Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Håper det er noen som kan gi meg noen gode råd ifht hva jeg bør gjøre videre i situasjonen jeg har havnet i.

Like før jul kom jeg til konklusjonen om at hunden min med sine adferdsproblemer og min psykiske helse ikke var en god match. Jeg bestemte meg derfor for å finne et noen som var villige til å ta godt vare på ham. (Italiensk mynde med separasjonsangst, engstelig og utrygg, mye stress etc etc. Utrolig god og snill og fungerte mye bedre etter han begynte på 20 mg Clomicalm) 

Jeg la ut annonse på Finn, hvor jeg skrev: "Han har noen adferdsvansker som bl.a separasjonangst ( kan trenes, men krever tid og tålmodighet). Utagering mot hunder ute, bjeffing, men inne går det fint. Går på Clomicalm 20 mg og bør fortsette med det. Er forsikret og ny eier må overta forsikringen. Alt av utstyr, bur, klær, dekken osv følger selvsagt med. Ny eier bør helst ha erfaring med mynder, trene 100% positivt (hundebok medfølger)"  

Jeg kom i kontakt med en dyrlege som virket seriøs og trygg på sin egen erfaring med adferdsproblemer.

Siden jeg syntes det var vanskelig å gi fra meg hunden min og være helt trygg på at jeg valgte rett ble vi enig om en låneavtale frem til sommeren hvor jeg da skulle vurdere om han var rett hjem for hunden. 

Det første jeg reagerte på var at han avsluttet clomicalmen omtrent med en gang han fikk han. Jeg syntes han burde fått tid til å venne seg til nye omgivelser og få falle til ro, ikke minst burde dyrlegen brukt tid på å bli ordentlig kjent med han før han tok den avgjørelsen.

Han har vært flink til å sende bilder og videoer og små updates, men har reagert på at alt liksom går så bra hver gang jeg spør, uten noen 

Så fikk jeg nylig en video av at hunden (jeg velger å holde det så anonymt jeg kan fordi jeg vil ikke henge ut noen) jokker på en annen hund, åpenbart fullstendig stressa hvor dyrlegen og et besøk snakker om hvor bra det er at hundene blir sosialisert og får holde på litt.

Jeg kjenner at det var dråpen som fikk begeret til å renne over.

Jeg ga beskjed på tekstmld om hva jeg mente om det og at enten må dyrlegen ta kontakt med adferdstrener og få hjelp til å forstå hvordan han skal hjelpe hunden bedre eller så må vi prate om tilbakelevering. 

Hele denne uka har han enten ikke svart i det hele tatt eller bare svart veldig kort at det ikke passet å prate, men han skulle sjekke og deretter ingen svar. Han dodger meg rett og slett.

Hunden står registrert i mitt navn, jeg har kjøpsavtalen, men han har passet, helseboka, klærne og mye av utstyret.

Jeg sendte en mld i kveld der jeg har sagt at om han ikke tar kontakt for å avtale når det passer å prate innen mandag (synes jeg er grei her) så kjører jeg nedover for å hente hunden eller tar kontakt med politiet for råd.

Hva ville dere gjort? Har låneavtalen skriflig i meldinger på Finn.no, men vi laget aldri noen kontrakt ( Idiot, I know) ?

Alle gode råd tars imot med takk.

(Noen synes kanskje at jeg overreagerer, men jeg var veldig tydelig på hva jeg ville ha for hunden min og å se han så stressa og overgira mens de rundt ler og koser seg... Ble skikkelig lei meg. Han har opplevd nok og nå har jeg feila igjen med det å finne et godt hjem til han.?)

 

Skrevet

Hva annet enn jokking har du reagert på? Det er jo spørs hvordan du fremstår om han tar det seriøst.. 

Hvis hunden har det bra ellers så hadde jeg latt gå, hvis du sliter psykisk så er ikke sikkert at det å gå rettsveien når dere ikke har ordentlig kontrakt er veien å gå, tenker på om det blir for tung belastning for deg.. 

Men vanskelig å vite. Uansett lykke til.

Skrevet
1 time siden, Ravensburger skrev:

Hva annet enn jokking har du reagert på? Det er jo spørs hvordan du fremstår om han tar det seriøst.. 

Hvis hunden har det bra ellers så hadde jeg latt gå, hvis du sliter psykisk så er ikke sikkert at det å gå rettsveien når dere ikke har ordentlig kontrakt er veien å gå, tenker på om det blir for tung belastning for deg.. 

Men vanskelig å vite. Uansett lykke til.

At han tok han av Clomicalm altfor raskt, at han ikke har greie på å jobbe med adferdsproblemer slik han sa han hadde og at hunden min ikke har det godt. Jeg kan ikke la dette gå. Jeg trenger ikke ordentlig kontrakt når jeg står registrert som eier. Da har jeg loven på min side. Jeg sliter psykisk, men å vite at den som har hunden på en låneavtale ikke behandler han godt gjør meg mye verre, så nei. Å gi slipp er fullstendig uaktuelt. Tenker jeg fremstår greit, er klar og tydelig. Jeg ønsker en dialog der vi diskuterer voksent angående tilbakelevering. Jeg hadde nok ikke reagert så kraftig på jokkingen om det ikke var en italiensk mynde, men han er så skjør og fortjener å bli forstått på riktig måte. Jeg skal heller fikse det selv da han hadde det bedre hos meg enn å la han leve et liv hos noen som åpenbart ikke forstår seg på en mynde med adferdsproblemer.

