Gå til innhold
Hundesonen.no

Har virkelig Border Collie SÅ høyere krav til aktivitet sammelignet med andre raser?


tm10080
 Share

Recommended Posts

En gjenganger er at å skaffe seg Border Collie som familiehund, eller viss man har vanlig 8-4 jobb, er det nærmest dyremishandling og garantert til å føre til en hund med adferdsproblemer. Når har jeg hatt BC gjennom hele oppveksten, tidvis hatt ansvar for flere om gangen. Har nå en tispe alene. Alle disse hundende har blitt brukt til gjeting, men ikke en gang på ukentlig basis. Alle har primært vært familiehunder som har vært alene noen arbeidsdager. En god del dager har de heller ikke fått mer trim enn typ 1,5 time tur samt litt lek, kos og hverdagslydighet. Alle var greit dresserte, noen ordentlige lydige. Ingen av dem har hatt det jeg vil kalle for adferdproblemer. Den eneste av dem som jeg vil si har fått en god dose hjernetrim og trening hver uke er tispen jeg har nå. Det merkes jo på at hun er hakket mer lydig, men som sagt bar heller ikke de andre hundene preg av å være understimulerte eller stresset. Tispa jeg har idag har også dager hvor det ikke blir stort mer enn 1 time trim. Da ligger hun stort sett å slumrer i sengen sin. Pga sykdom har hun ikke fått stort mer enn 20 min idag. Ingen vandringer el mas av den grunn. Har ikke mye erfaring med andre raser, men kan liksom ikke tenke meg andre brukshunder krever så mye mindre enn dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"En god del dager har de heller ikke fått mer trim enn typ 1,5 time tur samt litt lek, kos og hverdagslydighet".
Utfordringen er kanskje at for noen er dette de aktive dagene for hunden, så får den mindre ellers. Da kan en aktiv+ hund bli vel mye. Høres ut som dine har fått ganske mye, det ligger vel bra med trening bak en god gjeterhund? Jeg tenker at hunder som får "kontoen" sin fylt opp til vanlig, tåler flere "late" dager som voksne :). Det er vel understimulering over tid som kan bli en utfordring.  

Statistikken, antall bc og bc-blandinger i folks hjem, viser vel at en BC kan fungere fint i et "vanlig" hjem også :)  Kommer an på hvor mye folk er sammen med hunden. Det er jo mye mentale utfordringer i å henge med en barnefamilie til lekeparken, friidrett, fotball, håndball osv. 

Jeg har ikke hatt BC selv (i mer enn 3 måneder ?), så kan ikke uttale meg om dem. Kjente ei tispe som bodde hos et eldre ektepar som ikke fikk mer enn et par turer i uka, men gikk løs på gården. Hun var tykk og litt rar, men gjorde aldri noe galt. Var en fin hund som hadde tilpasset seg sin tilværelse.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei. Som rase krever den nok ikke mer enn andre brukshunder, men den krever mye mer enn selskapshunder. 

"En god del dager har de heller ikke fått mer trim enn typ 1,5 time tur samt litt lek, kos og hverdagslydighet."

Det der er MYE mer enn hva de fleste familiehunder får. Det mange som går 1 time max om hverdagene, og litt mer i helgene. Og det er absolutt ikke alle voksne hunder som driver med litt hverdagslydighet til vanlig.

Og da er spørsmålet: kan en BC bli en god hund med 30-60 min tur hver dag? Og svaret er ja. I USA er det veldig mange hunder som ikke engang får tur, som bare løper litt i hagen. De fleste blir gode, glade familiehunder likevel, fordi hunder er ekstremt tilpasningsdyktige. Men en del individer får adferdsproblemer når behovene deres ikke blir dekket.

Jeg tenker at når vi snakker om aktivitetsbehov, så handler det om å holde kroppen i god form og stimulere hjernen til hunden, ikke å unngå adferdsproblemer. Jeg ser på BC som ekstra krevende på grunn av kombinasjonen meget intelligent/førerorientert. For å stimulere en BC mentalt så kreves det mer innsats enn hos mange andre raser. Personlig synes jeg at tur er mye enklere enn mentaltrening.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie har jo ligget på toppen av lista over Norges mest populære rasehunder i flere år nå, kan det tenkes at man hører om så "mange" med atferdsproblemer rett og slett fordi det er veldig mange av de?

På topp 25-lista til NKK for 2021 er det vel nesten bare Schæfer som kan måle seg med Border collie i hva de trenger av mental stimuli, mange av de andre på lista er jakt- og selskapshunder som oppleves/er mindre krevende. Så kanskje en kombinasjon - de er mer krevende enn en gjennomsnittlig selskapshund, og samtidig er det mange av de så det blir veldig synlig at det finnes BCer med atferdsproblemer, selv om det prosentmessig kanskje ikke utgjør noen større andel enn på en annen rase. 

Ingen forskning til grunn for dette altså, bare mine egne tanker ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...