. Man kan ikke teste for allergi, og man kan ikke garantere at alle er ærlige i alle ledd. Dessuten finnes det jo folk som mener at bare fordi hunden ikke tåler kylling, så er jo ikke det noe problem å avle videre på. Så hunder med milde kliniske symptomer går gjerne i avl likevel, selv om de kanskje ikke burde. 

Å finne en seriøs oppdretter tar deg bare så langt. Å kjøpe hund er lotto. Schäfer er dessverre belastet med en del arvelige sykdommer, og det er helt umulig å vite hva slags lidelser den arver og i hvilken grad den vil bli belastet. Eller ikke i det hele tatt. Jeg elsker rasen og kommer til å kjøpe schäfer igjen. Kanskje tredje gangen klaffer :) Men nå har jeg en liten pause, så valget falt på en annen brukshund denne gangen.  

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Sprettballen skrev:

Vanskelig å vanskelig. Jeg har hatt to, begge med allergi. En med alvorlig allergi som til slutt førte til avliving og en med allergi som sannsynligvis kunne vært greit håndtert. Det var andre grunner til at den ikke ble så gammel. Begge ble kjøpt av (i min bok hvert fall) seriøse oppdrettere som fokuserte på helse og gemytt. Og som benyttet klinisk friske hunder i avl. Begge mine schäfere kom fra helt forskjellige linjer og begge var av brukslinjer.

HD og AD har man god kontroll på hos schäfer, og forekomsten av den typen leddlidelser er relativt liten. Det er bred enighet om å røngte schäfer, og både folk som kjøper hund som familiehund eller brukshund har for vane å røntge hundene sine. 

Allergi derimot, er en skummel jævel. Man kan ikke teste for allergi, og man kan ikke garantere at alle er ærlige i alle ledd. Dessuten finnes det jo folk som mener at bare fordi hunden ikke tåler kylling, så er jo ikke det noe problem å avle videre på. Så hunder med milde kliniske symptomer går gjerne i avl likevel, selv om de kanskje ikke burde. 

Å finne en seriøs oppdretter tar deg bare så langt. Å kjøpe hund er lotto. Schäfer er dessverre belastet med en del arvelige sykdommer, og det er helt umulig å vite hva slags lidelser den arver og i hvilken grad den vil bli belastet. Eller ikke i det hele tatt. Jeg elsker rasen og kommer til å kjøpe schäfer igjen. Kanskje tredje gangen klaffer :) Men nå har jeg en liten pause, så valget falt på en annen brukshund denne gangen.  

Takk. Ei venninne hadde schæfer når hun var liten. Jeg vet at den ble avlivet pga noe kløe. Vet du hvilken sykdom dette er?

Skrevet
28 minutter siden, Janca skrev:

Takk. Ei venninne hadde schæfer når hun var liten. Jeg vet at den ble avlivet pga noe kløe. Vet du hvilken sykdom dette er?

Det er jo veldig vanskelig å si når man ikke vet symptombildet. Men det er ikke usannsynlig at den hadde allergi. Kløe er et typisk allergisymptom.

Skrevet

Allergi er helt forj*vlig hos hund, og mye vanskeligere å behandle enn hos mennesker. Dersom hunden er allergisk mot en spesiell type mat går det sikkert bra så lenge man finner ut hva den ikke tåler, men støvmidd og lagermidd er dessverre ikke uvanlig hos hunder, og det er grusomt å leve med for hund og eier. Medisinene er alt for dårlige (og ikke spesielt billige), og det må ekstremt mye tilrettelegging og arbeid til fra eiers side. 

Noen raser er mer utsatte enn andre, men dessverre er allergi hos både mennesker og hunder (sikkert katter også) et økende problem. Det er spesielt trist for de raser som allerede har allergi sterkt i linjene, for det er vanskelig nok å avle bort fra det når problemet "kun" er arv. Når miljø kommer i tillegg, så vil det bli enda vanskeligere å finne avlsdyr uten symptomer.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...