Skrevet (endret)
24 minutter siden, Thersil skrev:

At han tok han av Clomicalm altfor raskt, at han ikke har greie på å jobbe med adferdsproblemer slik han sa han hadde og at hunden min ikke har det godt. Jeg kan ikke la dette gå. Jeg trenger ikke ordentlig kontrakt når jeg står registrert som eier. Da har jeg loven på min side. Jeg sliter psykisk, men å vite at den som har hunden på en låneavtale ikke behandler han godt gjør meg mye verre, så nei. Å gi slipp er fullstendig uaktuelt. Tenker jeg fremstår greit, er klar og tydelig. Jeg ønsker en dialog der vi diskuterer voksent angående tilbakelevering. Jeg hadde nok ikke reagert så kraftig på jokkingen om det ikke var en italiensk mynde, men han er så skjør og fortjener å bli forstått på riktig måte. Jeg skal heller fikse det selv da han hadde det bedre hos meg enn å la han leve et liv hos noen som åpenbart ikke forstår seg på en mynde med adferdsproblemer.

Altså ikke det, jeg er uerfaren selv, men jeg har lært mye de siste 2 årene. Det verste er vel egentlig at jeg var dum nok til å stole på råd om å velge han, noe jeg ikke skulle gjort.

Endret av Thersil
Skrevet

Jeg skjønner at du synes det med medisinen er kjipt, men den situasjonen blir jo litt spesiell siden det er snakk om en dyrlege. Ganske naturlig at han ønsker å gjøre opp sin egen mening om hundens medisinbruk og diagnose, men siden det er snakk om en hund på utlån er jo det så klart noe dere burde diskutert.

Jeg vet ikke helt om jeg helt skjønner hva som er galt utenom det. Er det kun 1 hendelse med stress-jokking? Jeg har aldri omplassert en hund, men jeg vet hvor forskjellige vi hundeeiere arbeider. Å finne en ny eier som følger nøyaktig din oppdragelsesfilosofi vil være vanskelig, og når det er snakk om en hund med så store problemer så vil det være nærmest umulig.

Det er uansett viktig at du får snakket med dyrlegen, enten for å få pratet ut og reparert en mulig misforståelse, eller for å få hunden tilbake. Her er det lurt å være så diplomatisk som mulig uansett hvor sint du er, siden du er avhengig av godvilje fra han. Og selv om du synes at det er han som har gjort noe galt, så tror jeg også at jeg ville sagt at jeg skulle tilbakebetale for mat og forsikring i løpet av perioden. 

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Pingeling skrev:

Jeg skjønner at du synes det med medisinen er kjipt, men den situasjonen blir jo litt spesiell siden det er snakk om en dyrlege. Ganske naturlig at han ønsker å gjøre opp sin egen mening om hundens medisinbruk og diagnose, men siden det er snakk om en hund på utlån er jo det så klart noe dere burde diskutert.

Jeg vet ikke helt om jeg helt skjønner hva som er galt utenom det. Er det kun 1 hendelse med stress-jokking? Jeg har aldri omplassert en hund, men jeg vet hvor forskjellige vi hundeeiere arbeider. Å finne en ny eier som følger nøyaktig din oppdragelsesfilosofi vil være vanskelig, og når det er snakk om en hund med så store problemer så vil det være nærmest umulig.

Det er uansett viktig at du får snakket med dyrlegen, enten for å få pratet ut og reparert en mulig misforståelse, eller for å få hunden tilbake. Her er det lurt å være så diplomatisk som mulig uansett hvor sint du er, siden du er avhengig av godvilje fra han. Og selv om du synes at det er han som har gjort noe galt, så tror jeg også at jeg ville sagt at jeg skulle tilbakebetale for mat og forsikring i løpet av perioden. 

Det er ikke stressjokkingen i seg selv som er problemet, men holdningen til stressjokkingen. Jeg forstår at det er rimelig spesielt siden det er en dyrlege, det er jo også en av grunnene til at jeg valgte å stole på han. Men han har aldri eid en mynde før og det at han og besøket lo og koste seg og synes det var flott at hunden stressjokket og kalte det sosialisering er det som får meg til å steile. Forventer ikke at ny eier har nøyaktig samme strategi som meg, men jeg forventer at vedkommende forstår hva stressjokking er og ikke synes det er greit. Jeg forventer at en dyrlege setter seg inn i og leser seg opp på mynder og hva en mynde trenger.

Tilbakebetaling av mat har jeg null problemer med å gjøre, forsikring er ikke nødvendig da jeg var dum nok til å bli overtalt til å si den opp siden han hadde sin egen forsikringsordning. 

Uansett, takk for gode råd. 

