Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har alltid visst at schæfere har mye helseproblemer og mange har gitt opp rasen pga det. Men jeg kjenner folk som også har friske.

Er det slik at om man passer på hvilken oppdretter man skaffer fra så går det bra?

Skrevet
7 hours ago, Janca said:

Er det slik at om man passer på hvilken oppdretter man skaffer fra så går det bra?

Nei. Når en rase er så pass sykdomsbelastet som schæfer, vil det alltid forekomme rasetypisk sykdom selv hos seriøse oppdrettere. Husk at alle individer i en rase er ganske nært beslektet, jo mer en sykdom forekommer jo færre hunder uten gener for sykdommene finnes, om det finnes noen i det hele tatt.

Noen har kanskje avlet fram færre valper med sykdom enn andre oppdrettere, men selv hos disse vil det være noen kull som er helt fri, de fleste kull har en eller annen valp med sykdom og noen kull har mange valper med sykdom. Det er som regel trenden jeg ser når jeg har tittet på raser med mye sykdom.

Å få en frisk hund fra sykdomsbelastede raser handler bare delvis om å velge linjer med lavere forekomst enn andre linjer, mye går egentlig bare på om man har flaks eller ei. Når folk gir opp en rase er det nettopp fordi valpekjøp er som lotto, selv med et bra utgangspunkt kan man være en av de uheldige. Det er mye større odds for at man blir uheldig med raser som har sykdom som er svært utbredt, enn om man kjøper en rase som er generelt friskere.

Skrevet

Man har aldri noen garanti for å få en frisk hund, uansett hva slags rase man kjøper. Men man kan få mye bedre odds om man velger etter linjer som er helsetesta og friske over en lengre periode. 

Ønsker du frisk schæfer så sjekk med raseklubben hva slags arvelige sykdommer rasen sliter mest med, og sjekk hvilke oppdrettere som tester for dette. Sjekk så helseresutater ikke bare på avlsdyr men hele slekta og linjene bakover. 

Skrevet

Vanskelig å vanskelig. Jeg har hatt to, begge med allergi. En med alvorlig allergi som til slutt førte til avliving og en med allergi som sannsynligvis kunne vært greit håndtert. Det var andre grunner til at den ikke ble så gammel. Begge ble kjøpt av (i min bok hvert fall) seriøse oppdrettere som fokuserte på helse og gemytt. Og som benyttet klinisk friske hunder i avl. Begge mine schäfere kom fra helt forskjellige linjer og begge var av brukslinjer.

HD og AD har man god kontroll på hos schäfer, og forekomsten av den typen leddlidelser er relativt liten. Det er bred enighet om å røngte schäfer, og både folk som kjøper hund som familiehund eller brukshund har for vane å røntge hundene sine. 

Allergi derimot, er en skummel jævel. Man kan ikke teste for allergi, og man kan ikke garantere at alle er ærlige i alle ledd. Dessuten finnes det jo folk som mener at bare fordi hunden ikke tåler kylling, så er jo ikke det noe problem å avle videre på. Så hunder med milde kliniske symptomer går gjerne i avl likevel, selv om de kanskje ikke burde. 

Å finne en seriøs oppdretter tar deg bare så langt. Å kjøpe hund er lotto. Schäfer er dessverre belastet med en del arvelige sykdommer, og det er helt umulig å vite hva slags lidelser den arver og i hvilken grad den vil bli belastet. Eller ikke i det hele tatt. Jeg elsker rasen og kommer til å kjøpe schäfer igjen. Kanskje tredje gangen klaffer :) Men nå har jeg en liten pause, så valget falt på en annen brukshund denne gangen.  

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Sprettballen skrev:

Vanskelig å vanskelig. Jeg har hatt to, begge med allergi. En med alvorlig allergi som til slutt førte til avliving og en med allergi som sannsynligvis kunne vært greit håndtert. Det var andre grunner til at den ikke ble så gammel. Begge ble kjøpt av (i min bok hvert fall) seriøse oppdrettere som fokuserte på helse og gemytt. Og som benyttet klinisk friske hunder i avl. Begge mine schäfere kom fra helt forskjellige linjer og begge var av brukslinjer.

HD og AD har man god kontroll på hos schäfer, og forekomsten av den typen leddlidelser er relativt liten. Det er bred enighet om å røngte schäfer, og både folk som kjøper hund som familiehund eller brukshund har for vane å røntge hundene sine. 

Allergi derimot, er en skummel jævel. Man kan ikke teste for allergi, og man kan ikke garantere at alle er ærlige i alle ledd. Dessuten finnes det jo folk som mener at bare fordi hunden ikke tåler kylling, så er jo ikke det noe problem å avle videre på. Så hunder med milde kliniske symptomer går gjerne i avl likevel, selv om de kanskje ikke burde. 

Å finne en seriøs oppdretter tar deg bare så langt. Å kjøpe hund er lotto. Schäfer er dessverre belastet med en del arvelige sykdommer, og det er helt umulig å vite hva slags lidelser den arver og i hvilken grad den vil bli belastet. Eller ikke i det hele tatt. Jeg elsker rasen og kommer til å kjøpe schäfer igjen. Kanskje tredje gangen klaffer :) Men nå har jeg en liten pause, så valget falt på en annen brukshund denne gangen.  

Takk. Ei venninne hadde schæfer når hun var liten. Jeg vet at den ble avlivet pga noe kløe. Vet du hvilken sykdom dette er?

Skrevet
28 minutter siden, Janca skrev:

Takk. Ei venninne hadde schæfer når hun var liten. Jeg vet at den ble avlivet pga noe kløe. Vet du hvilken sykdom dette er?

Det er jo veldig vanskelig å si når man ikke vet symptombildet. Men det er ikke usannsynlig at den hadde allergi. Kløe er et typisk allergisymptom.

Skrevet

Allergi er helt forj*vlig hos hund, og mye vanskeligere å behandle enn hos mennesker. Dersom hunden er allergisk mot en spesiell type mat går det sikkert bra så lenge man finner ut hva den ikke tåler, men støvmidd og lagermidd er dessverre ikke uvanlig hos hunder, og det er grusomt å leve med for hund og eier. Medisinene er alt for dårlige (og ikke spesielt billige), og det må ekstremt mye tilrettelegging og arbeid til fra eiers side. 

Noen raser er mer utsatte enn andre, men dessverre er allergi hos både mennesker og hunder (sikkert katter også) et økende problem. Det er spesielt trist for de raser som allerede har allergi sterkt i linjene, for det er vanskelig nok å avle bort fra det når problemet "kun" er arv. Når miljø kommer i tillegg, så vil det bli enda vanskeligere å finne avlsdyr uten symptomer.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...