Skrevet
12 hours ago, Thersil said:

Det er ikke stressjokkingen i seg selv som er problemet, men holdningen til stressjokkingen. Jeg forstår at det er rimelig spesielt siden det er en dyrlege, det er jo også en av grunnene til at jeg valgte å stole på han. Men han har aldri eid en mynde før og det at han og besøket lo og koste seg og synes det var flott at hunden stressjokket og kalte det sosialisering er det som får meg til å steile. Forventer ikke at ny eier har nøyaktig samme strategi som meg, men jeg forventer at vedkommende forstår hva stressjokking er og ikke synes det er greit. Jeg forventer at en dyrlege setter seg inn i og leser seg opp på mynder og hva en mynde trenger.

 

Jeg skjønner det. Dessverre er forståelsen for hva jokking faktisk kommer av ganske så lav, selv hos erfarne hundefolk. Finnes mange som tenker "så flott at den usikre hunden dominerer enn annen!"

Men det kan også være et litt uheldig klipp hvor dyrlegen rett og slett mener at hundene bare må bli kjent med hverandre, og at jokkingen går over. Det er jo ikke uvanlig at hunder stressjokker fordi de blir midlertidig gira, og at det går over så snart nyhetens interesse minsker og de blir trygg på situasjonen.

Uansett så håper jeg det ordner seg for dere! 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
5 timer siden, Pingeling skrev:

Jeg skjønner det. Dessverre er forståelsen for hva jokking faktisk kommer av ganske så lav, selv hos erfarne hundefolk. Finnes mange som tenker "så flott at den usikre hunden dominerer enn annen!"

Men det kan også være et litt uheldig klipp hvor dyrlegen rett og slett mener at hundene bare må bli kjent med hverandre, og at jokkingen går over. Det er jo ikke uvanlig at hunder stressjokker fordi de blir midlertidig gira, og at det går over så snart nyhetens interesse minsker og de blir trygg på situasjonen.

Uansett så håper jeg det ordner seg for dere! 

Jeg snakket med han på tlf nylig og da kom det frem at han mente at hunden var dominant og dominerte den andre. At han testet grenser osv.. Så ja..  Er ingen ekspert, men jeg stoler på Emma Garlant/hunomhund jeg. Ja vi får se hvordan dette utspiller seg. Og takk.

Skrevet

Atferd er ikke en veldig stor del av veterinærutdannelsen, så jeg hadde ikke forventet at en veterinær nødvendigvis har så mye kunnskap om akkurat det. At hunden ble tatt så brått av Clomicalm derimot synes jeg høres veldig spesielt ut. Min hund har også gått på Clomicalm, og det er noe som skal trappes ned veldig gradvis. Dette burde absolutt en veterinær vite.

Skrevet
3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Atferd er ikke en veldig stor del av veterinærutdannelsen, så jeg hadde ikke forventet at en veterinær nødvendigvis har så mye kunnskap om akkurat det. At hunden ble tatt så brått av Clomicalm derimot synes jeg høres veldig spesielt ut. Min hund har også gått på Clomicalm, og det er noe som skal trappes ned veldig gradvis. Dette burde absolutt en veterinær vite.

Nei helt tydelig ikke. Han faller inn i kategorien arrogant mann som tror han har peiling. Takk, ja jeg synes det er helt på jordet selv. 

Skrevet
On 2/20/2022 at 4:50 AM, Thersil said:

Jeg snakket med han på tlf nylig og da kom det frem at han mente at hunden var dominant og dominerte den andre. At han testet grenser osv.. Så ja..  Er ingen ekspert, men jeg stoler på Emma Garlant/hunomhund jeg. Ja vi får se hvordan dette utspiller seg. Og takk.

Æsj, jeg HATER den myten. Alt skal forenkles til alpha-tull. Jeg fatter ikke at folk er så dårlig til å lese sin egen hunds ansiktsuttrykk og kroppspråk at de tror en usikker, stresset hund som ikke får til å "snakke" med andre hunder er en tøffing. 

Er du fast bestemt på å få hjem hunden? Det er veldig trist hvis det gjør helsen din dårligere. Utrolig vanskelig situasjon, hele greia. Men du må for all del ikke føle at du har feilet hunden, som du skrev i starten. Det høres ut som du har vært et veldig godt hjem for han, og du har han tross alt på "utlån" for å ta forholdsregler og passe på at han kommer til rett hjem. Ingen av oss er tankelesere, og du kunne ikke forutse dette.

  • 5 months later...
Skrevet

Leit å høre. Du har forsøkt å gjøre det beste for hunden din. 

Det viktigste er at hunden får ro slik at den ikke er stresset. Ville forsøkt å lære den f. eks kommandoen sitt og gitt godbit. Hver gang han skal til å jokke så ville jeg ha bedt den om å sitte og gitt godbit. Da vil den etterhvert slutte, men det trengs ro og tålmodighet. Det er mulig at vet prøver å lære den opp og det tar jo tid. Ville forsøkt å oppklare slik at det ikke er missforståelser mellom dere og evt ta den hjem om det er nødvendig. 

Lykke til 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...